skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Når Gud ikke svarer min bønn...
Karl K. Riis -   Bibelsk Tro - nr.6/2003

Den situasjon at Gud er taus overfor vår bønn, at han ikke svarer når vi roper til ham, taler både erfaringen og Bibelen om.

I Salmenes bok settes det ofte ord på en slik smerte, Salm 69,4; 83,2 og 77,2-11.

Men sier ikke Guds ord: «Dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss» ( 1 Joh 5,14)?

Frimodighet til å be

Mange kjemper med frimodighet til å be. De ser på seg selv, de har sviktet så titt. Jeg skulle ha bedt mye mer, mer inntrengende, mer utholdende. I tillegg kommer alt det gale i deres liv, som anklager. De synes ikke at de kan be.

Men skal vi be i kraft av vår egen vellykkethet? Når Gud ser på oss, vet han at vi alle er »veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste« ( Salm 14,3). Men da har vi jo dobbelt så mye bruk for å be, for våre rettigheter og vår verdighet overfor Gud har vi mistet!

Hør: Her kommer evangeliet med sin første lysstråle om bønnen. Du slipper å tenke på om du selv er verdig. Du skal få lov til å regne med Jesus. Han er din yppersteprest. Det er for hans lidelse og døds skyld, du med frimodighet kan tre fram for nådens trone! Du får lov å be i Jesu navn, det vil si, med de rettigheter som han har, og som han har gitt til deg ( Joh 14,14).

Tenk hvor mange løfter Jesus har gitt oss om å be. Når vi ikke har hva vi trenger, når vi ikke ser hvor veien går, og når vi synes at veien er stengt og lukket, da sier Jesus: Be, så skal dere få! Let, så skal dere finne! Bank på, så skal det bli lukket opp for dere!

Disse løfter gir oss frimodighet til å be.

Etter hans vilje

«Dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss.» Men når jeg nå ikke vet om det jeg ber om, virkelig er etter Guds vilje – hva så? Hvor lett vi har for å sitte fast i dette med «Guds vilje». Og vær viss på at Djevelen gjør sitt til at vi skal bli sittende fast, for å hindre oss i å be med frimodighet. Vi vil så gjerne på forhånd ha full klarhet over hva Guds vilje er, før vi med frimodighet kan be.

Nå lærer Jesus at de som tror på ham, ikke bare får lov til å be i hans navn, han sier også at «hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre» (Joh 14,13). Og det han lover i sine løfter, er virkelig uttrykk for Guds vilje. Og først og fremst må du forstå at Guds vilje er det som er i overensstemmelse med hans frelsesplan! Et Guds barn elsker Gud, han som er sterk nok til å la alle ting tjene sine planer til frelse! De er i sannhet til gode for oss!

Når Jesus lærer oss å be: »Skje ikke min, men din vilje,« så ber vi med denne bønnen om at det må tjene hans planer til frelse. Ser du her et nytt lysglimt om bønn: Guds vilje er ikke en problematisk hindring, men et herlig evangelium. En slik bønn etter Guds vilje hører Gud!

Nettopp derfor finnes det en bønn som Gud svarer på straks. Det er bønnen om syndenes forlatelse, bønnen om frelse. Det har vi Guds løfte om. Det er den viktigste bønn for oss å be!

Han hører oss

Dette trenger vi å få understreket, fordi vi så lett kommer i tvil om vår bønn i det hele tatt når opp til Gud. Det er det nå ingen grunn til å frykte, for Jesus lærer oss at når vi går inn i vårt lønnkammer, så er Gud der allerede, han er der inne i det skjulte før vi ber. Vi ser ham ikke, men han lar oss ikke være i tvil om at vår Far, som er i det skjulte, skal lønne oss!

Det var også den beskjed som Daniel fikk fra himmelen, da han hadde bedt ( Dan 10,12). Han hadde ventet i tre uker, og tilsynelatende hadde Gud ikke brydd seg om hans bønn. Men det var ikke hele virkeligheten. Engelen sa at hans bønn var hørt fra første dagen han ba! Når det trakk ut med svaret, var det fordi det var hindringer i den usynlige verden. De skulle først nedkjempes og overvinnes, før svaret kunne komme!

Også i dag støter Guds vilje og planer på mange hindringer. Det kan være årsaken til, at bønnesvar trekker ut, men bønnen er hørt!

Når bønnesvaret uteblir

I den vidunderlige beretning om at Jesus vekker opp Lasarus fra de døde, har vi også en bønnesituasjon. Lasarus var alvorlig syk. Hans to søstre kjente Jesus, og de sendte bud til ham.

Vi må gjøre bruk av den samme rettighet. Det var tillitsfull bønn: «Den du elsker, er syk!» De foreskriver ikke Jesus, hva han skal gjøre, men enkelt betror de sin nød til Jesus. Allikevel drøyer Jesus, Lasarus dør, og Jesus kommer tilsynelatende for sent. Slik kan vi også oppleve det.

Men han kom ikke for sent. Han hadde noe større i tanke enn å gjøre en syk bror frisk. Han ville gjøre en død bror levende! Det kan være svært vanskelig for os å takle at et bønnesvar uteblir. Men her lærer vi at Gud somme tider har en større oppfyllelse enn den vi ba om! Det skal også sies at den slags ting er ikke så lette å gjennomskue her nede fra!

Hva vi har – og ikke har løfte om

Løftene om bønnhørelse er mange, de er vidunderlige, og de er klare. Vi skal lese dem sammen, tro dem og gjøre bruk av dem. Jesus ønsker det, for at Gud kan herliggjøres og vi bli kristne som bærer frukt ( Joh 15,8). Hvor vidunderlig at vår tro skal gripe tak i Guds løfter!

«Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelser – og så skal han få den» ( Jak 1,5).

Men i samme åndedrag taler Jakob også om at vi skal be i tro og ikke i tvil. Her tenker han ikke på den teoretiske tvil på Guds eksistens og de bibelske sannheter. Det er den praktiske tvil, om Gud virkelig er villig til at gi rikelig og uten bebreidelser til et menneske som er så dårlig og syndig som jeg!

En slik tvil springer ut av en bevissthet om skyld. Jakob bruker bildet om bølgen, for den tvilendes bønn svinger mellom håp og frykt. Kan og vil Gud gi meg hva jeg ber om? Kommer tvilen til å bestemme, fører det til at vi forkaster hva Gud sier i sine løfter. En slik bønn kan ikke forenes med troens bønn, og har derfor intet løfte over seg!

Det samme gjelder den kjødelige bønn, som Jakob omtaler i kapittel 4. Den har sitt utspring i vår selviskhet og egoisme. Den er helt ute av takt med innholdet i Guds frelsesplan. Derfor har den heller ikke noe løfte over seg!

Vi kan også nevne en falsk fromhet, som vi adskillige ganger møter i Israels historie, for eksempel Jes 1. Mennesker rekker fromt hendene mot Gud i bønn, men samtidig lever de i direkte ugudelighet, umoral og ondskap. Den slags bønn vemmes Gud ved, og vi får ham ikke til med sin bønnhørelse å støtte en slik livsform. En slik falskhet må et menneske omvende seg fra. Derfor kaller han dem inn i omvendelsens oppgjør, for han vil frelse dem ( Jes 1,18).

Vil Jesus finne troen på jorden?

Når Jesus har undervist oss om å være utholdende i bønnen, avslutter han med å si at Gud vil hjelpe sine utvalgte til deres rett, når de roper til ham dag og natt, og det vil han gjøre i hast! Det vil han innprente i oss! Men samtidig sier han: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» ( Luk 18,8)

I endens tid er der så mye som vil suge troen ut av våre hjerter. Derfor er det avgjørende at vi blir i Jesu ord, for da blir vi i Jesus. Derfor skal vi be med frimodighet! Visst kan vi komme til å vente på Guds svar, men det kommer når hans time er inne! Det holder troen fast ved, for det har Gud sagt!

(Overs. av G.R.)

«Gud har noen ganger en større oppfyllelse enn den vi ba om!»

(Fra Bibelsk Tro - nr.6/2003 ) - Shafan 27-03-09
Bibelhenvisningerne kan læses på BibelenOnline - Det danske Bibelselskab