skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Den nye tid
Av Eivind Gjerde - Bibelsk Tro  nr.5/2010

Norge har tatt steget inn i en ny tid. Denne tiden vil ikke bli god. Det må vi være klar over. Den nye tid kan vi kalle for nyhedenskapets tid. Norge har aldri vært noe kristent land. Land kan aldri være kristne i bibelsk forstand. Det er bare enkeltmennesker som kan være det. Men det er rett å si at Norge som nasjon har vært sterkt påvirket av kristen tro, etikk og kultur i ca 1000 år. Enda henger det igjen rester av den kristne kuturarven i landet vårt. Vi har en statskirke, vi har kristne høytider og symboler, med korset i flagget som det mest sentrale. Vårt lovverk er påvirket av kristen respekt for mennesket, samtidig som vi finner lover som er uhyggelig antikristelige, som abortloven og den nylig vedtatte absurde kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Som om ekteskapet skulle kunne være kjønnsnøytralt? Et ekteskap etter bibelsk og humanistisk forstand vil aldri være noe annet enn et offentlig forpliktende samliv mellom en mann og en kvinne. Andre samlivsformer er ikke og kan ikke bli noe ekteskap. Dette er jo så enkelt og banalt at alle egentlig vet det. Selve naturens orden lærer oss det samme. Men homobevegelsens perverterte syn på samliv har fått gjennomslag i en forvirret og forført nasjon som vår. Forvrengte syn på forholdet mellom mann og kvinne er et hovedkjennemerke på den nye tid. 

Den nye tids kjennetegn er ellers et sterkt dennesidig fokus på menneskelig nytelse, materielt forbruk og uforpliktende shopping av ulikt religiøst tankegods og healingteknikker. Vi kan med Bibelen i hånden spørre: Vil dette føre til noe godt? Svaret er nei! Ondskapen vil bre seg som aldri før. Stadig flere mennesker vil prøve å slukke sin tørst fra brønner som ikke holder vann. Herren sa til Jeremia: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann». ( Jerm 2,13

De samme onde ting har vårt folk gjort. Herren har de forlatt og de vender seg til avgudene. 

Nyhedenskapet som har sviktet selve lyset, fører det store ordet i den norske regjering, Storting, akademia og i medieverden. I Norge har de fleste mennesker forkastet Jesus Kristus som verdens lys og frelser. I stedet har de omfavnet tankene og forførelsen til denne verdens gud, Satan. De vandrer i mørket. 

Den nye tid er videre preget av demonisme. Demonismens stygge ansikt ser vi ikke minst i fosterdrapsloven, der det menneskelig talt mest uskyldige liv, er fritt vilt i mors mage frem til 12 svangerskapsuke. Demonismen ser vi i pornoindustrien og homobevegelsens forvirrede og perverse seksualitet. Demonismen møter vi i mediene gjennom gjentatte angrep på kristen tro og bevisst løgn og fordreielse av den situasjon og det press som den jødiske staten, Israel, opplever. Demonismen opplever vi i den nyreligiøse alternativ bevegelsen der mennesket selv er sin egen Gud. Vi husker slangens ord til Eva i Edens hage da han fristet henne til å ta av frukten på kunnskapens tre: ”Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt” ( 1 M 3,5). 

I Matteus-evangelium kapitel 12,43-45 underviser vår Herre og Frelser, Jesus Kristus oss om et svært viktig forhold i denne forbindelse. Han sier at når den urene ånd har forlatt et menneske, flakker den omkring og søker etter et nytt hvilested. Den finner ikke det som den søker, men vil vende tilbake sitt hus som den hadde forlatt. Samtidig tar den med seg syv andre ånder som er verre enn den selv. For det mennesket blir det siste verre enn det første. Denne fortellingen av Jesus om faren med det tomme hus, kan si oss to svært viktige ting. For det første vil aldri et menneskes hjerte være tomt for åndsimpulser. Enten beherskes et menneske av Den Hellige Ånd ( Rom 8,14), eller så har høvdingen over luftens makter, som er Satan ( Ef 2,1), innflytelse over det mennesket. I Norge der en kristen kultur har fått dominere, har Satan måtte gå stille omkring. Den urene ånd har ikke hatt så sterk makt. Men dette har endret seg. I et samfunn der Guds Ord og evangeliet om Jesus Kristus forkastes får de onde åndene mye sterkere spillerom. Jesus nevner at syv verre ånder ville innta det menneske som for en tid lot den urene ånd fare, men som ikke lot Guds Ånd fylle hjertet. Menneskehjertet kan ikke være tomt. Det vil bli fylt. Men av hvem? Jesus talte i teksten om et uomvendt menneske som gikk fra ondt til verre etter som tiden forandret seg. Men da kan vi med stort alvor spørre og det er den andre store lærdommen vi kan trekke av Jesu advarsel i Matteus kapitel 12: Hvordan skal det gå med de mennesker som hadde Guds Ånd en gang og så mistet troen på Jesus? Hvordan vil det gå med et det mennesket som lar sitt hjerte være tomt etter at selve lyset har forlatt det mennesket? Faren for forherdelse er svært nærliggende. Nådetiden kan være ute før levetiden. 

Det er avgjørende i en tid som vår at vi fyller vårt hjertes hus med Guds Ord. De nytestamentlige brev har flere formaninger om dette. Apostelen Paulus skriver til menigheten i Kolossæ. «La Kristi ord bo rikelig i blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud» ( Kol 3,16) . Den unge Timoteus får høre følgende fra sin eldre bror og veileder: «Legg vinn på opplesingen av Skriften, på formaningen og på læren,...» ( 1 Tim 4,13

Ved å være fylt av Guds Ord blir vi som tror på Jesus også fylt av Guds Ånd. På den måten og bare slik blir vi satt i stand til å dømme om forskjellige åndelige spørsmål i vår tid, og til å prøve åndene om de er av Gud eller ikke. En åndsfylt kristen vil være til stor velsignelse i sin familie, menighetssammenheng og for de ufrelste mennesker han vil møte på sin vei. 

I en forvirret og ond tid som vår trenger vi åndsfylte kristne som aldri før. Budskapet om Jesus Kristus må fortsatt ropes ut til omvendelse og frelse. Evangeliet er verdens sterkeste kraft siden Gud selv virker gjennom det. Forkynnelse av evangeliet vil bære frukt fremdeles. 

Guds ord, det er vårt arvegods,
det våre barns skal være.
Gud, gi oss i vår grav den ros,
vi holdt det høyt i ære!
Det er vår hjelp i nød,
vår trøst i liv og død;
o Gud, hvordan det går,
la dog mens verden står,
det i vår ætt nedarves!

(N.F.S. Grundtvig 1817. I Den danske Salmebog nr.401)
(Artikel fra Bibelsk Tro nr.5/2010 - Shafan 13-10-10)


Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

skrevet Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline