skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Sannheten tro i kjærlighet
Av Eivind Gjerde  -   Bibelsk Tro - nr.3/2009

Enhver kristen er kalt av Gud til et hellig liv i samfunn med Jesus Kristus! Dette livet skal leves sannheten tro i kjærlighet. Men hva innebærer det? La oss kort se på det. Svaret har den største betydning for hva som er sann kristendom i tro og liv.
    Selve utrykket finner vi i Efeserbrevet kapitel 4,15. Sammenhengen dette uttrykket står i er svært viktig å merke seg. Like forut er det tale om de ulike tjenestegavene som Gud har gitt den kristne menigheten. Han har gitt apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere med det formål at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme (v. 12). Kristi menighet skal bli oppbygget slik at alle som tilhører denne skal nå fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde (v. 13). Dette kjennskapet skal igjen virke til at de frelste ikke skal være umyndige og la seg lure av alle de ulike lærdommer som menneskene kommer med og som leder til villfarelse (v. 14). Like etter uttrykket sannheten tro i kjærlighet er det tale om at vi alle skal vokse opp til ham som er hodet, Kristus (v. 15)
    Dette sier for det første er alle som tror på Jesus Kristus er kallet til å bygge opp sin høyhellige tro på sannhetens grunn. Sannheten er en person, Jesus Kristus og sannheten er et ord, Guds Ord i Bibelen. Det at Jesus Kristus er sannheten, betyr at alt det Han er og har forkynt i verden, er fullt ut troverdig og sant. I Johannes Åpenbaring 1,5 kalles Han for det troverdige vitnet. Jesus kalte seg også for sannheten: ”Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” Joh 14,6. Guds Ord er sant, for det er Guds åpenbarte ord ved Den Hellige Ånd. Det innebærer at enhver kristen er kalt til å leve, tro og bekjenne i samsvar med Bibelens ord og ånd. Det finnes ingen sann kristen tro som leves i motsetning til eller ved siden av Bibelens klare ord. Manglende troskap til Guds Ord er opprør mot sannheten og opprør mot Jesus Kristus.
    For det andre er det flere svært viktige formål med å bygge opp sin tro på sannhetens grunn. Det er tale om enhet i tro på Guds Sønn. Det er et viktig ord til vår tid der uenigheten florerer i særdeles sterk grad. Det er videre tale om å nå en moden tro! Den modne tro lar seg ikke lure av Satan som egger mennesker til å tenke ut alle mulige slags læresetninger innen filosofi, livssyn og religion. En moden kristen er kalt til å ta enhver tanke til å fange i lydighet mot Kristus ( 2 Kor 10,5)! En moden kristen som kjenner Jesus Kristus gjennom personlig erfaring av evangeliets kraft til frelse, lar seg ikke lure og imponere over de forførende mirakelpredikantene som søker å utnytte de troende til et liv i luksus og umoral. En moden kristen lar seg heller ikke lure og forføre av de teologiske lærestedenes bibelkritikk og vrangtolkning av Guds Ord.
    Villfarelsen blir alltid utgitt for å være selve sannheten, eller en ny sannhet som står over det som ble sett på som sant før. Villfarelsen blir frembåret med list. Den kristne som er moden i sin tro og vandring med Jesus Kristus, avslører dette.
    Troskapen mot Jesus skal gi seg utslag i et kjærlig sinnelag. En kristen skal være tro mot Guds ord, men denne troskapen skal utøves i kjærlighet i møte med alle mennesker. Den kjærligheten det er snakk om her, er den kjærligheten som Den Hellige Ånd har utøst i en kristens hjerte. Det er ikke en kjærlighet som et menneske kan tilegne seg ved egne krefter, men som er gitt av Gud.
    Men er dermed alt sagt om det å være sannheten tro i kjærlighet? Nei! Den som vil være tro mot dette budskapet kan lett falle i en av to grøfter. Den ene grøften er å være sannheten tro uten kjærlighet og den andre grøften er å vektlegge kjærligheten slik at man svikter sannheten. Vi finner eksempler på kristne som falt i begge disse grøftene i Johannes Åpenbaring. Det gjelder menighetene i Efesus og Tyatira.
    Menigheten i Efesus får mye å ros. Det er stor aktivitet: Gjerninger, arbeid, utholdenhet, de tåler ikke de onde og har avslørt de falske apostlene. Det var mange falske apostler som reiste rundt og forkynte sine egne hjertes syner også i urkirken ( 2 Kor 11,1-16). Menigheten og dens leder hadde fått oppleve motstand på grunn av at de har tatt oppgjør med de falske lærerne. Men det har de tålt for Jesu skyld! Hvem kjemper mot det åndelige frafallet i dag og holder ut? På dette punktet var menigheten forbilledlig.
    Til tross for alt som var så godt på utsiden, hadde Jesus en meget alvorlig innvending mot menigheten. Den hadde forlatt sin første kjærlighet. Hva er det? Svaret må bli: Den kjærligheten de fikk til Jesus Kristus første gang de kom til troen. Denne kjærligheten finnes hos alle som virkelig tror på Jesus. Er du glad i Jesus? Den første kjærlighet er lett å se hos nyfrelste mennesker. De stråler av takknemlighet for at Jesus har frelst dem. Hva kan forklaringen være til at det gikk så galt i menigheten? Ble troen intellektualisert etter som tiden gikk, eller ble menigheten seg gjerningsbevisst i stedet for Kristus-bevisst? Veien til et gjenopprettet forhold til Jesus, gikk gjennom omvendelse ( Åp 2,1-7).
    Helt motsatt var det i Tyatira. Her var det også mye å rose. Jesus nevner en rekke ting. Ikke minst hadde det øket på med gode gjerninger. Det var gjerninger båret frem av Kristi kjærlighet. Men ett forhold var galt, ja fryktelig galt. En bestemt kvinne utøvede en destruktiv virksomhet i menigheten. Hun kaltes Jesabel, antagelig et dekknavn. Jesabel var navnet på hustruen til Akab som var en meget ugudelige konge i Israel ca 870-850 f. Kristus. Jesabel var en hedningekvinne og datter av Etba’al, kongen i Sidon. Kong Akab innførte Astarte og Ba’al-dyrkelsen i Israel. En viktig årsak til Akabs tragiske liv, var hans onde hustru som egget ham opp til ugudelighet ( 1 Kong 21,25-29).
    Denne kvinne fikk råde, det vil si utøvde autoritet og virksomhet i menigheten. Hun levde i konflikt med ordet i 1 Tim 2,12 som sier at en kvinne ikke skal opptre som lærer eller å være mannens herre. I tillegg hadde hun utropte seg selv til profetinne. Resultatet av hennes virksomhet var åpenbar. Hun lærte og forførte de troende til hor og avgudsdyrkelse.
    Jesus hadde stor omsorg for den villfarne Jesabel og gav henne tid til omvendelse ( Åp 2,18-29).
    Disse to eksemplene skulle mane oss til ettertanke. Vi kan så lett i vår kamp for Guds Ords sannhet få kalde hjerter. Må Herren få bevare oss i ydmykhet og kjærlighet. Samtidig opplever vi et enormt press om tilpasning og lærelikegyldighet. Vår redning er å leve for Herrens ansikt med hele vårt liv i oppgjør, tro og bekjennelse! Det finnes nemlig en vei forbi grøftene! 
(Bibelsk Tro nr.3-2009) - Shafan 19-05-09
Bibelhenvisningerne kan læses på BibelenOnline - Det danske Bibelselskab