Det er karakteristisk hva jødene spør om som svar på Jesu ord om å arbeide for den mat som forgår:

Hva skal vi gjøre? Slik spør mange i dag óg: Hvilke gjerninger skal vi gjøre?
Så snart Jesus taler om at vi skal sette alt inn på å få det Gud gir, går våre tanker til Sinai. Til loven.

Men la oss ta spørsmålet opp! Hvilke gjerninger krever Gud av oss? Ingen! Han vil bare gi. Og gi alt:
Men det er allikevel ett vilkår: Å tro Jesus! Han er livets brød. Men dette brød må etes. Det må tilegnes av deg og meg. Og det skjer ved tro. Jesus bruker ete og drikke som billedlige uttrykk for det å tro.

Tror du på Jesus? Vil du tro på ham?
Her er dem som svarer: Jeg kan ikke tro! Jeg har prøvd, men det er umulig for meg. Om Gud bare ville gi meg et tegn, gi meg noe håndgripelig!

Her svarer Guds ord: Det kommer ikke saken ved, om du kan tro eller ikke. Spørsmålet er om du vil. Eller for å si det på en annen måte: Har du fått bruk for Jesus? Har du fått bruk for syndenes forlatelse?
Har du ikke det, da kommer det av at du enda ikke har fått se sant på deg selv.

Da kan det ikke hjelpe deg med all verdens tegn. Ja, om Jesus møtte deg legemlig og talte til deg, hjalp det ikke. Der en ikke tror Jesu ord, hjelper intet annet!
Det du trenger er å omvende deg! Du må slutte å trekke deg unna, når Jesus taler til samvittigheten. Det er her du sitter fast. Du vil ikke ha sannheten om deg selv og ditt forhold til Gud frem for din samvittighet!

Har du derimot fått bruk for Jesus, så du sier: Det er intet i verden jeg trenger som Jesus og syndenes forlatelse hos ham, men jeg kan ikke tro! - Da svarer Guds ord: La hele spørsmålet om troen fare og kom til Jesus uten å få det til å tro. Kom til Jesus nettopp med det at du ikke kan tro, ja, nettopp fordi du ikke kan tro!

Jamen, Jesus sier jo jeg må ha tro? Det underlige er - og det høres som en selvmotsigelse - at den som ikke kan tro, men allikevel vender seg til Jesus som han er, han tror!
Du misforstår ganske hva troen er. Du tenker på noe som har med din forstand å gjøre, når du tenker på troen. Du kan ikke fatte og forstå hva du leser i ordet og hva du hører mange kristne vitner om. Men du innser at du har bruk for Jesus.

Du trenger være klar over at her er det ikke spørsmål om hva du får inn i din forstand, men om ditt hjerteforhold til Herren! (Rom. 10, 11--13.)
Og hører du ikke hva Jesus sier om troen i ordet her? Jeg er livsens brød, den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste. Å komme til ham og å tro på ham, er den ene og samme ting! Du skal også merke at det heter å tro på, ikke tro om. Her er spørsmålet om et tillitsforhold. Det er ganske enkelt spørsmål om du har tatt din tilflukt til ham! Har du det? Da tror du! Da er du frelst!

Men hvorfor får jeg ikke fred? spør du. Fordi du ser på deg selv i steden for på ham som du tar din tilflukt til! Det er ikke din tro som skal gi deg fred, men det at du stoler på hva han sier deg: Dine synder er deg forlatt!

Ved å høre og tro syndenes forlatelse fikk de fred som kom til Jesus mens han var her på jorden. Slik får menneskene fred i dag også.

Alle som tror på Jesus, vil jeg minne om hva det ligger i det at Jesus kaller seg lvets brød. Det må. etes hver dag! Den som tror på ham, eier ham! «Den som tror på Sønnen, har evig liv.»

Skal vi så la Ordet få oss til å sette alt inn på å eie ham? Og, skal vi arbeide for ham, sette alt inn på evangeliet? Er vi villige til det? Da skal Guds rike ennå ha en fremtid iblant oss! For Jesus -- og han alene -- er livets brød! Og han er nok! Han er alt vi trenger til liv og gudsfrykt!

(Afsnit fra  LIVETS BRØD af ØIVIND ANDERSEN - GRY FORLAG 1966  -Shafan 03-06-223)