skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Arbeid med frykt og beven på din frelse
Henric Staxäng - Bibelsk Tro nr.5/2012

Fil.2,12-16
Etter at Paulus har beskrevet Jesu ydmykhet og lydighet inntil døden på korset, kommer han nå med følgende formaning: ”Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven” (v 12). Disse ordene skrev Paulus til de kristne i Filippi, som hadde tatt imot kallet til Guds rike og var kommet til tro på Jesus. 

Bibelen lærer at frelsen er av nåde, bare nåde. Likevel taler Bibelen også om å arbeide, jage, løpe og kjempe. Frelsen bygger ikke på vår kraft, for i syndefallet har mennesket mistet alle åndelige krefter. Både begynnelsen og fortsettelsen av troens og helliggjørelsens liv er et verk av Guds Ånds overnaturlige nådekraft. ”For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag” (v 13). Likevel formaner Paulus de kristne til å arbeide med frykt og beven på sin frelse. 

Guds ord taler både om barnekårets trygghet og om den kristnes arbeid med frykt og beven. Paulus skriver: ”Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!” ( Rom 8, 15). Kristi fullbrakte forsoningsverk er Guds barns eneste og tilstrekkelige trygghet i liv og i død. De får ta imot ny nåde hver dag for Jesu blods skyld. Samtidig skriver Peter: ”Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. ” ( 1 Pet 1,17). Guds ord taler altså både om barnekårets trygghet i Kristus og om å vandre i frykt. Guds barn skal vandre varsomt – vi lever jo innfor Guds hellige ansikt. En kristen som virkelig har funnet perlen Kristus, får gjennom troen både takknemmelighetens ånd og Herrens frykts ånd. Han er takknemmelig for den ufortjente nåden i Kristus og løftet om himmelens salighet. Samtidig frykter han for å miste perlen Jesus og den himmelske arven. 

En viktig sak når det gjelder å arbeide med frykt og beven på sin frelse er, foruten bønn, at man også flittig anvender de nådemidlene som Gud har gitt oss for at vi skal bli evig salige. Altså Guds ord, hjemme og i Guds hus, samt sakramentene. Gud har gitt oss en Bibel for at den skal brukes. Å ikke bruke Bibelen er forakt for nåden. Så har vi også mye å hente fra våre fedres oppbyggelseslitteratur, som innholdsmessig ligger på et helt annet nivå enn den beste forkynnelsen som finnes i vårt land i dag. Våre fedres skrifter har en helt annen dybde, alvor, klarhet og veiledning. La oss ta vare på dette gullet. Samtidig trenger vi som taler i vår tid og som tross vår store svakhet vil holde fast på Ordet, av hjertet å støtte og oppmuntre hverandre i forkynnelsens viktige oppgave og appellere til våre forsamlinger om forbønn. 

Den største gleden her i livet er å eie perlen Jesus. Men da må vi forlate alt og følge ham. Da må man med sitt hjerte slite seg løs fra denne verden og leve for himmelen. Mange går bort, for de mener at kristendommen er for streng, andre blir kanskje hyklere. 

Vi skal skjøtte våre sysler her i livet, men samtidig må vi be om at Herren mer og mer vender våre hjerter til himmelen. ”Ett er nødvendig.” Snart er alt forbi og vår plass står tom, både i Guds hus og i vårt hjem. Vi er snart inne i evigheten. Når man trekker sitt siste åndedrag og dødens porter åpner seg, hvor vil vi da komme? Himmelen eller helvetet? Livet er ingen lek. Det er alvor, og den korte tiden vi er her på jorden oppholder vi oss i fiendeland. Derfor oppfordrer apostelen de kristne til alle tider å arbeide med frykt og beven på sin frelse. Altså leve i Ordet og i bønnen, og fly bort fra synden og flykte fra all slik verdslighet som bedrøver Kristi Ånd. Problemet er at mange som bekjenner kristen tro, ikke har Kristi Ånd og derfor ikke oppdager at det er fienden som kommer. Det hører også med til troens liv at vi på alle måter strever etter å gjøre det som er godt mot medmenneskene, til og med mot dem som har forurettet meg. Du lever selv på ufortjent nåde, om du tilhører Herren. 

La ikke fienden beseire deg 

Hva får du se, du som lever i Ordet i ditt daglige liv, og som fostres av Guds Ånd? Jo, at Adams og Evas syndefall har satt dype spor i ditt hjerte. Du ser at det finnes så mange syndige og egoistiske tanker som vil ta makten i livet ditt. Om du ledes av Guds Ånd, da kjenner du straks ufred og Herrens tukt i din samvittighet når du har handlet galt. Når dette onde, urene, egoistiske og falske som finnes i din gamle natur slippes løs, da er det fienden som kommer. Våk og be! Om synden og det falske i ditt indre eller ytre liv får medhold av ditt hjerte og du ikke lenger kjenner Herrens tukt i din samvittighet, hva viser det? Jo, det viser at du ikke lenger frykter Gud. Du bekjenner ikke lenger synden og falskheten som synd og din sti til renselseskilden Kristus har grodd igjen. Fienden din har fått overtalt deg til at du har rett til å hevne deg på den som har såret deg. At du har rett til å gripe til løgn for å beskytte din egen anseelse eller for å verne andre. Dersom du mener at du har rett til, overfor andre, å anklage og baktale din motpart gjennom å legge til eller trekke ifra, i den hensikt å redde din egen ære og for å svartmale den andre, da vitner det om at fienden har besteget ditt hjertes trone. ”Falske lepper er en styggedom for Herren” ( Ord12, 22). Du lever ikke lenger som et ”himmellys i verden” (v 15 (fra svensk oversettelse)) men du må omvendes til Jesus. (Les Gal 5,19 – 21 og 1 Kor 13). 

Dersom en med sin tunge bevisst fletter sammen løgn og halvsannheter for egen vinnings skyld i den hensikt å skade medmenneskets navn og rykte, er det en vederstyggelighet for Gud. Det kan ikke skje ustraffet, om du ikke ydmyker deg for Gud og medmennesker, slik at sannhetens ånd får råde i ditt liv. Frelsen er av nåde, men falskhet som er bevisst og som forsvares medfører ikke velsignelse i livet, og Guds straff i evigheten. Gud er hellig. 

En viktig årsak til at mange kristne, som har tatt imot kallet, likevel har blitt beseiret av fienden, er at de ikke lenger lever av Ordet, ikke henter næring og kraft av nådens evangelium. Her har vi kraften i kampen om våre sjeler, nåden for blodets skyld ( 2 Tim 2,1). Fremdeles lever vi i nådens tid. Uansett hvor stor skade fienden innenfor og utenfor deg har forårsaket, så finnes det hjelp og forlatelse ved Golgata kors for den som ydmyker seg. Jesu blod har runnet for alle synder. 

Les Sal 103,15 – 18. Amen.

”Menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham,
og hans rettferdighet når til barnebarn.”
(Salme 103,15-18)

(Af Henric Staxäng - Bibelsk Tro nr.5/2012 - Shafan 06-10-12)


Webmaster, Andreas Michelsen

Forside: www.shafan.dk

skrevet Bibeltekster er hentet fra den autoriserede oversættelse, 
© Det Danske Bibelselskab 1992  og kan læses på BibelenOnline