NORVALD YRI - Bibelsk Tro nr. 4 1993

Døpt til død og til nytt liv (Rom 6,1-11)

«Den som tror og blir døpt, skal bli frelst», står det i Mark 16,16. Gud tilbyr deg sin usynlige nåde både ved Ordet sammen med vannet (dåpen) og ved Ordet alene (Tit 3,4-8, 1 Pet 1,20- 25). Den kristne dåp som Jesus innstiftet etter sin oppstandelse er paktstegnet i den gamle.

I Ap 2,38 står det slik: «Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ands gave.» Omvendelse er å få et nytt sinn. Dette skjer ved at Guds Ord (evangeliet) skaper tro på Jesus. Den som er omvendt og døpt, får forlatelse for alle sine synder. Og den som har fått forlatelse for sine synder, har også fått den Hellige Ånd; han eller hun er åndsdøpt (1 Kor 12,13). Åndsdøpt er da den som er født på ny. Bibelen taler også om å bli fylt av Ånden. Åndsfylde er noe som skal skje igjen og igjen hos den troende ved Guds Ord (Ef 5,18, Kol 3,16 ?g.). Ándsfylde skjer også når Gud ser det nødvendig å utruste sine til spesielle oppgaver, en troende kan være i særlige vanskeligheter osv.

Noen sier at små barn skal ikke døpes. Til det svarer vi at også de små barn er syndige mennesker med arvesynd. Dessuten forstår vi dåpen som «et synlig evangelium» som Gud selv tilbyr oss. For det tredje er dåpen paktstegnet slik omskjærelsen var det i gammeltestamentlig tid. Guttebarn åtte dager gamle ble omskåret. For det fjerde sa Jesus: Gjør alle folkeslag til disipler (Matt 28,19). Vi hører ingenting om at barna ikke kunne bli døpt. Videre leser vi om Lydia og de som tilhørte henne: Alle ble døpt. Fangevokteren ble døpt med alle sine (Ap 16,15 og 33). De små barna må få lære om Jesus når de vokser opp.

Her i Rom 6,1-11 blir det sterkt understreket at den som er døpt til Jesus og tror på ham, står i et døds- og livssamfunn med ham. Han tok på seg ditt gamle menneske og gikk i døden for deg. Dåpen minner deg om at du er død med Jesus. Her kan du tenke på dåp som hel og full neddykking (det samme som sprinklingen skal symbolisere). Men du vet at Jesus er ikke i graven i dag. Han er stått opp. Du som tror på Jesus skal få regne deg levende for Gud, for Jesus lever for Guds åsyn i ditt sted.

Du lever for Gud (Rom 6,12-23)

Du er død i forhold til synden. Men slik kjenner jeg det ikke, sier du. Synden er både sterk og ond i meg, den er så umulig. Ikke bare synden plager meg, men jeg kjenner ondskapens makt gjennom hele meg. Kan det virkelig være slik at jeg er død i forhold til synden? Jeg må rope til Gud i nøden: Hjelp meg, Herre.

Vil han hjelpe? Ja. Kan han hjelpe? Ja. Men legg merke til sammenhengen i kap 6: Du må se på Kristi død og oppstandelse for deg som kraften i ditt nye liv. Hele tiden må jeg se til ham som jeg tror på. Det er ved hans frelsesverk jeg er død for synden og levende for Gud.

Det skjedde noe med deg da du kom til tro på Jesus. Rom 6,17: -«Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til» Før levde du i synden og etter syndens vesen. Nå, derimot, har du fått en ny lydighet fordi du kom inn i samfunnet med Jesus. Evangeliet om Jesus nådde ditt hjerte. Du ble født på ny, du ble omvendt og fikk en ny lydighet som preger hele ditt liv.

En ny lydighet mot Guds Ord gjør at du har lyst og trang til å tjene ham som satte din samvittighet i frihet. Du byr deg frem som en lydig tjener for Gud, for hans Ord og for frelsesbudskapet om Jesus. Du elsker Guds gode bud etter ditt nye sinn.

Du er fri fra loven (Rom 7,1-6)

Denne nye lydighet i hjerte og samvittighet, henger nøye sammen med at du er fri fra lovens herskermakt. Dette gjelder bare den som er kommet til tro på Jesus. Der er en grunnleggende forskjell på de mennesker som er treller under loven og de som i sannhet er frie (Gal 4,21-31). Hva er typisk for den som lever i trelldom? Utslagene kan være mange og ulike, men ett fellestrekk er at det ennå ikke har gått opp for dem at Jesu Kristi frelsesverk alene gjelder til frelse og frihet. Disse mennesker holder på med noe annet eller noe i tillegg til det Jesus har gjort.

De tar det alvorlig med seg selv og sin kristendom. De kan gjerne tale om de kristne sannheter. Men på bunnen av samvittigheten ligger en fast og sterk tro på at det er deres egen innsats som skal gi hjelp fra Gud til frelse og fred. Derfor anklager disse mennesker seg og andre hele tiden for ikke å ta det alvorlig og nøye nok med sin religiøse innsats. Spesielt står de imot dem som ikke vet seg noe annet til frelse enn Jesus (Gal 4). Noen regner med sin kirkegang og sin aktivitet på bedehuset som del av frelsen, gaver til Guds rike, nidkjærhet i fromhetstliv, ytre synlige utslag av hengivenhet til Gud, ja også den rette sanne tro kan komme til å bli en åndelig sovepute for noen. Sjelefienden kan føre et menneske inn i så mange fristelser.

Merk deg: Vi sier ikke noe negativt om kristenlivet, om bønneliv, gaver til Guds rike, kirke- og bedehusgang. Men vi vil ut fra Guds Ord minne om hvor alvorlig det er når mennesker som vil være kristne i realiteten treller under lovens strenge bud, når de ikke har fått se seg løst og fri fra lovens dom og anklage.

Når en sann troende hører slik tale, er det lett også for ham å tenke: Også jeg er en trell under loven, for slike tanker kommer også til meg. Ja, saken er jo den at vårt gamle hjerte og vårt bortvendte sinn så lett kan få oss til å stole på oss selv og våre gjerninger, på kjødet, som Bibelen så ofte taler om. Men la oss holde oss til Guds Ord, la oss se på det vi vet i denne sak.

Vi kjenner til noe som har skjedd ved Kristus: Vi vet at vi er døde fra loven ved Kristi legeme (Rom 7,4). Hva betyr det? Jo, at Kristus av Gud ble tilregnet alt det den hellige lov krever av deg. Gud ikledde sin Sønn alle lovbrudd og alle miserninger: Han gjorde ham til selve skyldbrevet, til en forbannelse under loven, og Gud straffet sin Sønn (Kol 2,15 ?g., Gal 3,13, Jes 53). Og glem det da ikke: Det var alt i ditt sted. Dette blir i Rom 7 sammenlignet med en mann som dør slik at ekteskapsloven blir oppløst for kona, og da kan hun gifte seg med en annen.

Nå ser vi at det er i samfunn med Jesus vi er døde bort fra loven, i samfunn med ham har vi del i hans frikjøpelse fra vrede og dom. Hvem skal du da tilhøre? Jo, den samme som døde under loven for deg, den oppstandne Jesus Kristus. Det nye åndelige liv blir skapt i det hjerte som får se seg løst fra dommen og vreden ved Jesu Kristi verk.

Loven og syndserkjennelse (Rom 7 ,7-13)

Ja, sier du, jeg ser hva som står her om friheten, og likevel, loven plager meg stadig. Kan jeg leve i et rett samfunn med Jesus, slik som jeg har det?

Spørsmålet ligger nær: Her hører vi at er vi fri fra loven, så plages jeg likevel av den samme Guds hellige lov. Hvordan henger det sammen?

Grunnen ligger i et faktum at du fremdeles har det gamle menneske. Jeg går ut fra at du ikke lever i synd og forsvarer syndige forhold som Guds Ord taler klart om. Gjør du det, må du straks omvende deg igjen. En sann kristen opplever stadig, igjen og igjen, det samme som han opplevde da han ble omvendt den første gangen, nemlig at synden blir levende for ens hjerte.

Her er en viktig sak: Loven må få virke det Gud selv har til hensikt at den skal virke. Lovens viktigste oppgave er å holde levende for vår erkjennelse at vi i oss selv er fortapte, vi har arvesynden i vårt vesen. Loven skal holde levende for oss at den onde lyst er synd mot den hellige Gud.

En tid levde Paulus i det bedrag at han trodde seg å ha åndelige liv ved lovens bokstav. Han trodde at han ved sin egen gode innsats og sine gode gjerninger skulle oppnå rettferdighet fra Gud. Dette er fariseernes surdeig. Går du på samme vei som Paulus gjorde før han ble omvendt? Lever du i det samme selvbedrag?

Hør Guds Ord i Rom 7,7- 13. Se hva som skjer der Guds Ånd får bruke lovens ord i menneskets erkjennelse. Slik var det første gangen, og slik er det i vår vandring som troende. Da budet kom, våknet synden til live (v. 9). Budet ble til død (v. 10). Synden nyttet det som er godt (budet, loven) til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overlag syndig (v. 13).

Slik virket loven til Paulus' omvendelse. Slik virket den også til min og din omvendelse. Synden blir overlag syndig ved budet. Men slik virker også loven ovefor oss i det vi vandrer som troende. Det er Guds vilje at vi hele tiden skal høre budet og ha en sann erkjennelse av oss selv og vår synd. Jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom loven ikke hadde sagt: Du skal ikke begære (v. 7).

Den stadige kamp (Rom 7,14-25)

Ligger da ikke fortvilelse nær? Kan jeg holde ut med en slik erkjennelse av synd og begjær i mitt syndige kjød? Her står vi overfor en viktig sak: Du er i en tilstand du må godta så lenge du er her i verden. Herren lar det være slik for at vi alltid skal leve i avhengighet av ham.

Du opplever dødens makt i deg fordi du i deg selv er kjødelig (v. 14 flg.), fordi ditt gamle menneske ikke kan eller vil gjøre det som ditt nye liv vil. Synden bor i deg (v. 17), i ditt kjød bor ingenting godt (v. 18), derfor gjør kjødet det som er ondt (v. 19). Det onde ligger deg så nær fordi du i ditt gamle menneske har en lovmessighet som bare vil synd (v. 21-23). Denne elendighet må du slite med så lenge du lever, for dette dødens legeme henger fast ved deg, og ut fra dette tjener du synden (v. 24-25).

Kan virkelig et sant troende, frigjort. åndsfylt menneke ha det slik som det er skildret her (v. 14- 25)? Umulig, sier noen tolkere. Frigjorte troende kan ikke ha det slik. Paulus må tale om en tilstand før omvendelse og gjenfødelse. Men våre fedre som levde i den bibelske erkjennelse av at vi har både det gamle og det nye menneske, hadde ikke vansker med at dette gjelder sanne, troende mennesker. Legg merke til at det står presens, nåtid, i versene fra 14 og følgende: For det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.

Du er en synder og en urettferdig i deg selv, det er sant. Men du er mer, du som er gjenfødt, du er en ny skapning i Kristus. Våre fedre sa det slik at vi er samtidig rettferdige og syndere.

Du ?kk en ny vilje da du ble omvendt og gjenfødt (v. 15). Ditt nye jeg er i Kristus (v. 17). Du har lyst til å gjøre det gode etter ditt nye sinn (v. 19 og 21). Du kan si med Paulus; «For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov» (v. 22). Og som det sies i v. 23 «loven i mitt sinn», dvs. den nye lyst og vilje som hører til det gjenfødte sinn og hjerte (det nye livsprinsippet, den nye lovmessighet).

I v. 25 sies det rett ut: «Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn (altså det indre, gjenfødte menneske), men syndens lov (lovmessighet) med mitt kjød.»

Er det sant om meg? Ser jeg på meg selv og kjenner etter i mine følelser, så er det lite som vitner om at jeg tjener Guds lov med mitt sinn. Vi finner altså ikke trøsten der. Paulus kjente på det samme, men han vendte seg til det rette sted for hjelp: Jeg elendige menneske. Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» (v. 24).

Ja, hva er så svaret? At jeg hele tiden er avhengig av en annen for å vandre i frihet fra synden og loven. Hele tiden har jeg min visshet og trygghet i Jesus Kristus (v. 25), og bare i ham hva angår friheten fra døden og dommen. Det er også bare her jeg har frihet fra synden som bor i meg.

Er du i Kristus, da er du i Ånden (Rom 8,1-13)

Er det virkelig sant at Gud ikke dømmer og straffer meg, ja kaster meg i den evige fortapelse på grunn av det gamle menneske som ennå er i meg? Er det virkelig mulig at han ikke tilregner meg all den «synd og urenhet som bor i mitt hjerte»? Svaret kommer i Rom 8,1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. »

Du har all grunn til å takke og prise ham for hans store nåde og miskunn mot deg. Den store hemmeligheten ligger i dette å være i Kristus Jesus. Er du i ham, da skal ikke forbannelsen til vrede og evig fortapelse nå deg.

Å være i Kristus er det samme som d være i Ånden (v. 9). Det betyr at alt det Jesus har gjort for deg kommer deg til nytte og hjelp i vandringen med ham. I Ånden gjelder Jesu Kristi stedfortredende lovoppfyllelse for deg. Gud ordnet alt i Kristus. Der forlikte han oss med seg selv (2 Kor 5,14-21, der straffet han all synd og lovovertredelse (Jes 53). Jesus sa jo selv at han skulle oppfylle loven og profetene (Matt 5, 17, 3, 15). På Golgata ropte han ut: Det er fullført!

I Ånden er Jesu stedfortredende liv ditt. Loven kunne ikke ta bort eller forandre mitt syndige kjød, men Gud ordnet alt selv da Jesus ble gjort til en forbannelse under loven for oss.

Ved Ånden bor lovens rettferdige krav i deg, kan vi si. Ved troen fikk du Kristi lovoppfyllelse som din. Ut fra dette flyter da all velsignelse til deg.

Nå vandrer du ikke i samsvar med kjødet som er i deg, men du er ledet av Guds gode Ånd som er deg gitt

Åndens gjerning (Rom 8,14-31)

Tenk å få være under Guds Ånds ledelse med vårt liv. Ånden gir oss det fortrolige samfunn med vår himmelske Far: Ånden skaper abba-ropet i ditt hjerte.

Ånden styrker deg i samfunnet med din gode Far i himmelen. Du får se at du har en stor og rik arv med Jesus. Kanskje ser det mørkt ut for mange av Guds barn her i verden, med arven i himmelen kan ingen ta fra oss.

Ånden holder den kommende herlighet levende for den troendes hjerte. Hele skaperverket sikter jo inn på det samme at en dag skal den troende løses ut fra alle lenker som binder og nå fram til himmelen.

Du kjenner på svakhet og skrøpelighet, men Ånden kommer deg til hjelp. Det er tider i ditt liv da du ikke vet hva du skal be om. Det er så vanskelig å bli klar over Guds vilje for deg. Ja, men Ånden kjenner Guds vilje for deg, og han går i forbønn for deg ut fra det kjennskap han har om Guds vei for deg. Dette er trygt å vite. Det betyr at alle ting virker sammen til det beste for deg.

Guds gode vilje for deg er omsluttet av hans utvelgelse, hans kall og hans rettferdighet. Hans mål med deg er at du skal nå fram til herligheten i det fullkomne Guds rike.

Er Gud for oss, hvem er da imot oss (Rom 8,31-39)

Noen ganger opplever du det som all verden står deg imot. Du plages av fristelser, synden lar seg ikke temme. Og hjertet anklager. Det avgjørende spørsmål er likevel om du har Gud på din side. Er det slik, da kan ingen makt i verden stå deg imot. For da har du den store seieren på din side.

Ja, sier du, jeg holder meg til Jesus som min Frelser. Dermed er hovedsaken klar. Du har alt du trenger til liv og salighet i Jesus. Gud ofret Sønnen for deg til frelse for din udødelige sjel.

Anklagene vil alltid komme over oss fra Djevelen, verden og vårt eget kjød. Men hva gjør det når du er Guds utvalgte. Hva gjør det når du står ikledd Kristi rettferdighet og er gjenstand for Guds kjærlighet i Kristus.

Vi vil alle få vår del av motstand, nød, trengsel, sykdom osv. her i verden. Du troende må ikke glemme at du er i verden, men du er ikke av verden. Verden hater Jesus, den vil også hate deg.

Men i Kristus er du på seiersferd gjennom verden. Du skal få synge hans navns pris, for han selv skal føre deg til målet, til himmelen, så sant du blir i hans kjærlighet og nåde. (Forts. neste rir.)

(Norvald Yri  - Bibelsk Tro nr 4 1993  - Shafan 01-04-23)

---