De vise menn
Bibelteksten står skrevet i Matt.2,7-12
De vise menn fikk av Gud visshet om at de ikke skulle gå samme vei tilbake som de kom. Dro de samme veien hjem igjen, så ville de møte Herodes, som søkte å ta Frelserens liv, Han som de hadde funnet.

Jesus var i fare da Han ble født til verden og Han er i fare hver gang Han blir født inn i en synders hjerte. Derfor må heller ikke du og jeg gå den samme veien som før, om vi vil at Jesus skal leve i oss.
Vi må gå en ny vei og søke et nytt selskap. Gjør vi ikke det, så vil det bli vanskelig, ja rent umulig å eie den Frelseren vi har funnet.

Mange har ment, og mange mener den dag i dag, at de kan nok være kristne uten å gå en ny vei, uten å gi opp det gamle laget, de gamle kammeratene. Og så er de der også etter at de har funnet Frelseren.

Og merkelig nok: Som Herodes ville at vismennene skulle komme til han etter at de hadde funnet Jesus, vil verdslige mennesker også at vi skal komme og være sammen med dem som før, nå når vi har blitt kristne. Det blir så logisk og ser så rett ut når verden ikke vil slippe oss. ”Dere kunne kanskje vinne oss også? Dere vil vel ikke gå ifra oss, når dere tror dere er blitt bedre enn oss?” Så lar mange seg lure, og så blir det ikke klart skille mellom kristendom og verdslighet. Og så blir kristendom hos disse menneskene en blanding av verdslighet og kristendom. Til slutt er det ikke stort mer som er synd, fordi den Jesus som ble født i hjertet, ble myrdet. Eller rettere sagt: Du mistet din Frelser, og dermed gudslivet.

Denne faren lurer særlig på oss kristne som lever nå! Den mørke pietistiske tid, da nesten alt var synd, den er nå forbi. Nå holder vi på å gå for langt på den andre kanten. Den kristne ungdom skal være sammen med den verdslige ungdommen, i lag og lek, og det som verre er. I stedet for frisinn blir det lettsinn, istedenfor vakker og sømmelig kledd ungdom blir det pyntedokker, og i stedet for kristendom blir det en grå sammenrøring som ikke hører hjemme noe sted.

Om min røst kunne høres, så ville jeg rope ut til alle kristne og advare dere for den veien. Den er farlig, mye farligere enn mange tror. Jeg vet den er farlig, fordi jeg har prøvd å gå den. Det er bedre å være litt for mye redd enn for lite redd. Søk selskap med Gud i Bibelen og i bønnerommet, og søk selskap med Guds folk. Den veien er det du og jeg skal dra. Gå så ut mellom dine medmennesker som en kristen og la ikke de dra deg til seg, men dra du dem til Gud. På denne veien får du kraft til å nå hjemlandet fri og frelst.

(Stykket er hentet fra boka: ”Mot målet” (side 60 – 62) skrevet av Ludvig Hope. PS: Jeg har skrevet om språket fra gammel nynorsk til bokmål, men budskapet er ikke forandret eller for gammelt. Det er faktisk høyaktuelt i dag! 28.12.2005 Bjarte Espevik)