Julen nærmer sig - og igen står vi med det glædelige budskab, at Jesus Kristus blev født - levede og døde i mit sted. Det er et forunderligt budskab, som desværre ofte og for mange fuldstændig glemmes i en travl og  hektisk juleforberedelse. En forberedelse, hvor der ikke er plads til stilhed - og et møde med DEN HELLIGE.  

Er det fordi, man ikke bryder sig om  stilhed og eftertanke - det er et gammel kendt fænomen. Prædikeren skriver: "Dog se, det fandt jeg, at Gud har skabt menneskene, som de bør være; men de har så mange sære ting for."(Præd 7,29) - Ja, der er så mange ting vi skal nå, jeg skal have styr på, jeg skal gøre , jeg skal - jeg vil  - og  - hvad nytter det altsammen? - Du kan overholde dage, måneder, tider og år, som Paulus nævner det i Gal 4,10 - men det er nåden i Jesus Kristus, der giver liv - og når Jesus lever i dig kende du Gud i Jesu kors - og må leve et liv i nåde. 

Bagfra 

Og han sa: Du kan ikke se mitt àsyn, for intet menneske kan se meg og leve. Deretter sa Herren: Se, her tett ved meg er et sted; still deg der på berget, og når min herlighet går forbi, da vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi, så vil jeg ta min hånd bort, da kan du se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se. 2 Mos 33. 20-23. 

Vi må ha mørke for å gjemme oss. Men Gud kan altså gjemme seg i lys. Derfor kan han og «skjule» seg i en åpenbar skikkelse. Den var det de fikk se som han åpenbarte seg for. Men hans skjulte, evige vesen fikk ingen se. Det må være en hemmelighet til evigheten bryter inn. Det må være et dekke over herligheten (Es 4.5). I den tilstand vi er i her på jorden, tåler vi ikke det fulle lys  2 Kor 12.3). 

Derfor er det godt at den hellige Gud er så nådig at han setter denne grensen. Derfor er og det beste igjen. Hvor mye godt vi enn har opplevd i lag med han, så er det mer igjen. Men til enhver tid lar han oss få innblikk i så mye som vi kan tåle å se med den åndelige ballast vi har fått. 

Når nå Gud fordi han vil Moses bare det som godt er, har satt denne grensen, peker han på den vegen som fører så nær opp til grensen som det er mulig å komme. «Se, her tett ved meg er et sted, still deg der på berget.» 

Her må vi visst ha lov til å sitere 1 Kor 10,4. Men klippen som fulgte dem, var Kristus. Det er bare i han vi kan komme nær Gud, fordi vi er kommet nær i hans blod. (Ef 2.13.) I hvert fall er denne klippen et symbol på Kristus. Bare når vi er skjult i Kristus, kan vi foreløpig tåle å komme nær Gud. (Kol 3.3-4). 

Det lar seg ikke gjøre for oss å møte en udekket Gud. Det går klart fram av v. 22 her: Når min herlighet går forbi, vil jeg dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi. Her opplevde Moses i et øyeblikk mye mer enn det vi nå og da aner i små glimt. Det er jo summen av livserfaring for en kristen at gjennom all sammen ser vi noe av Herrens herlighet dra forbi vårt indre øye. Men ofte er det slik at vi ikke ser det klart i øyeblikket fordi det er noe som skjuler det for oss. Da opplever vi på vår måte dette: Jeg vil dekke deg med min hånd til jeg er kommet forbi. 

Enkelte ganger snakker vi om «den røde tråd» i livet vårt. Da tenker vi på den summen av inngrep og vink fra Herren som ga livet vårt indre sammenheng og dyp mening. Den tråden strekker seg alltid bakover. Den er spunnet av Guds trofasthet, nåde og makt. En tredobbelt tråd sønderrives ikke snart, sier Predikeren (Pred 4. 12). 

Aldri ser vi den tråden foran oss. Den blir nemlig vevd av det vi har opplevd. Det som er skjedd, kan være med å gjøre oss sikre på at tråden vil bli spunnet videre, - og holde. Hittil har Herren hjulpet (1 Sam 7.12). 

Guds hånd skjuler det som ligger foran for at vi kan bli spart for engstelse og bekymring for framtiden. Den er jo ikke bare hans hånd, men den kommer og fra hans hånd. Noe virkelig ondt kan det jo ikke komme fra den hånd som er gjennomboret for vår skyld. 

Når vi så er kommet gjennom tingene, ser vi at det store ved det hele var nettopp den hånden som vel var skjult en tid, men senere kom til syne (Johs 13. 7). Det er ikke tingene, men selve hånden vi skal feste oss ved. Det er jo den som holder oss fast og leder oss mot det store målet. 

Så er det trygt med den hånden som dekker oss mens livet drar forbi. For livet farer ikke alltid så varsomt med oss selv om vi er gjemt i klippen. Guds frelse i Kristus er ikke noen billig assuranse mot ubehagelighetene i livet. Tvert imot. En kristen får mer av disse ubehagelighetene enn andre dersom han virkelig vil være kristen. 

Å følge Herren har aldri vært gratis dersom det virkelig ble gjort alvor av det. Men gjennom alt går det an å oppleve at det er noe i den underlige boktittelen «Livets hårde herlighet». 

Selv det som er hårdest i livet, kan nemlig bli herlig når det kommer fra hans hånd, mesterhånden. «Det onde til velsignelse han vender, jeg er trygg, skjønt gjest i fremmed land.» Dersom vi følger oppfordringen í v.2, så er vi under Guds gode hånd. 

Men teksten vår ligger på et høyere plan enn bare å være en dagligdags forteelse, så vi er vel tilbøyelige til å gi opp å nå fram til en hel forståelse. Så mye må vi likevel si at Guds herlighet bare var åpenbart som en drepende herlighet i den gamle pakt. Den hellige må drepe syndere dersom han bare er den hellige. Men ordet i Johs 1.14 viser oss en annen side ved Guds herlighet, frelserherligheten, den nådige herligheten. 

Til hele Guds herlighet hører ikke bare hans drepende hellighet, men og den livgivende nåden i Kristus. I han er det truende ordet i v.2 blitt endevendt. Ved Kristus er det blitt til at ingen, kan se Gud og dø, for det å se Jesus medfører jo evig liv. Dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på han, skal ha evig liv, sier Jesus (Johs 6.40). 

Jesus er og eier alt som en synder behøver for sin synd. Fullkomment har han sonet synden. For vår skyld gikk han inn under den sannheten at der den hellige Gud og det syndige menneske møtes, må den ene dø, enten vi eller han. Han løste knuten på den måten at han døde i møtet med Gud i synderens sted. Derfor heter det nå: Se det Guds lam som bærer verdens synd. (Johs 1.29 og 3.14-15.) 

l Jesus Kristus kan nå vi møte den nådige herlighet fordi han har møtt den strenge i vårt sted. Det er bare evangeliet som lar Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn stråle fram. (2 Kor 4.6.) Så still deg da på denne klippen i nærheten av Gud, og da skal dommen gå forbi deg. «Jeg vil se blodet og gå dere forbi, - Herren vil gå omkring og slå egypterne.» (2 Mos 12. 13 og 23.) Nettopp gjennom dommen skal hans frelse bli åpenbart (Salme 76.10). 

Med tanke på dette må vi med tak se tilbage på år, der er gået -  og takke Gud, at hans hånd skjuler det, der ligger foran. -- Glædelig og velsignet jul og nyt år !

(Uddrag fra ANSIKT TIL ANSIKT MED GUD - Marius Jørgensen Gry Forlag 1956 - Shafan 30-11-19)