Henric Staxäng - Bibelsk Tro nr.5 1998

Ned i syndserkjennelsens dyp 

Jesus talte fra en båt i Gennesaretsjøen til en stor flokk mennesker. Da han var ferdig med sin tale, sa han til Peter: «Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!» Da svarte Peter: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.» Garnene ble så fylt med fisk at båtene holdt på å synke.

Peter ble grepet av Guds hellighet. Med sin hellighet og makt hadde himmelens og jordens Herre kommet Peter så nær at han ble forskrekket over sin synd og sa: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» Ikke så at Peter ønsket å komme bort fra sin Herre, men han hadde kommet ned i syndserkjennelsens dyp, og da visste han ingen råd. Han kjente seg helt uverdig i Den Helliges nærhet..

Så skjedde det at folket trengte seg sammen om ham for å høre Guds ord. Og han stod ved Gennesaret-sjøen.
Da så han to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem; de holdt på å skylle garnene. Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten.
Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst! Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garnene holdt på å sprenges. De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta imed dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!
For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over flskefangsten de hadde fiítt. Likedan var det med Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon.Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker. De rodde da båtene til lands, og de forlot alt og fulgte ham.(Luk 3,1-11)

Peter fikk siden se enda mer inn i sitt hjertes bunnløse dyp. Men Peter ble reist opp og tilgitt. For Peter kom Jesus til å bety alt.

Når Jesus, Guds Sønn, møter deg i Ordet, har han en bestemt hensikt. Han vil ha deg frelst. Også du behøver å komme ned i det dyp som heter erkjennelse av synd. Ditt syndeforderv er bunnløst. De såkalte små synder er store innfor Gud. All synd er brudd på Guds hellighet. De gode gjerninger er innfor Guds altseende øyne fullt av flekker med synd og egoisme. Du har ikke den renhet og rettferdighet som Guds hellighet krever. Du trenger å komme ned i syndserkjennelsens dyp, så du ser og erkjenner: Det er ikke nok at jeg hører med i flokken av dem som lytter til Guds ord. Jeg har møtt Den Hellige. Innfor ham kan jeg ikke bestå med min egen fromhet.

Jesus gikk ikke bort fra Peter. Han er den samme i dag. Han går ikke forbi et nødstilt menneske som kommer til ham med sin synd og uverdighet. Den svakeste bønn om nåde og barmhjertighet for Jesu skyld vitner om at troens skjulte liv allerede er blitt opptent i hjertet.

Hvordan vet man at man har den syndserkjennelse som hører med til troens liv?

Svar: Man kan ikke lenger unnvære Frelseren. Pontoppidan skriver: «Så snart et menneske begynner å ville komme til Kristus, så snart dets lengsel og attrå på alvor strekker seg mot Kristus, så begynner dette menneske i sannhet å komme til Kristus. Det menneske som har denne lengsel etter Kristus, har også blitt overbevist om sitt syndeforderv.» Altså, det menneske som igjen og igjen strekker seg etter Kristus, som kommer tilbake til nådens trone, det mennesket lever i en daglig anger, bot og tro.

En troende kan aldri bli fornøyd med sin sorg over synden, sin anger og sin tro. Han kan aldri angre synden slik som Guds hellighet krever det. Han er helt fortapt i seg selv. Men anger og bot er nødvendige for å drive et menneske til Kristus. Har Gud fått bryte ned din sikkerhet og du ser at du ikke kan bestå innfor Den Hellige, da er det eneste som gjenstår, at du kommer til Jesus med din synd. Da er du salig.

Må Gud siden få bevare deg i åndens dype fattigdom, så du fortsetter å ha din lengsel og attrå rettet mot Kristus, så du fortsetter å strekke deg mot Kristus alene! Jesus har altså en hensikt med å føre deg ned i syndserkjennelsen. Han vil bli uunnværlig for deg. Alt ditt eget må skalles av, så bare Jesus blir igjen. Det er bare Jesu rettferdighet, hellighet og lydighet som gjelder innfor Gud. «Han fullførte det vi burde og ble vår rettferdighet.» Hans offer på Golgata gjelder som renselse og frelse fra all synd.

Har du Jesus, da har du alt, selv om hjertet føles dødt og kaldt. Og motsatt, om du er rik på åndelig innsikt, har et rikt bønneliv og er begavet med åndelig klarsyn, men mangler Jesus i ditt trosliv, ja, da mangler du alt. «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet» (1 Joh 5,12).

2. Vekslingen mellom mørke og lys i Guds bams liv

Jesus sa til Peter at han skulle legge ut på dypet og kaste ut garnene til fangst. Peter svarte da: «Vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene» Det ble en rik fangst. Det ble vekslende opplevelser for disiplene. Etter å ha arbeidd og kjempet i nattens mørke, fikk de dagen etterpå hjelp av Herren.

Livet veksler også i dag for Herrens venner mellom lys og mørke, medgang og motgang, glede og sorg. Det kan være tider med noenlunde ytre ro, men så kan det komme tider da problemer og vanskeligheter hoper seg opp. Men den som tar sin tilflukt til Gud, blir ikke forlatt. Også det vanskelige kommer til å samvirke til det beste.

Også inne i et Guds barns hjerte blir det veksling mellom mørke og lys. Guds barn kan komme inn i anfektelse og det blir mørkt i sjelen. Gamle og nye synder og hjertets forderv kan plage og anfekte. Det åndelige livet kan kjennes kraftløst. Tvilens tåkesky kan senke seg ned og skjule Kristus. Menneskehjertet kan kjennes så uimottagelig for trøstens evangelium. Også Martin Luther måtte gjennomgå en svær troskamp. Han kunne si: «De fieste har lett for å tro, utenom Martin Luther og noen andre fattige syndere» Ja, det kan bli mørkt i et menneskes hjerte. Det er jo så mye som står på spill, en hel evighet med djevelen eller en hel evighet med Jesus.

Men Jesus har en hensikt også med disse indre prøvelser. Han vil at du, nedtyngte sjel, skal ta ham på ordet og gripe fatt i hans løftesord. Peter sa til Jesus: «På ditt ord vil jeg kaste ut garnene» Så får også du si til Herren: På ditt ord vil jeg ..., og så får du i din bønn nevne et ord av Jesus eller et annet løfte fra Bibelen. For eksempel kan du i bønnen si: På ditt ord vil jeg komme til deg med min synd, for du har sagt at «den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut». Ja, salig er det menneske som slik tar sin tilflukt til Guds Sønn. 

Hvor mye det enn kan skifte i ditt indre liv, så søk freden ved Jesu kors, der Jesu blod ble utøst til rensing fra all synd. Alle dine synder, hva navn de enn har, ble lagt på Jesus. Gud er forsonet. Ingenting behøver å legges til. Ved Kristi kors har du ditt eneste fristed. Der har straffen over synd allerede rammet Jesus. Ved Jesu kors - dit når ikke lovens eller samvittighetens anklager. Der har djevelen ikke noe han skulle ha sagt. Der er du fri og salig. Der får din sjel hvile. «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus»

Har du ingen erfaring av denne veksling, men kjenner deg alltid sterk og fornøyd med din kristne tro, da er det mye som tyder på at du har en død tro, og at djevelen lar deg sove i fred. Men Gud vil og kan vekke deg. Han vil at din sjel skal bli frelst.

Du som har kommet til tro, prioriter hver dag møtet med Herren i hans ord og bønnen. Hold ingen synd hemmelig for Herren! Skjul ikke noe! Bekjenn synden og be om hjelp mot synden. Hold deg nær Frelseren! Må alltid korset få være ditt eneste fristed. Da får du leve i daglig nåde og syndsforlatelse. Synden blir ikke tilregnet deg. «Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd» (Rom 4,8). 

(Overs.: G.R.)

(Af Henric Staxäng  - Bibelsk Tro nr.5 1998 - Shafan 08-11-19)