«I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd» (Ef 1,11).

Arv - det er noe spennende, hemmelighetsfullt og utfordrende ved dette. Drømmer og håp blir knyttet så sterkt til det, samtidig som det blir så personlig og nært.

- Så fin du er i dag. Hvor har du fått denne fine bunaden fra. - Jeg har arvet den etter tante Anna!
- Og den brosj en der var virkelig utsøkt og sjelden.
- Ja, jeg har arvet den etter mormor.

Arv er et forhold som vi er vel kjent med, og nettopp derfor berører det forventningens strenger i vårt indre. Noen går og håper på en arv som skal endre deres livsvilkår og gi dem del i store verdier.

For folk flest er en arv av en slik karakter ikke særlig realistisk. For det første må den du arver være svært rik og for det andre må du stå langt framme i køen av arvinger. Jeg arvet for noen år siden en tante. Utbyttet ble 600 kroner. Det endret ikke på så mange ting i livet.

Arven som Guds Ord her stiller fram for oss, er ikke en drøm eller en uoppnåelig rikdom. Det er en arv som Gud vil dele med flest mulig, og det uten at den minker i verdi.

Hvordan kan en få del i arven

Guds Ord understreker at det er samsvar mellom den naturlige og den åndelige verden. For å arve må en bli født til arving. En arver dem en er i slekt med. For å arve i Guds rike må en bli Guds barn.

Men er vi barn, da er vi også arvinger (Rom 8,17).
Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud (Gal 4,7).
En hovedsak i denne sammenheng er å komme til klarhet i sitt forhold til Gud. Er du født på ny og antatt som et Guds barn? Og hvordan kommer en fram til klarhet i dette spørsmålet. Vi vil ta med et nøkkelord som taler om dette. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1,12).

Å ta imot Jesus og tro på hans navn er to sider av samme sak. Det knytter livforbindelsen til himmelen og skaper et nytt liv i et menneskes hjerte.

I ham har vi del i arven

Vår arv er helt og holdent knyttet til Kristus. Utenfor ham er alle veier til arven stengt. Han kaster lys over arven for oss slik at det blir mulig for oss å ane litt av arvens innhold og karakter.

Videre gir det sikkerhet for arven. I den gamle oversettelsen (NO30) stod det: «I hvem vi har fått arvelodd.» Dersom du vinner i et lotteri må du vise fram loddet. Det er beviset ditt. Men for mange har det skjedd at loddet har forsvunnet lenge før trekningen finner sted. Da mister du retten til gevinsten.

Vår arvelodd - vår del i arven - er ikke plassert verken i dine følelser eller i dine gjerninger eller i noe som kunne gjøre det mulig for deg å søle det bort. Vår del i arven er plassert i Kristi person. Han er mektig til å ta vare på det som er ham overgitt.

Kristus er arvingen!

«Arvingen» er et av de begreper Jesus anvender på seg selv i en av lignelsene sine (Mat 21,38). Det er Gud Fader som har gitt ham denne enestående posisjon. Bibelen åpner en dør for oss i denne sammenheng som går langt over vår fatteevne.

...har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden (Heb 1,2).

Kristi stilling som arving gir ham en enestående stilling i den himmelske herlighet. Arvingen til alle ting har adgang til alt. Den annen side er at alle ting i himmelen peker mot ham. Han er sentrum for tilbedelse og lovsang. Her i teksten kommer det så et overraskende...

Også vi...

Vi har fått del med Kristus i arven. Evangeliets herlighet stråler oss imøte i dette Ordet. Kristi arv er ikke noe han verner om for seg selv, men noe som han gir sin brud, menigheten del i. Guds barn er gjort til Kristi medarvinger (Rom 8,17). Dette gjenspeiler seg i mange av de løftene Jesus gir til sin kjempende menighet på jord.

Den som seirer, skal arve alle ting.Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn (Åp 21,7).

Det synes som om Paulus sier dette med en troens undring. Han underviser ikke bare om dette, men han vitner og legger det med tyngde inn over hjertene fordi hans eget hjerte fryder seg over det.

Arvens evige forankring

Arven som vi har fått del i løftes ut av den omskiftelige tiden, og forankres i evigheten hos Gud. Derimod kan vi se bort fra både våre sterke og svake sider. Det er intet vi kan giøre oss fortjent til. Saken var bestemt lenge før vi gjorde vår entre i denne verden.

Arven hviler pä...

Forutbestemmelsen
Tre ganger i kapittel 1 forankrer Paulus frelsesgodene i evigheten hos Gud (v.4,5,11. Vi skal ikke gjenta mye om forutbestemrnelsen, men understreke at forutbesternmelsen fører oss inn i Guds barns herlighet. Denne herlighet har hele sitt opphav i Gud.

Nei, som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet (1Kor 2,7).

Hans forsett
Gud bestemte ikke bare å gi oss del i arven. Den hvilte også på hans forsett. Dette er med på å forsterke det enda mer. Et forsett er et mål en har satt framfor seg, et siktemål som en jobber bevisst imot. Det er noe fast og urokkelig ved et forsett.

Bibelen ærer de gode forsetter og oppmuntrer til â holde fast ved de gode forsetter. Men Guds forsetter er så mye mer omfattende og rike. Perspektivet gir Bibelen oss. Som himmelen er høyere enn jorden (Sal 103,11). Like vel kan et ord om menneskelige forsett si oss noe om Guds forsett.

Fullfør nå gjerningen! La fullførelsen svare til viljens gode forsett, alt etter hva dere rår over (2Kor 8,11).

Han setter alt i verk etter sin viljes råd
Gud er ikke en passiv tilskuer til sitt forsett. Han virker selv på den enkelte slik at hans vilje blir den enkeltes vilje og at hans mål blir vårt mål. Det er mer om å gjøre for Gud å gi deg del i arven enn det er for deg å få del i den. Derfor setter han inn så store ressurser for å nå sitt evige mål. Gang på gang åpenbarer han denne sin plan og vilje ikke bare for oss og med oss, men også i oss.

For det er Gud som virker i dere både å ville og virke til hans gode behag (Fil 2,13).
Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag (Fil 1,6).

Hva inneholder arven

Her kan vi ikke gi noen full forklaring. Guds Ord understreker at det Gud har berett for sine ikke har kommet opp i noe menneskes tanke. Mottakelsesredskapet vårt her i denne verden er for lite. Likevel har vi fått en forsmak og får erkjenne noe av det. Nok til at forventningen kan leve i vårt hjerte og inspirere vår vandring sammen med Gud.

Vi har

Det er en rikdom som vi eier, og det er noe som er en realitet nå. Arven har vi allerede fått en del av. Denne arven ble lagt ned i oss da vi ble født på ny og ble Guds barn.

Guddommelig natur

Slik som barn arver sine foreldre, slik arver Guds barn Gud. Foreldre kjenner igjen både gode og dårlige trekk i sine barn, både ytre likhet og den indre karakter.

Gud har også lagt noe av seg selv ned i sine barn. Det har blitt skapt en ny trang og nye holdninger.
Og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten (2 Pet 1,4).

En kulturpersonlighet i en av byene våre ble radikalt omvendt. Livet hans ble helt forandret og han sa det slik: Enten er jeg ny, eller så er verden ny. For nå elsker jeg det som jeg før hatet, og hater det som jeg før elsket.

En guddommelig arv var lagt ned i hans hjerte slik at han nå så på alt med helt nye øyne.

Himmelsk rikdom

Den arven Guds Ord vender vår oppmerksomhet mot er framfor alt en himmelsk arv. Arven er noe Gud har gjemt i himlene til oss. Det er ikke så mye vi forstår av denne arven, men noen trekk åpenbarer Guds Ord for oss.

Arvens karakter
Det er en herlig arv. Gud har lagt sin herlighet ned i den. Jesus sier at den herlighet Faderen har gitt ham, den har han gitt til sine disipler (Joh 17,22).

En arvedel er tilfalt meg på liflige steder. Ja, jeg har en herlig arv! (Sal 16,6).

Herlig er arven jeg i himmelen skal få.
Takk skal han ha for det.
Snart skal jeg inn igiennom perleporten gå
Takk skal han ha for det.

Det er en evig arv.
Evig sier noe om varigheten og kvaliteten ved denne arven. Den løfter den ut av det forengelige og over i det uforengelige. Tidens tann tærer ikke på den. Den blir aldri uaktuell.

Derfor er han mellommann (Kristus) for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt... (Heb 9,15).
Herren kjenner de ulasteliges dager, deres arv skal bli til evig tid (Sal 37,13).

Det er en arv som er ren og som ikke skjemmes av noe. Mang en jordisk arv kan være stor, men den skjemmes av urett som er gjort. Slik er det ikke med denne himmelske arv.
...til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene (1 Pet 1,4).

Arvens innhold
Guds Ord gir oss noen små glimt. Mye av det arven inneholder kan vi utlede fra andre sammenhenger i Guds Ord. Men her vil vi kort peke på enkle trekk ved innholdet i arven.

Arve frelsen
Frelsen omtales i Guds Ord både som fortid, nåtid og framtid. Her er det den framtidige frelse det er tale om, å nå frelsens endelige mål, og få del i det evige livs fylde.

Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelsen (Heb 1,14).
...og for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på (Tit 3,7).

Arve den sanne rikdom
Den sanne rikdom er den egentlige rikdom. All annen rikdom blekner egentlig mot denne.

Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller deres forrådskammer (Ord 8,21).

Arve velsignelsen
Velsignelse er et uttrykk som dekker det største og det beste i Guds rike. Og når Herren har tenkt å gi oss del i arven, så strømmer velsignelsen oss i møte.
For dere er selv kalt til å arve velsignelsen (1 Pet 3,9).

Arve alle ting
Når Skriften taler på denne måten er det nettopp for å vise at arven er altomfattende. Den er grenseoverskrldende. Vår arvedel med Kristus gir oss del ialle ting i ham (Åp 21,7).

Derfor treffer Lina Sandell det når hun synger:

Samme arv der oppe i det høye
samme himmel. samme Gud og Far
Herre, Herre åpne blott mitt øye
for de skatter i jeg i sannhet har.

(Forts. i neste nr.)

(Bibelstudieserie Efeserbrevet V - Kjell Dahlene -  Bibelsk Tro nr 4 1995 - Shafan 05-01-24)