La oss lese i Rom 3,25: «Ham (Jesus) stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort»

Porten ble stengt

Dåren sier at der er ingen Gud. Moderne filosofi bortforklarer Gud. Moderne teologi omtolker Gud. Og hvem av oss kjenner ikke lysten til á få Gud til å passe inn i vår egen religiøse tankegang. Gud skal «brukes» til et bestemt mål som vi har satt oss. Vi vil dra nytte av ham. Men la oss spørre: Er Gud hellig for oss i heimen, på arbeidsplassen, hellig nâr vi kommer sammen til samlinger i Jesu navn?

Slå opp i 1 Mos 3,24 og se at Edens hage ble stengt for oss. Gud drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.

Guds kjeruber, Guds engler, voktet veien til livets tre. Paradis ble stengt for oss. Samfunnet med Gud ble ødelagt, du mistet gudsbildet slik det beskrives ved rettferdighet, hellighet og visdom. Les 1 Mos 3 og se hva syndefallet førte med seg av frykt overfor den hellige Gud.

Det store stedet

Men den gode Gud elsket deg og ville åpne porten inn til paradis for deg. Gud satte sin egen Sønn mellom kjerubene, der det luende sverd svinger, der den hellige Gud åpenbarer seg i sin hellighet og vrede over all synd. Nettopp der satte Gud sin egen Sønn Jesus Kristus. Den som tror på ham får slippe forbi Guds hellighets kjeruber - inn i himmelen - inn i det Paradis som vi mistet.

Der mellom kjerubene har du altså «det store stedet», nettopp der skjedde det noe avgjørende i historien - en gang for alle. Her, mellom kjerubene er det sted der Gud satte en nådens trone, en nådestol. Som Origenes har sagt: «Du ser at Jesus er både nådestolen og ypperstepresten og det offer som frembæres for folket»

Gud befalte Israelsfolket å lage et telt, et tabernakel. I det aller helligste i tabernaklet skulle kjerubene, englene, dekke over dette sted, denne nådetrone. Du kan lese om dette i 2 Mos kap 25 og kap 37. I teltet, tabernaklet, inne i det aller helligste rommet skulle paktens ark stä. I denne ark, eller kiste, lå det to tavler, paktens tavler. Med sin egen hånd hadde Gud skrevet de 10 bud på disse tavlene.

Over arka var nådestolen, det store sted, soningsstedet. Denne ordning over paktens ark er da et nådens sted. Der vil Gud møte folket. Du hørte om kjerubene i 1 Mos 3,24. Se den røde tråd fram til 2 Mosebok 25 og 37. Der skal være to kjeruber av rent gull, de skal settes ved begge endene av nådestolen, de skal dekke over nådestolen med vingene sine. Det store stedet er da mellom disse kjerubene: «Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er over vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg.» Se videre på noen andre ord: I 3 Mos 16 hører vi om ypperstepresten som på den store forsoningsdagen gikk inn i det aller helligste og stenket blodet på nådetolen. Guds ark er kalt med navnet, Herrens, hærskarenes Guds navn, han som troner på kjerubene (2 Sam 6,2 flg). I Salrne 80,2 hører vi det er sagt slik: «Du som troner over kjerubene - åpenbar deg i herlighet»

Jesus er nådestolen

Alle har syndet og mistet ære for Gud, det er samme ord som benyttes om herlighet: vi mistet ære (herlighet) for Gud, det vil si at vi mistet gudsbildet (Rom 8,23). Vi har ingenting å vise til fremfor den hellige Gud - til vår egen frelse. Men nå har Gud selv åpenbart sin herlighet og ære. I Jesu Kristi død på Golgata har Gud åpenbart sin herlighet. Slik er Jesus nådestedet, nådestolen. Der taler Gud med oss. Den som tror på Jesus skal bli frelst.

Gud stilte Jesus frem som nådestolen til å dekke over all den anklage som Guds hellige bud fører over oss. Ser du dette? Har du fått feste ditt blikk på Jesus? Han utslettet skyldbrevet (de to lovtavlene i paktens ark som Gud hadde skrevet budene på) mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset (Kol 2,14). Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss (2 Kor 5,21). Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss (Gal 3,13).

Gud gjorde Jesus til din synd, til ditt skyldbrev, til den forbannelse du og jeg fortjente under Guds dom og vrede. Det skjedde da Gud stilte Jesus frem mellom kjerubene, stilte han frem der Guds luende sverd er, der han møtte den hellige Gud. Gud stilte ham frem som ypperstepresten, sonofferet og som nådestolen. Slik stiller da Gud selv Jesus frem i hans blod til oppfyllelse av alt det han selv hadde gitt befaling om i det aller helligste i tabernaklet. Guds luende sverd rammet Jesus. Hans lydighet dekker over alt det Gud krever av oss.

Veien tilbake til Edens hage er åpnet av Gud selv. Himmelporten står åpen. «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen» (Ap 3,8).

Jesus gikk inn i himmelen

Også i Heb 9 ser du Jesus som nådestol og offer som oppfyllelse av den ordning Gud hadde gitt som en skygge og et forbilde da han ga befaling om tabernaklet og det aller helligste. La oss se på et par vers: »...hvor meget mer skal da Kristi blod, han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer, rense vår samvittighet fra døde gerninger så vi kan tjene den levende Gud.» Og videre i vers 24: «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.«

«En port til himlen åpen står, der Jesu kors nå tindrer», synger vi. Men korset er tomt. Gjerningen er fullført. Hele Jesu lovoppfyllelse gjelder for den hellige Gud i himmelen. Det forlik som er gjort i Kristus gjelder for Guds åsyn, i ditt sted. Gud ser Jesus som nådestolen, der gjelder overdekking og soning ved Jesu blod for alle mine synder. Tenk, det skal jeg få stole på i alle stormer som raser både i meg og omkring meg.

Blodet gjelder

Da Israelsfolket skulle frelses ut fra Egypten, befalte Gud dem å slakte påskelammet (2 Mos 12). Av blodet skulle de stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de åt lammet (v 7). Guds dom og vrede over Egypt ville komme. Men til Israelsfolket sa Gud: «Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet vil jeg gå dere forbi» (v 13). I 1 Kor 5,7 står det: «...for vårt påskelam er slaktet; Kristus.»

Er du innenfor der blodet gjelder? Følelsene kunne være ulike hos israelittene inne i husene da Guds vrede gikk forbi. Slik i dag også: Noen kan kjenne seg sterke, andre svake. Noen har gode følelser, andre sliter med sitt følelsesliv. Men det avgjørende er å være i Kristus - at han gjelder for deg fremfor Guds hellige åsyn. Og Gud ser Jesus som nådestolen. Han ser Kristi dyre blod som ble gitt til soning for dine synder. Der er ingen fordømmelse over den som er i Kristus. Du anklages av alt det onde som er i deg. Det kan være fall i synd, og så ganske umulig å få tro at der er tilgivelse. Kan jeg få komme tilbake til Jesus slik jeg har det nå? Du kjenner på den onde rot i ditt hjerte. Det er som det bare tiltar og vokser. Du forstår ikke hvordan dette skal gå. Kom i dag til Jesus - Guds nådestol. Ingen synd er så stor, intet fall er så dypt at du ikke skal få komme med det til Jesus, for han ble straffet for det alt. Dine synder er tilgitt. Gå heim og synd ikke mer.

«Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød» (1 Kor 5,8). I

(((Norvald Yri - Bibelsk Tro nr 2 1993 - Shafan 18-03-23)