Kjære leser: I dag skal vi stanse for Romerbrevet 3,21- 5,21. Det er jo et langt og innholdsrikt avsnitt, men vi vil prøve å se på de store sannheter Guds Ord her gir oss. Og så er det vår bønn at du må få se at frelsen og rettferdigheten er din!

Alt er ferdig i Jesus

Det første jeg gjerne vil du skal se, er dette at Gud har ordnet hele frelsen for deg i Jesus. Er ikke det stort? Du har kanskje kjempet og strevet lenge med å finne sikker grunn under din kristenstand. Du hører så mange røster som sier at det ene eller det andre er nødvendig, du må ha noe mer osv. Men se nå hva Gud sier. I påskenummeret stanset vi ved Rom 3,25: «Ham (Jesus) stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen for å vise sin rettferdighet» «Nådestolen» var «det store stedet» «over paktarken i det aller helligste i tabernaklet (se 2 Mos 25 og 3 Mos 16). Gud selv hadde gitt befaling om dette sted, denne innretning over paktarken der ypperstepresten stenket soningsblod. Ser du hvordan Gud selv på forhånd i den gammeltestamentlige lovordning peker framover til Jesus som nådestolen? Du ser Jesus som nådestolen på korset. Du ser hans hellige og rene blod som er gitt og som gjør at Guds nådige og velbehagelige øyne hviler akkurat der. Du ser Lammet som er slaktet og står som din mellommann, din yppersteprest.

Se videre på avsnittet i Rom 5,6-11. Her omtales du og jeg som skrøpelige, ugudelige i oss selv, syndere, fiender. Det er ingen ære til oss. Frelsens grunn ligger ikke i oss, men i Kristus.

Kristus døde for deg, du som i deg selv er ugudelig, ja, en fiende av Gud i ditt gamle hjerte og i ditt syndige vesen. Her får du se inn i Guds forunderlige kjærlighet: Kristus døde for oss mens vi enda var syndere. Jesu blod renser fra vreden, den evige dom og fortapelsen. Bare ved Kristus kunne Gud forlike seg med oss, ja han var i Kristus og forlikte oss med seg selv (2 Kor 5). Har du tenkt på det? Den hellige og rettferdige Gud, ja, den straffende Gud av all synd, møtte seg selv i Kristus. Guds egen Sønn ble gjort til vårt skyldbrev framfor Gud (2 Kor 5,21; Gal 3,13; Kol 2,15 flg.).

Det tredje vi vil peke på i denne sammenheng er dette at Jesus var den eneste som helt og fullt var lydig mot Gud (se Rom 5,12-21). «Den enes lydighet» (Rom 5,19). Hvordan står det til med din sanne lydighet overfor Gud? Igjen og igjen kjenner du på dommen og anklagen i ditt hjerte: Nå var jeg ulydig igjen. Det er så mye som står Gud i mot i meg og ved meg. Ja, slik er det. Din ulydighet kan merkes på alle områder i ditt liv, indre og ytre, usynlig og synlig. Helt fra syndefallets dag er ulydighet mot Gud og hans vilje et kjermemerke på mennesket. De ti Guds bud har gjort dette enda tydeligere. Alt hos deg blir stengt inn under synd og skyld (Gal 3,22). Å bryte ett av Guds bud betyr å bryte alle bud. Du er skyldig i alle. Se på Jesu tale i Bergpreika (Matt 5~7). Her ser du at vi er alle skyldige til den evige fortapelse når vi prøves på Guds bud og hans hellighet. Se også Matt 19 om Jesu samtale med den rike unge mann og med sine disipler. Ingen kan skaffe seg en lydighet fra seg selv som Gud godtar. Nei, det er umulig for mennesket.

Men se nå: Jesus var lydíg! Hele hans liv her på jord var et liv i lydighet. Han var lydig som sant menneske, uten synd. Han døde for deg og stod opp igjen til din rettferdiggjørelse (Rom 4,25).

Se nøye på hele avsnittet i Rom 5,12-21. Se hva som står om Jesus som den siste Adam (sml. 1 Kor 15,45). Han er den store nådegaven som ble gitt til frifinnelse for deg. Han er din store rikdom som består i nåde og rettferdighet for Gud. Hans rettferdige gjerning er nok for at du og alle mermesker i hele verden kan få frelse og tilgivelse for all synd. Se på hans lydighet! Han var lydig som barn, ungdom og mann, og han elsket Gud og nesten med en fullkommen kjærlighet. Bare Jesu Kristi kjærlighet og barmhjertighet oppfylte Guds hellige vilje og bud på alle punkter. Les avsnittet i Luk 10,25-37 om den barmhjertige samaritan, Jesus selv. Se på hans kjærlighet og miskunnhet som i fullkommen lydighet bøyde seg ned til oss som var bundet i syndens og mørkets makt, vi som var falt blant røvere.

Kristi rettferdighet er din ved tro

Og nâ kommer vi til det neste som jeg vil du skal merke deg: Jesu Kristi lydighetsgjerning blir tilregnet deg, du som rekker ut din tomme hånd og sier: Takk, Jesus, for din lydighet i mitt sted! Tenk på denne store sak og les igjennom dette avsnittet igjen. Begynn med Rom 8,21- 31 og se på kap. 4 og 5. Å hvor trett jeg kan bli av å lete etter noe i meg selv som jeg vil ha å vise til overfor Gud. Men erfaringen ut fra Guds Ord sier at alt hos meg er dømt, loven avslører min skyld og dødens vesen i meg. Du skal få se Jesus og hans rettferdighet. Se på troens folk som ikke hadde gjeminger (Hebr 11). Slik var det í den gamle pakts tid, slik er det i den nye pakt. Mosebøkene, profetbøkene og de andre skrifter i GT vitner om Guds rettferdighet ved tro. Ingen ble frelst ved lovgjerninger i den gamle pakt, men ved å tro på Guds løfter om frelse.

I Rom 4 hører vi om Abraham og Sara. Vi hører om David. Vi kunne lett tenke slik at Abraham ble frelst ved sin egen lydighet mot Gud. Men slik er det ikke. Han ble frelst ved tro. Slik fikk han frelse og rettferdighet for Gud.

Abraham og Sara var gamle og kunne ikke få barn. Bibelen fører dette videre til å vise oss at frelsen er umulig for mennesket. Vi skal tenke på at vårt syndige kjød er slik at det kan ikke gi sant åndelig liv. Abraham forsøkte seg ut fra kjød. Han gikk til trellkviimen for å få en sønn. Han fikk en sønn, men det var en som var født etter kjødet, ikke etter ånden. Guds vilje var å undervise oss om at løftet om frelse gjelder der mennesker står uten håp. Merk deg dette. Du ser på deg selv og dine egne åndelige evner, og du finner ingen grunn til at du skal få frelse. Nettopp. Slik er det. Det er umulig for oss mennesker. Men for Gud er det mulig. Han gjorde det som skulle til da han ofret Jesus Kristus for våre synder.

I Rom 4 finner vi ordet «tilregnet» mange ganger. Abraham ble tilregnet Guds rettferdighet ved tro. Han kjente at han var uten håp, men satte sin lit til Guds løfter: «Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han og mektig til å gjøre» (Rom 4,21).

Det var ikke annerledes med David. Se Salme 32 og avsnittet i Rom 4,6 flg. David taler om rettferdighet for Gud uten gjerninger. Den er salig som står i et slikt forhold til Gud. Ja, sier du, men jeg kjenner så lite salighet i mitt sinn og hjerte, så lite lovsang og takk. Kjære leser: Se nøye på det som står om å være salig. Det er å være i en tilstand. Gode, salige følelser får vi fra tid til tid. Vi kjenner oss følbart velsignet av Gud og takker ham for det. Men la oss ikke glemme hva Gud sier om vår salighet. I v. 7 står det slik: «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult»

Det er noe som har skjedd. Gud har satt deg inn i den salige tilstand ved at han tilga deg alle dine synder. Du ble tilregnet Kristi fullkomne lydighet og rettferdighet. Slik ble du tilgitt alle dine overtredelser. Du fikk rettferdigheten uten at du selv hadde gjerninger å vise til.

Dine synder er skjult. Kan det være sant? Mine synder? Ja, for Jesu blod dekker over all min synd og skyld for Guds åsyn. Guds vrede og forbannelse rammet Jesus for min synd. Jeg tror på Jesus og at hans hellige blod skjuler min synd.

«Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd» (Rom 4,8). Slik leser vi i Salme 32 og i Rom 4. Ditt gamle hjerte anklager deg. Det samme gjør Djevelen og verden. Kanskje er det noen av dine gode vermer som også anklager deg. Det avgjørende er likevel hva Herren, Gud selv i himmelen sier om deg.

Du, en ugudelig en i deg selv, du tror på Jesus. Dermed har han gitt deg sin egen rettferdighet. Gud kan ikke tilregne deg synden. Jeg er kommet så kort i helliggiørelsen og i gode gjerninger, sier du. Det er så mye som jeg kjemper med som kristen. Mitt hjerte er så vanskelig. Og så er det noen som forteller meg at slik kan jeg ikke ha det, om jeg skal være en rett kristen.

Herren sier likevel at du er salig, du som tror på Jesus, og hva mer kan du ønske deg? Du skal få hvile i hans nåde. Han tilregner deg ikke synden som bor i deg.

Hva har jeg så ä rose meg av (Rom 3,27 flg.)? Min ros er utelukket. Og godt er det, for dersom jeg måtte ha noe mer enn Jesu Kristi frelse framfor Gud, så ville jeg likevel gå fortapt, da alt hos meg er smittet av synden. Nei, min frelse og min rettferdighet er ved tro alene (V. 28). Ved denne tro har jeg også Jesu Kristi oppfyllelse av Guds hellige lov. Ved denne tro blir det stadfestet at Jesus har ordnet alt - i vårt sted. Prisen og æren tilhører vår Herre og vår Gud.

(Forts. neste nr.)

(Norvald Yri  - Bibelsk Tro nr 3 1993  - Shafan 24-03-23)