skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

En alternativ vei i kristen sang og musikk
Dag Risdal - "Bibelskolen i åndskamp"

Om et kulturelt-åndelig arbeid skal utformes og fremføres, må det ha dybde og kvalitet. Den kristne sangen må være oppbygge­lig, den må gå til hjertet. Den må føre meg til Jesus! 

Sangen og musikken og fremføringen må arbeide i takt med Ordet, det vil si i lydighet mot den ånd og innstilling som vår Herre Jesus har gitt oss. Derfor må vi ta vare på en åndelig-­musikalsk samvittighet og være åpen for impulser fra Lysets rike. Når det gjelder kristen sang og musikk, har vi å gjøre med en åndelig dimensjon - en tjeneste der Kristus og hans frelses­verk skal herliggjøres. Melodien skal være en bro inn til hjertet ­for Ordet! Av den grunn er det ikke tilstrekkelig for en musikk­veileder å være musikalsk eller flink til å spille. Men det må stilles åndelige krav. 

Først og fremst må vedkommende være gjenfødt til personlig tro på Jesus. Vi er ikke kalt til å følge tidsånden, men til å tro på Jesus, følge ham og høre på hans røst. Skriften minner oss om dette: «Du skal ikke følge mengden i det som er ondt...» ( 2 Mos 23,2). Likesom i forkynnelsen er det også i sang og musikk vesentlig å kunne skille det edle ut fra det uedle (sml. Jer 15,19).

I åndens verden gjelder det prinsipp at et ja til det ekte og san­ne, vil måtte innebære et nei til det simple og nedbrytende. Herren har en norm å følge når han skal bedømme det som skjer på jorden av åndelig-kulturelle ytringer: «La meg slippe dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill» ( Amos 5,23). Vi bør merke oss at det var i en åndelig-moralsk forfallstid at profeten Amos uttalte dette! 
For å aktualisere, tar jeg med et sitat av tidligere musikklærer ved Fjellhaug Skoler, Ole Ledang: «Det er en skam at vi som har fått overlevert den edleste musikken, reformasjonssalmene fra Luther, vekkelsessanger med folketoner og Bachs himmel­strebende musikk, går hen og kopierer verden. Salmesangen er blitt landflyktig mellom oss. Vi fyller på med annet.» 

En kan stille spørsmålet: Er det mangelen på en klar åndelig erkjennelse av lov og evangelium som er noe av årsaken til at et modernistisk musikksyn har fått slik en inngang blant kristen ungdom i senere tid? 

Jeg tror i alle fall at ansvaret for dette ikke bare må legges på de unge. Den dype nøden i dag har sammenheng med hele ånds ­og forkynnersituasjonen. 

I våre dager er det sjelden vi får lytte til klar og sterk ånds­båren forkynnelse av lov og evangelium - slik at dette fører til virkelig syndenød inn for Gud og til en frigjort samvittighet i kraft av Lammets blod. Hele åndssituasjonen er «forflatet» i for­hold til tidligere vekkelsestider. Og mange unge har derfor liten forståelse av hva det vil si å være gjenfødt. 

Dermed blir det blant troens folk liten motstand mot et kritisk syn på Bibelen og liten forståelse av hva åndskamp dreier seg om. Evighetsalvoret blir borte og det kristne arbeid som helhet blir stadig mer verdsliggjort. Det blir snart en «kristendom» uten Kristus. Dermed er det full åpning for et mer modernistisk syn på sang og musikk i kristen sammenheng! 

Og resultatet av denne prosessen er at musikkledere i dag ikke lenger har samme åndelige skjønn - som tidligere - til å be­dømme kristen sang og musikk.

For å kunne bedømme musikken, kan det være nyttig å ha litt kjennskap til de tre elementer: melodi, harmoni og rytme. 

Melodien er «grunn-substansen». I kristen sang skal melodien understreke budskapet (Ordet). 
Harmoni vil si at forskjellige toner rent klangmessig står i et naturlig forhold til hverandre. Det motsatte er disharmoni, der enkelte toner bryter den naturlige helhet og dette kan skape spenning i sinnet hos den som lytter. 
All musikk har også rytme. Rytmen er på en måte «organise­ringen» av tonene i tiden. Når en setter to eller flere toner etter hverandre i tid, er rytmen der. Musikken utfolder seg i tiden og kan oppfattes som musikk, fordi den har rytme. 

Musikkhistorisk kan det vel sies at i perioder da det bibelske budskapet stod klart og sterkt, hadde musikken et fremtredende melodisk preg. Menneskets sinn og oppmerksomhet ble rettet mot de åndelige skatter i Kristus. 

I vår moderne tid har derimot rytmen og harmoni-elementet fått betydelig overvekt. Dermed forskyves oppmerksomheten bort fra Kristus og i stedet til det menneskelige, kjødelige, dennesidige og følelsesmessige. I stedet for å høre Ordet, fører dette lett til selv-aktivitet. Dette viser hvordan musikken kan bli et forførende redskap for sjelefienden. Skal vi kunne tale om god kristen sang og musikk, må det være et naturlig forhold mellom melodi, harmoni og rytme. Samspillet mellom de tre elementer må ha som mål å understreke teksten (Bibelordet). Samtidig bør det skapes ro i sinnet, for at evangeliet kan bli tatt imot i hjertet. 

Den diskusjon og strid som har vært rundt sang og musikk i kristen sammenheng kan ha årsak i bl.a. disse tre forhold: 

1    Personer som kommer fra en verdslig sammenheng og blir omvendt, avskyr den musikken som minner dem om det gamle livet. Det kan da bli et spent forhold til dem som ikke har en slik bakgrunn. Her er det all grunn til å minne om at den «sterke» har vikeplikt og bør ta hensyn, slik at det ikke benyttes musikk som rører ved smertefulle erfaringer og såre assosiasjoner i andres fortid. Det kan volde anstøt. Her er det på sin plass å anvende eksemplet med å avstå fra offerkjøtt (Rom 14). 

2    Et annet forhold er musikk-smaken. Her er forskjellen stor ­også innen kristne rekker. Det har sammenheng med bak­grunn, vennekrets, osv. Smaken formes, oppøves og for­sterkes i vårt omgivende miljø. Det er derfor all grunn til å stille spørsmål ved musikk fra miljøer som står kristen­dommen fjernt. En må også være på vakt mot dragning fra mennesker som står evangeliet imot. 

3    Et forhold i dag tror jeg blir lite erkjent også blant kristne. Musikken vi lytter til er nemlig ikke nøytral - åndelig sett. Det følger åndsimpulser med musikk av forskjellig slag. Musikk kan være formidler av en fremmed, antikristen ånd som fører bort fra Ordet om korset. En bør også være klar over at den ekstreme rytmiske musikken har sine røtter i hedenskapet. Det følger altså åndsmakt med musikken. Dette bør vi være oss mer bevisst! 

Av den grunn er det desto mer nødvendig å kunne bedømme musikken. I vår aktuelle musikk-situasjon står striden mye om rytmens funksjon. En kan spørre: Hva er årsaken til at rytmen har fått slik en dominerende plass i musikken i dag - både i verdslig og i kristen sammenheng? - Om en følger musikkens historie fra gregoriansk sang og frem til vår tid, kan det se ut som at hvor ånden går ut, kommer rytmen inn. I så fall står ånd og dominerende rytme som to motpoler i kristen sammenheng. 

Vi bør lytte til dem som har åndelig skjønn (nådegave) til å vurdere sangen og musikken. Det kan gjerne være enkle perso­ner, som en «Simeon i templet». Samtidig vil den som er gjen­født og lever med Jesus - i åndelig modenhet - kunne bedømme sang og musikk. Det står skrevet: «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne» ( Rom 12,2). 

I denne sammenheng bør en også minne om det store åndelige ansvar de personer har som skal velge ut sanger (og musikk) for skolekor, klassekor, misjonskor og sang-grupper. 

I kristne kor bør man ikke tilstrebe å synge musikk av absolutt alle stilarter, og slett ikke benytte to «motsatte» stilarter i en og samme sang. Korene i en bibelskole bør ha som mål å herlig­gjøre Guds navn og formidle et klart budskap om frelsen i Kristus. Musikkstilen må understreke budskapet.

Jeg vil også sterkt oppmuntre korledere til å benytte norske sangtekster - ikke engelske. En uttrykte saken slik: «Å fremføre fremmedspråklige sanger i den kristne forsamling, er som å høre tungetale uten tydning». Instrumenter som medfører forsterkning av larm, rytme og takt bør utelukkes fra kristne kor! 

Ofte blir det åndskamp omkring den sang og musikk som benyttes. En sak er at sjelefienden søker å hindre en sann for­kynnelse av korsets budskap. Et annet forhold er at djevelen prø­ver å gripe forstyrrende inn i musikken, enten ved at musikken ikke får understreket teksten eller ved at teksten ikke blir opp­fattet i det hele tatt på grunn av høyt støynivå.
Ja, hvorfor ikke heller benytte fellessang og bruke de gode, evangeliske sangene i Sangboken? 

Mye tyder på at den musikalske verdsliggjøring i vår tid har sammenheng med frafallet fra Guds Ord og den åndskrise vi er på vei inn i: «Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunn­skap. Fordi du har forkastet kunnskapen, har jeg forkastet deg, så du ikke skal tjene meg som prest» ( Hos 4,6). Forkynnelsen er derfor mer overfiatisk i dag enn tidligere. 

Vi gir ordet til en erfaren forkynner: «Karakteristisk for for­kynnelsen i dag er at den alltid gir tilhørerne noe å bestille. De blir alltid opptatt med noe de skal gjøre, noe de skal være eller noe Gud må gi dem. De eldre forkynnere, derimot, talte slik at når en satt og hørte på dem så mistet vi enhver tro på at det var håp for oss å bli frelst. Vi ble totalt avkledd. Vi gikk fortapt under talerstolen. Men når evangeliets lys skinte, fikk en åpen­bart at en hadde det evige liv i Jesus, en var ikledd Kristi full­komne rettferdighet, det var frelse for syndere.» (Tore Tungland). 

Det skjer neppe noen musikalsk fornyelse, før det inntrer en dyptgripende samvittighets-vekkelse. iblant oss. Den nye sangen begynner når hjertet er frigjort ved budskapet om Jesu fullbrakte verk. Det ser vi av Davids erkjennelse: «Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste». Deretter følger en ny erkjennelse: «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud ... » ( Sal 40,3-4). 
Fra sangboken merker vi oss denne: 

«Det blir sunget en sang av enfoldige små, 
De forstandige vil ikke høre derpå. 
Den blir sunget i dag, som de sang den i går. 
Det er sangen som lærdommen ikke forstår.»  

I vers 5 ser vi at det kun er de gjenfødte (Jesu brud) som kan synge den: 

«Det er brudgommens sang båret frem av hans brud. 
Den er enkel som barnet, sannferdig som Gud. 
Har du lært den på jorden - og fikk du den kjær, 
Skal du synge den evig med himmelens hær.» 

Sangboken nr. 242, vers l og 5. 

For at de unge kan få hjelp til å bedømme det nye som fremtrer i dag, bør en bevisstgjøre for dem en god, positiv sang- og musikktradisjon og lære dem å bli glad i den. Det er bedre å peke på den verdifulle sangskatten, enn bare å kritisere det negative i dagens musikkstil. 
Det kan ha betydning å lytte til verdifull, åndsbåren sang fra musikkens historie. Det er alltid nyttig om en kan hente frem erfaring og lærdom fra tidligere epoker i åndshistorien. Ved å lytte til «edle juveler» fra sangens og musikkens klenodium, kan en få musikksansen skjerpet og musikkøret opplatt. Den som en gang har fått smaken på ekte varer, nøyer seg ikke med dårlig erstatning. 

.....

Sannsynligvis er utglidningen i sang og musikk nå kommet så langt at det ikke er mulig å innhente det tapte. Da bør vi passe på at vi ikke sliter oss ut i kampen mot de negative trekk i tiden. For i så fall har Satan vunnet en veldig seier! l stedet bør vi nytte vår tid og kraft i tjenesten for Sannheten. Jeg har i denne sammen­heng ofte blitt minnet om en uttalelse gjennom no en danske venner, her litt fritt gjengitt: Du skal forkynne Ordet for den rest som skal berges for himmelen! 

(Uddrag fra afsnittet "En alternativ vei i kristen sang og musikk" i "Bibelskolen i åndskamp" af Dag Risdal - Stiftelsen "På Bibelens Grunn" 1996 - Shafan 09-10-10)



Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

skrevet Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline