Av KJELL DAHLENE Bibelstudieserie Bibelsk Tro 1/1996

«...han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet» (Ef 1,14).

Når vi fordyper oss i Guds Ord, blir det mer og mer klart hvor maktpåliggende det er for Gud å skape forvissning om frelsen og trygghet og glede i frelsesgavene. Nye sannheter i Guds Ord kaster nytt lys over den rikdommen det er å være et Guds barn.

Vi har tidligere satt søkelyset på at Den Hellige Ånd er gitt oss til innsegl. Og når det står her at han er pantet på vår arv, er dette ikke bare en ny måte å si det samme på, men han vil utdype og berike det.

Pantet

kjenner vi både fra Skriften, historien og vår daglige virkelighet.

Juda gav Tamar pant i signetet, snoren og staven sin. Disse gjenstandene skulle hun beholde til han kunne sende henne et kje. Men dette pantet knyttet Juda til Tamar for all tid (1Mos 38,13 flg.).

I tidligere tider ble pantet brukt i nesten all slags forretningsvirksomhet. Det har nok blitt noe mindre etterhvert. Men veldig mange av oss er kjent med pantebrev i forbindelse med huskjøp. De færreste kan legge nok penger på bordet til å betale det kontant. Men vi låner penger mot pant i huset. Slik kan vi bli i stand til å betale huset over et lengre tidsrom. Når alt er betalt, får en pantebrevet tilbake i innfridd form.

Den Hellige Ånd

er pantet på vår arv. Vi har i en tidligere artikkel understreket den rikdommen det er å være Guds arvinger, medarvinger til løftene. Det er rike løfter og en rik arv Gud har tilsagt sine. Derfor har håpet en sentral plass i en kristens liv. Men Gud har gjort det enda sterkere enn det. Han har gitt oss Ånden til pant på denne vår arv.

Store deler av denne arven har vi ikke fått innta enda. Den vinker oss framover og hjemover. Derfor er det viktig å få stanse for Den Hellige Ånd som pantet på vår arv.
Hva betyr det egentlig?

Pantet er en garanti

Den som har et pant har en garanti for at han skal få det som er hans. Blir han i tvil, kan han se på pantebrevet. Den Hellige Ånd er vår garanti for at vi skal få del i arven.
Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han gav oss (Joh 3,24).

Ånden gir oss en guddommelig visshet om at Gud vil innfri alle løfter om den rike arven han har gitt oss.

Når vi vet at Den Hellige Ånd er pantet på vår arv, vil hele Åndens gjerning i vårt liv være en bekreftelse pa dette. Ikke bare når han viser oss Kristi herlighet og storhet, men også når han viser oss váre synder og vår svakhet. Når han gang på gang henter oss fra avveier og driver oss inn til Kristus. Da ser jeg litt av det guddommelige mønster og takker Gud for at han har ordnet det så godt.

Pantet er en del av arven

Et pant kan være av en helt annen karakter enn gjenstanden det gjelder. Det var tilfelle med pantet som Tamar fikk av Juda. Men det er ikke tilfelle med det pantet som det sikter til her. Pantet er en del av arven.

La oss ta en enkel illustrasjon. Si at du lånte tusen kroner av en mann og så gav du ham ei bok som pant. Da du kom med de tusen kronene, fikk du boken tilbake. Nå var saken oppe og avgjort. Dere stod ikke lenger i noe forhold til hverandre.

Men si at du lånte tusen kroner av en mann og så gav du ham 100 kroner som pant. Da trengte du ikke å betale tilbake det du hadde gitt ham. Du innfridde restbeløpet. Pantet var en del eller en part av totalbeløpet.

Pantet på vår arv, Den Hellige Ånd som vi har fått, skal ikke bli tatt ifra oss. Den er en del av arven. Vi kan derfor også se på det som en forskuddsbetaling på arven.

Pantet gir meg derfor gleden av å ha del i selve arven. Den er ikke lenger bare noe som vinker til meg fra det fjerne, men griper dypt inn i mitt eget liv her og nå. Videre er det med på å øke vissheten min om at jeg skal få motta arven i hele dens fylde.

Pantet blir en slags førstegrøde. Det er en gammel bibelsk tanke og den ble praktisert i gammel tid. En dag ut på høsten gikk bonden ut på marken og høstet et fint knippe av kornet. Så tok han det med hjem. Kornet ble skilt fra agnene. Deretter ble det malt. Så ba han kona si om å bake et brød av dem. På den måten fikk de en forsmak på høsten. Resten av avlingen skulle vente enda en tid, men forventningen til høsten var vakt.

Åndens pant er med på å gi en forsmak på hva som venter oss, - en forsmak på himmel og herlighet.

Denne forsmaken er det også hebreerbrevets forfatter antyder når han sier:
For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd, og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter... (Heb 6,4-5).

Slike erfaringer kan ikke lett viskes bort fra et menneske. Hjertet blir vendt mot himmelen, troen fryder seg og håpet får vinger.

Pantet binder oss til Kristus

Arven som vinker mot oss, og som Ånden er pantet på, binder Guds barn sterkere og sterkere til Kristus.
For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss. Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter (2Kor 1,20-22).

Dette pant binder sammen fordi vi hører sammen. Jeg bærer en ring som det står «Din Turid» i, og min kone bærer en tilsvarende ring med «Din Kjell» i, Det knytter oss sammen fordi vi hører sammen.
Dette får Landstad til å synge:

Når flkentreet
skyter blad
jeg er så glad,
Da bliver her snart
sommer.
Når himmelrikets
blomster gror
For visst jeg tror
Guds rike snarlig
kommer.
Hans brud jeg er
Hans ring jeg bær.
Har lampen tent og
hjerte vendt
Til ham all verdens
dommer.

Arven hviler på Kristi fortjeneste. Han har gjort oss til sine rnedarvinger. Det er fullstendig ufortjent for vår del. Men han har gitt oss sin Ånd som pant for å feie al tvil til side. Arven er Guds ramme alvor.

Pantet på legemets frigjørelse fra fordervet

Guds barn gjør til stadighet erfaring av at synden bor i legemet vårt. Vi merker hvordan nedbrytingsprosessen er i gang. Det skaper mange slags sukk i Guds barns hjerter. Et av disse sterke sukk kommer fra Den Hellige Ånd nettopp fordi han er pantet på vår arv. Han kjenner den veldige forskjell der er på hva en kristen har nå og hva han skal få del i når arven blir utbetalt i hele dens fylde.

Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne. Vi som er i denne hytte, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at de dødelige skal bli oppslukt av livet. Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant (2Kor 5,1-5).

Jesus har beseiret alle dødskreftene da han stod opp fra de døde på den tredje dag. Da var forløsningen vunnet. Men den endelige forløsningsdagen venter Guds barn da Jesus Kristus kommer igjen. Da blir alle bånd løst som binder dem i denne verden, til synden og til forgjengeligheten. Den Hellige Ånd har Jesus plassert hos oss som pant inntil denne forløsningsdagen.

Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i oss, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd som bor i dere (Rom 8,11).

Sammenhengen som dette bibelstedet står i, gjør det klart for oss at Guds barn allerede er forløst. De er død for loven og død for synden. Den som er i Kristus, er oppreist med ham. Men synden er fortsatt tilstede i várt jordiske legeme. Den intense kampen mot synden kan til tider gjøre oss motløse. Men Ordet her kommer med hjelp og oppmuntring. Det faktum at Ånden bor i oss som et pant, gir forvissning om den fullkomne frigjørelse. Fordi Den Hellige Ånd er i meg, vet jeg at mitt legeme skal bli fullstendig befridd fra syndens nærvær.

Den samme sannhet utdyper Paulus senere i samme kapittel.
Ja, ikke bare det, men også vi som har fått  Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning (Rom 8,23).

Guds barn takker for det pantet på vår arv som Den Hellige Ånd er i vårt hjerte. Lengselen etter å få resten av arven blir sterkere og sterkere ettersom han får vise oss arvens rikdom.

Guds pant i oss

Pantet som Den Hellige Ånd er i våre liv, knytter oss først og fremst til himmelen og herligheten. Men det uttrykker også hvem som skal ha eiendomsretten til oss. De som Gud har betrodd Ånden, er dem som hører ham til. Det er et privilegium, men også et ansvar. Guds Ord uttrykker det slik:
Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd, som bor i dere og som dere har fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? (1Kor 6,19).

Når vi ikke lenger hører oss selv til, betyr det at Gud og hans vilje skal råde i hele vår personlighet. Det medfører en intens kamp mot alt som er fiender av Guds rike, både synden, verden og djevelen.

Her trenger vi klar tale i dag. Mange vil vandre i flere riker, både i sitt eget rike, verdens rike og Guds rike. De vil bestemme selv over sine tanker, sine holdninger og sine liv. Men en halting til alle sider, kan ikke forenes med å høre Kristus til. Den som hører Kristus til bøyer sitt liv inn under hans Ord og hans vilje.

De som hører Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster (Gal 5,24). (Slutt)

(Bibelstudieserie Efeserbrevet IX - Kjell Dahlene -  Bibelsk Tro nr 1 1996 - Shafan 17-02-24)