I dette nummer skal vi stanse for kap. 11 i Romerbrevet

Ba'alsdyrkelsen tiltar (V. 1-10)

Du kan være i en situasjon da du opplever det samme som Elias. «Jeg er alene tilbake», sier han (v. 3). «Vi var mange i foreningen, nå er vi så få. Tidligere sto vi sarmnen på bedehuset, nå spriker det i alle retninger. Før var vi enige om at Bibelen er Guds Ord, nå er det så mange meninger.»

Du hører det sagt, det går da ikke an å ha et slikt syn i dag. Hva er det som skjer? Sannheten fra Guds Ord er ikke selvsagt. Guds altere blir revet ned, avgudene settes opp i stedet. Gud forherdet en del av Israel (v. 7 flg.). Gud gav dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører (v. 8). Ja, øynene ble formørket (v. 9).

Vi står overfor de samme farer som Israelsfolket. Også vi kan sløves ned. Alt skjer så fort. Frafallskreftene arbeider. Sjelefienden har det travelt. De falske profeter kormner til syne som paddehatter. Ba'aldyrkelsen tiltar i vårt folk. Det ser ut til at flere etter hvert bøyer kne for bibelkritikk og liberalteologi. Det er ikke så farlig. Guds Ord betyr ikke så mye lenger. De mange vil gjøre slik det passer dem. Og noen sier til Herren: «Jeg ble alene tilbake.»

«En rest for Gud» (1-10)

Men er du da alene tilbake? Legg merke til hvordan Gud svarer Elias: «Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen, som ikke har bøyd kne for Ba'al» (V. 4).

En rest ble tilbake i Israel. Gud har sitt folk også i dag, i din bygd, i din by. Hva er så grunnlaget for at det er en rest? «Guds nådes utvelgelse» (v. 5). Gud har ikke forkastet sitt folk (v. 2). Gud vil frelse både sitt folk Israel og oss som er av hedningeætt.

Du er anfektet og fortvilet over dine egne synder, du ser så mye mørke omkring deg, frafall, lettsindighet og overtladisk kristendom. Glem likevel ikke: Gud kjenner sine.

Han vet om deg, han kjenner sine barn. Han ser hvem som ikke har bøyd seg for Ba'al. Han vil være deg nær ved sitt Ord. Han er trofast.

Frelsen fra Israel til oss (11-16)

Det er ikke frelse i noen annen enn ham som de hellige skrifter vitner om, Jesus Kristus. Han kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot ham. Evangeliet skulle først forkynnes for jødene. «For jøde først.»

Frelsen kom fra jødene til oss hedningefolk. Jesus ble født inn i dette utvalgte folk. Guds vilje er at budskapet om ham skal nå ut til alle.

Paulus var selv jøde. Han ville så gjerne vekke sitt folk til nidkjærhet, at de skulle få bruk for nåden i Kristus.

Du kan stå i en liknende situasjon som Paulus. Noen av dine lever uten samfunn med Jesus. Ja, noen forkaster ham. Du vil så gjerne at de skal få øye på frelsen som de troende har fått del i og søke Herren.

Vi kan også tenke på Norge som en misjonsnasjon. Likevel opplever vi at en stor del av folket forkaster Guds Ord på det ene området etter det andre. På samme tid får Guds Ord rom i mange misjonsland. Kan synet av Guds rike i andre land - misjonsland - være med å vekke det norske folk opp? Kan det skje at det norske folk vil misunne andre folk som i dag tar imot evangeliet?

«Vill oljekvist podet inn» (17-22)

Når jeg kaller meg et Guds barn, er det ikke fordi jeg har noe å rose meg selv av. Det var Gud som utvalgte seg Israel, og det var han som lot utvelgelsen nå meg ved Kristus, jeg som tilhører hedníngefolkene som ble podet inn. Det skjedde ved troen på Jesus. For et under! Tenk at jeg som i meg selv er fortapt og syndig, skulle bli podet inn i Guds Israel ved troen på Jesus Kristus.

Du står overfor Guds store godhet, hans nåde, barmhjertighet og miskunn. «Over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet» (v. 22).

Herren er god, er han ikke? La ikke bitterhet, hat og ondskap få plass i ditt hjerte. Se på Guds godhet i Kristus. Se på hans kjærlighet som ofret Jesus for oss. Midt gjennom de mange stormer: Du står overfor hans frelsende, evige godhet.

Israel skal bli frelst (23-36)

Gud har bestemt en særlig nådetíd for oss hedningefolk. En dag vil denne tid være over. Da skal en særlig tid komme for Guds eget folk, Israel. Gud er mektig til å pode Israels folk inn i treet igjen. De er jo naturlige grener som skal podes inn i sitt eget tre. Av naturen tilhører de dette treet.

Forherdelsen over Israel er bare for en tid. Når hedningenes fylde er kommet inn, skal Israel oppleve den store frelsestid.

Mange har skrevet i detalj om hvordan denne tid vil bli. En ting er sikkert: Alt er i Guds trygge hånd. Det vil skje slik han vil.

I denne sammenheng viser Luther til Josef i Det gamle Testamente som bilde på Kristus. Josef ble solgt av sine brødre til Egypt (1 Mos 37). Der ble han opphøyet og gitt stor ære. Senere ble han anerkjent og akseptert av sin Far og sine brødre.

Jødene sendte Kristus til hedningene, sier Luther. Der fikk Kristus en høy posisjon. Jødene skal komme til å hungre etter Guds Ord slik at de vil komme tilbake til den Kristus de sendte til hedningene.

Herren skal selv gripe inn på sin måte i dette. Han skal ta bort syndene fra Israel. Israel er elsket for fedrenes skyld. Gud angerer ikke på sine gaver og sitt kall til sitt folk (v. 29).

Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle (v. 32).

I Gal 3,22 leser vi at «Skriften har stengt alt inn under synd, for at det som var lovt ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.»

Slik handler Gud med Israel. Slik handler Gud med deg og meg. Alt hos oss er smittet av synd. Men da blir frelsen i Kristus desto større for oss. Vi var alle ulydige, men Herren Jesus Kristus var lydig mot Gud og oppfylte alle lovens bud fullkomment i vårt sted. (Forts. neste nr.)

(Norvald Yri  - Bibelsk Tro nr 6 1993  - Shafan 17-05-23)