I Rom kap. 1-11 har vi den del som ofte er kalt den læremessige del, dvs. at i denne del blir grunnsannhetene til frelse behandlet. Vi har nå sett på dette i tidligere nummer av Bibelsk Tro. Den del som begynner med kap. 12,1 og utover til 15,13 kalles gjerne den formanende del. I dag skal vi stanse ved tre emner som knyttes til kap. 12.

1) Den åndelige gudstjeneste.
2) Nådegavene.
3) Kjærligheten.

Den åndelige gudstjeneste (12,1-2)

«Jeg formaner dere altså, brødre», sier apostelen «ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig oifer, til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste» (se v. 1). Spørsmålet kommer til meg: Står jeg i en sann og åndelig gudstjeneste? Svaret lyder slik: Den som tror på Jesus står i den åndelige gudstjeneste. «Gudstjeneste» i denne sammenheng er da knyttet til samfunnet med Jesus. Du har fått miskunn, du er født på ny, omvendt til Herren. Gudstjenester og møter ikirkehus, bedehus og i heim skal legge til rettes for Guds Ord slik at tilhøreren kommer til tro på Jesus og blir oppbygget i troen.

For en tid siden ble det gjort en undersøkelse i en forsamling. Som konklusjon ble det opplyst at i den forsamlingen kunne en få alle slags «retter» unntatt «hovedretten», «hovedproduktet», budskapet om frelse i Kristus ble ikke «tilbudt» Slik skal det altså ikke være. Evangeliet må lyde klart og rent i forsamlingen slik at troen skapes. «Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord» (Rom 10,17).

Den høyeste og beste gudstjeneste vi kan stå i er «troens gudstjeneste» sier Martin Luther. Dette fikk også den samaritanske kvinne høre av Jesus: «De sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber må tilbe i ånd og sannhet» (Joh 4,23-24).

I Rom 12,1 står det egentlig om «en gudstjeneste i samsvar med ordet» (logikos). «Åndelig» må vi så forstå som i samsvar med Guds Ord. Det nye livet blir skapt ved Guds Ord. Det blir ingen sann gjenfødelse eller omvendelse uten ved Ordet (se Joh 3,1-16). Slik ser du at den «gudstjeneste» det her er tale om, er den som varer hele døgnet. Du er satt inn i et samfunn med Jesus, og hele ditt liv er bestemt av Guds Ord og hans Ånd. I Kristus, som en ny skapning, er du da et levende, hellig offer til Guds velbehag.

Den som er en ny skapning i Kristus, den som er kommet inn i denne åndelige gudstjeneste, han vil gjerne innrette sitt liv etter Guds Ord. Når Guds Ord taler, skjer det at sinnet bøyer seg inn under Guds gode vilje. Den troende søker det som er etter Guds eget velbehag.

Nådegavene (12,3-8)

Har jeg noen nädegave? Slik kan en troende tenke eller spørre. I 1 Pet 4,10 står det: « Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde» Dette er sagt til den som tror på Jesus. Det gjelder ikke det ugjenfødte menneske, bare den som har tatt imot Jesus som sin Frelser, den som er et lem på Kristi legeme.

En nådegave er altså ikke en naturgave. Det er ikke noe et ugjenfødt menneske har. Nei, her taler vi om åndelige gaver, gaver som de får som har fått Den Hellige Ånd. Vi taler om gaver ut fra nåde. Bare den som er under Guds nåde har en slik utrustning.

Tenker vi på lemmene på et legeme, blir det klarere. To ting skal vi i denne sammenheng ha klart for oss. For det første skal vi tenke på livssamfunnet med ham som er Herren, han som er hodet for legemet, Kristus. For det andre skal vi tenke på de mange ulike oppgaver som de ulike lemmer på legemet har. Ut fra samfunnet med Jesus er det da mange ulike tjenester eller funksjoner som de har fått å ta vare på.

La oss se på avsnittet her i Rom 12,3-8. Vi ser for det første at det er ved Guds nåde vi tenker rett om oss selv i Guds forsamling. Den som holder seg til nåden vil forstå «det mål av tro» som Gud nettopp har tilmålt ham. For det andre vil vi da forstå at tjenestene er ulike. Det er mange lemmer på legemet. For det tredje vil det få oss til å forstå at alle kan ikke ha den samme tjeneste i Guds rike, dersom det skal fungere sunt. Nei, enhver skal ta vare på den funksjon som han eller hun har fått. Her er en viktig sak. Det blir kaos mellom oss, om alle skulle få det for seg at de skulle gjøre det samme. Vi kan bare tenke på mann og kvinne i de ulike tjenester. Først har vi sett en veldig kamp for likestilling. Dernest ser vi hvordan det nå kjempes, også fra kristent hold, for samlivsformer mellom to av samme kjønn. Videre er det nå noen som har funne ut at de må skrive om Bibelen slik at det ikke blir forskjell på mann og kvinne der heller. Ser du hvordan narraktigheten utvikler seg til et sinn som ikke duger? Og nå skal noen forsøke å få bort de ord i Bibelen som taler om Gud som Fadercn. For det fjerde ser vi at Guds Ord formaner oss til å ta vare på den nådegave og tjeneste vi fikk (sml. 1 Kor 12-14 og Ef 4).

Hva er min nådegave, spør noen. Andre er i villrede om de virkelig har fått noen åndelig gave. Det er lett å se på «store» eller «ekstraordinære» gaver, slike som imponerer folk, slike som gir status og autoritet til den som stiger fram på arenaen. Se for en kraft, se for en tro, se så mye folk det samler seg omkring dem.

Nå ja. Du vet at det ikke er sikkert at de som synes så imponerende ved første øyekast, virkelig er så veldig i Guds øyne. Her må vi vokte oss slik at ikke menneskelig prestisje, menneskeånd og kjødelig iver tar plassen for det som er en funksjon på Jesu Kristi legeme.

Vi understreker disse to sakene, for det første livssamfunnet med Jesus, for det andre at det er ulike tjenester. I 1 Kor 12,18 står det at Gud satte lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville. Du skal altså få stole på Guds visdom i din tjeneste. Han legger til rettes for deg hvordan du skal tjene de andre troende. Dette kan være noe ulikt fra sted til sted og fra tid til tid.

La meg si det slik: Ta vare på det lys du har i Guds Ord, og du skal med det lys Gud gir deg bli til velsignelse og oppbyggelse for de andre. Så skal det alltid være muligheter for å tjene Herren ved de mange ulike stillas som er gitt. Det kan være søndagsskole, barnelag, besøkstjeneste til gamle og syke, kjærlighetsgjerninger, særlig nåde til å gi, evangelistgave eller andre særlige tjenester. Ta vare på den tjeneste du fikk!

Men nå er jeg gammel og trett, sier du kanskje. Jeg kommer meg ikke ut til møter og virksomhet. Ingen trenger meg lenger. Da vil jeg gjerne spørre deg om du ikke vil være med i forbønnstjenesten? Ja, men betyr det noe særlig da, spør du. Ja, for den gjør det. Be for Guds rike i Norge og utover jorden. Be for forkynneren, misjonæren. Be at Guds rike må komme. Og kanskje kan du skrive et brev eller ta en telefon til en du vet trenger det. Det er bruk for din nådegave, så lenge han gir deg tid.

Kjærligheten (12,9-21)

La kjærligheten være uten hykleri, står det i vers. 9. Hvordan står det til med min kjærlighet til mine troende brødre og søstre? La oss se på hvordan kjærligheten skal være. Vi skal  være varmhjertede mot hverandre i broderkjærlighet. Vi skal hjelpe de troende i deres nød (v. 13). Vi skal ha ett sinn innbyrdes (v. 16). Vi skal ikke gjengjelde noen ondt med ondt (v. 17). Vi skal overvinne det onde med det gode (v. 21).

Her er noen av de konkrete formaninger som gjelder for oss som Guds barn. Også overfor de vantroende skal vi søke fred. Vi skal ikke hevne oss selv. Om du har en fiende, skal du gi ham mat og drikke. Her er nok for oss alle til å prøve oss på.

Den kristne kjærlighet springer ut fra samfunnet med Jesus: «Vi elsker fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19). «Kristi kjærlighet tvinger oss» (2 Kor 4,14 ?g.). Kjærligheten er Jesu Kristi sinnelag i den troende og grunntonen i all tjeneste i Guds rike (se 1 Kor 13). Kjærligheten er Åndens frukt(Gal 5,22?g.). I Rom 5,5 står det at Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. Ja, men det er vanskelig, sier du, å elske av hjertet. Jeg kan gi et bra inntrykk utad, men jeg kjemper med mitt sinn, mine indre tanker og følelser, Hvordan skal jeg kunne elske han eller henne som har gjort dette mot meg/ mine?

Hver eneste troende har en fiende i sitt indre, kjødet, det gamle menneske, som står Guds gode vilje imot. Det er en kamp imot Åndens nye liv i deg. I Gal 5 står det at vi skal vandre i Ånden, slik at vi ikke fullfører kjødets lyst (v. 16). Hva skal jeg gjøre når det liksom snører seg til her inne i mitt hjerte? Du skal få komme den samme vei som du alltid fikk gå med din synd, dine nederlag, alt som tynger deg. Ved hans nåde og miskunn skal du få del i hans seier, hans kjærlighet. Du får se inn i dette at han elsket deg, tilgav deg alt, den stor gjelden. Hvem er så du eller jeg, at vi vil holde fast på det onde overfor vår bror eller søster? Vi elsker fordi han elsket oss først. Se meget på Guds kjærlighet til deg i Kristus, så vil ditt hjerte forstå hva kjærlighet er. (Sml. den ubarmhjertige medtjener (Matt 18,21-35). Han var jo tilgitt alt, men ville ikke selv tilgi den som var ham skyldig.

I «Fader vår» ber vi: «Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere» (se Sal 32,5 og Ef 4,32). Vi kan også sammenligne med Joh 15, der det er tale om Jesus som vintreet og de troende som grenene. Det er livssamfunnet med Jesus som gjør at det blir frukt, et liv og en tjeneste som er preget av Jesu kjærlighet og omsorg.

Kom de hellige til hjelp i deres nød, står det i vers 13. Vi kan gjerne legge oss dette på minnet. Guds tolk har det ikke lett. Det folk som vil holde seg til Jesus og Bibelen kan oppleve forfølgelse av mange slag. De trenger din nød og støtte. Du er selv en av dem, vi trenger hverandre. Stà frimodig fram og støtt den som blir utsatt for trengsel fordi han/ hun ikke vil vike fra Guds Ord. Støtt de barn/ ungdommer som i dag får merke det i skolen, kamerat?okken, nâr de vitner at Jesus er deres Frelser. Vi går tøffe tider i møte, troens folk trenger ä stå sammen i omsorg og kjærlighet. Omslutt også i dine bønner de unge kristne som vil leve rent og rett etter Guds bud, som ikke vil leve i samboerskap, slik mange gjør i dag, ja at til og med noen som kaller seg kristne kan forsvare slikt liv. Vis de unge krisme kjærlighet og omsorg, be for dem! Gi dem konkret støtte i dette å følge Guds bud! (Forts. neste nr.)

Norvald Yri  - Bibelsk Tro nr 1 1994 - Shafan 16-06-23)