Hvilket bilde tegner Bibeln av Antikrist?
2
Tess 2,1-12 :
"Vi ber dere,
brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår
samling hos ham: La dere ikke så snart drive fra vett og sans!
La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord
eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at
Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For
først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares,
fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg
over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i
Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud. Minnes dere ikke
at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere? Og nå vet dere
hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal
åpenbares når tiden for dette er inne. For lovløshetens
hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må
bli tatt bort. Da skal den lovløse* åpenbares, han som Herren
Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når
hans gjenkomst åpenbares i herlighet. Den lovløse kommer etter
Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det
skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går
fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de
kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så
de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har
trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten."
Skriften forutsier flere steder at i den siste tid skal en stor og
mektig motstander av Guds sak stå fram.
I ham skal ondskapen og opprøret mot Gud nå sitt høydepunkt.
Både i GT og i NT finner vi flere steder omtalt denne Guds
motstander og vi har 3 store sammenhengende profetier om ham i Dan
7, 2 Tess 2 (som vi allerede har lest ut fra) og Åp 13.
Det brukes flere navn på denne mektige person i vår Bibel som vi
skal merke oss:
I teksten vi gikk ut fra er det satt tre navn (gitt tre uttrykk)
om ham.
1) Han kalles i v. 3 for «syndens menneske»,
dvs. han vil fremstå som den person hvor all mennekelig synd når
sitt topppunkt, ja, som fullt ut vil realisere all menneskelig
form for synd.
2) For det andre betegnes han i v. 3 som
«fortapelsens sønn», dvs. han er helvetes representant åpenbart i
kjød, den gudfiendtlige verden synliggjort i et menneske som er
ikledd kjøtt og blod.
3) 1 v. 8, (også fra den tekst vi gikk ut fra)
blir han kalt for «den lovløse», dvs. han presenterer seg som den
som opprøret mot all gudommelig ordning skal levendegjøres og
legemliggjøres i.
4) I 1 Joh 2.22 beskrives han som «Løgneren»
5) I 2 Joh v. 7 omtales han som «Forføreren» og
«Antikrist»
6) Åp 11.7 er han nevnt med uttrykket «Dyret
fra avgrunnen»
7) I Åp 13.1, 4 og 12 beskrives han atter en
gang som «Dyret» -- «Det første dyr» og «Dyret fra havet»
Den benevnelse som i dag er mest alminnelig brukt, er Antikrist.
Dette navn er benyttet fire steder i NT: 1 Joh 2.18, 22, 4.3 og 2
Joh v. 7
Navnet hans er sammensatt av «Anti» og «Krist». Hans motsetning
til Kristus framgår av Ordet «Anti», som i sin helhet må ha sin
sterkeste betydning av å være « i mot».
Da grunntekstens ord også betyr «istedenfor», er det likevel mulig
at det finnes en dobbelt betydning i navnet hans: han er både Mot
Kristus og en falsk Kristus som til fulle skal fremstå både som
Kristi motsetning og Kristi etterligner.
La oss slik se på det bilde som Skriften tegner av denne person
1) Først i gammeltestamentlig perspektiv.
Allerede i GT blir det tegnet et forbausende klart bilde av
Antikrist.
Fra først av fremstilles han som Gus motstander, men i
senjødedommen fremtrer ganske klart bildet av en Anti - Messias
som skal stå fram og stride mot Messias når denne kommer.
I de historiske bøker støter vi på navnet «Belial» som på hebraisk
betyr: ugudelig, ond, lovløs. I senjødedommen og kristendommens
første tid ble navnet «Belial» benyttet som et navn på Satan, men
også som et navn på Antikrist, slik det fremgår av 2 Kor 6.15.
I GT blir Belial anvendt som en personlig motstander av Jahve, og
mennesker som er særskildt onde, kalles da «sønner av Belial» (se
Dom 19.22) eller «døtre av Belial» (se 1 Sam 1.16)
Rabbinerne gav Belial betydningen «uten åk», altså den som avslår
å bære lovens åk. Grunnteksten oversetter ordet «Belial» med det
greske ordet «paranomos» som betyr lovbryter.
Paulus skiller riktignok mellom Antikrist og Satan selv, nettopp i
2 Kor 6.15 hvor apostelen gjør bruk av navnet Belial. Likevel blir
en viss forbindelse med den rabbinske tradisjon knyttet, når han
taler om Antikrist som «den lovløse» og som «syndens menneske» (2
Tess 2.8 - og 2 Tess 2.3).
Ut av det som her er sagt vil jeg konkludere med at GT i første
rekke tegner bildet av Antikrist som lovbryteren som i endens tid
skal gå på tvers, gå i mot, ja, bryte totalt med alle Guds lover.
Derofr er det en sterk samstemmighet mellom GT og Paulus’ omtale
av Antikrist i 2Tess 2.8 som «den lovløse».
Videre fremkommer Antikrist-tanken i GT i forbindelse med hedenske
herskere som står i opposisjon til Guds folk. Les om Guds dom over
Babel, Jes 14. Guds vrede over Tyrus’ konge Esek 28 - og
beskrivelsen av Gogs tog til Israel, Esek 38 - 39.
Men aller tydeligst fremtrer Antikrist - skikkelsen i Daniels
skildring av «Det Lille Horn».
I Dan 7 synes det å være en direkte profeti om endetidens
Antikrist. I Dan 8 er det gitt en skildring av Antikristens
gammeltestamentlige forbilde, Antiokus Epifanes.
«Nordens konge» i Dan 11, - har også tydelig vært med på å skape
bildet av Antikrist slik denne blir fremstilt i NT.
2) Vi skal videre se på hvilket bilde NT tegner av samme
person.
a) Går vi først til evangeliene, ser vi at
Jesus selv advarer mot falske messiaser, og han lar oss forstå at
det skal oppstå mange slike i endetiden (se Mat 24.5, Mat 24.24 og
Mrk 13.22). Ja, Jesus taler også om en som skal utkomme i sitt
eget navn og som jødene skal ta imot, Joh 5.43. Videre
understreker han Daniels profeti om «Ødeleggelsens
vederstyggelighet» (Mat 24.15). I Mrk. 13.14 er den samme profeti
gjengitt på en slik måte at det her må siktes til en mannlig
person.
b) I den tekst vi gikk ut fra (2 Tess 2) tegnes
bildet av Kristi store motstander.
Paulus fremstiller det slik at den skjulte «Lovløshetens
hemmelighet» som allerede er virksom i verden, vil munne ut i et
ubeskrivelig frafall. Når den makt som holder igjen er ryddet av
veien, (v. 6 og v. 7), vil så «den lovløse» avsløre seg og bli
synlig. Han vil forføre menneskene ved løgnens makt og løgnens
tegn og under. Mens Kristus gjorde undere ved Guds makt, og hans
motstandere beskyldte ham for å utføre dem ved de onde ånders
fyrste, som det heter i Mat 12.24 flg., vil Antikrist utføre
undere ved Satans makt, og mange vil av den grunn tilbe ham som
Gud. I sin bok om «De siste ting» har Hallesby tegnet dette bildet
av Endetidens store Antikrist, og jeg siterer ham:
«Han vil fremstå som personifiseringen av den gudfiendtlige
verdens religiøse og moralske idèer. En fremragende begavelse i
alle retninger. Et ideal for det gamle mennesket. Og hans makt
over folkene beror dels på hans blendende personlighet og dels på
de oversanselige krefter som han rår over». Så langt Hallesby.
Antikrist vil altså fremstå både som kamuflert diplomat og som
«Dyret». I teksten fra 2 Tess 2 heter det i v. 9 - 10 at han vil
styre verden «med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med
all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi
de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli
frelst». Når Gud på denne måten tillater slike forførelser å gripe
om seg, er det fordi mennekskene har forkastet Guds sannhets
evangelium.
c) Johannes’ brever er det eneste sted i vår
Bibel hvor selve navnet «Antikrist» forekommer. - Her finner vi
fremstilt den antikristelige forførelse som består i å nekte at
Jesus er Kristus kommet i kjød og som derved i virkeligheten
fornekter både Faderen og Sønnen, slik det framgår av 1 Joh 2.18,
1 Joh 22 og 1 Joh 4.3.
Mens andre profetier skildrer Antikrists makt og løpebane, peker
Johannes på den åndelige løgn og villfarelse som er den
antikristelige åndsretning innerste og egentlige vesen. Johannes
skjelner altså mellom den personlige, store Antikrist, og
antikristens ånd og antikristens forløpere, de mange antikrister
som allerede er i verden.
d) Når det gjelder Johannes Åpenbaring,
fremstiller den både Antikrist som person og det antikristelige
verdensrike. I det store og hele bygger Johannes Åpenbaring på
Danielsbokens profetier, men vi legger også merke til visse,
betydningsfulle detalj-tilføyelser. Slik fortelles det om et
«annet dyr», den flaske profet som mottar sin makt og autoritet
fra «det første dyr» på samme måte som Antikrist får sin makt fra
Satan. Videre fortelles det at tallet 666 er tallet for
Antikristens navn. Dette hemmelige kjennetegn skal være et middel
til å identifisere ham for den som har visdommen, står det i Åp
13. Legg altså merke til hvor samstemt GT og NT er, når det
bibelske bildet av Antikrist blir tegnet.
Det neste jeg må si litt om i lys av det som allerede er sagt, er
hvordan det bibelske bildet av Antikrist blir synliggjort gjennom
Guds Ords profetier.
At de forskjellige profetier peker hen til den samme,
forferdelige, onde person synes å fremgå klart i et samlet
helhetsbilde av ham. Jeg skal nå bruke tid til å peke på 7
bibelske sannheter som bygger opp under dette.
1) For det første er Skriftens tale om tiden
for Antikrists fremtreden samstemt. «Det Lille Horn» i Daniels
profetier viser seg i den siste epoke av verdensrikenes
herredømme, like før dommen og før Guds rike blir opprettet.
Paulus sier det samme i den tekst vi gikk ut fra 2 Tess 2,
«Syndens menneske» skal åpenbares når Herrens dag er inne, altså
under den siste, store trengselstid. Slik ser også Johannes inn i
skildringen av trengselstidens straffedommer.
2) For det andre: Antikrists dobbelte
opprinnelse, fra havet og avgrunnen, er like fullt bibelsk
samstemt.
Daniel ser fire dyr stige opp av havet, og på det siste finner vi
symbolet for Antikrist «Det Lille Horn», som vokser opp og tar
makten. Hele Daniels oppmerksomhet og interesse synes å bli rettet
mot det 4. riket og dets siste konge.
Johannes ser det samme dyr stige opp av havet, men nå samler det i
seg alle karakterdrag hos de fire dyr som Daniel så. Det
symboliserer det siste verdensriket og den siste verdenshersker,
slik det også gjør det hos Daniel. Men om dette dyr, som Johannes
så stige opp av havet, blir det også sagt at «det skal stige opp
fra avgrunnen og fare bort til undergang».
Det samme synes å ligge i Paulus’ navn på «syndens menneske», når
han kaller ham i 2Tess 2.3 for «Fortapelsens Sønn».
3) For det tredje er de overnaturlige
forførelsesmidler som Antikrist kommer til å benytte seg av, klart
skildret i vår bibel. Paulus taler om at «den lovløse» kommer
etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under, 2
Tess 2.9.
I Åpenbaringsboken forteller Johannes om store tegn og ild fra
himmelen, som Antikrist vil utføre, samtidig som han sier at
Dyrets bilde får livsånde. I Jesu endetidstale i Mat 24 taler
Mesteren selv om at også de falske profeter skal opptre og gjøre
store tegn og under, Mat 24.11.
4) For det fjerde blir Antikrists militære,
politiske og diktatoriske makt omtalt i vår Bibel. han bruker
sverdet mot dem som ikke vil bøye seg for ham, og han kommer til å
råde over et fullt utbygget, mektig kommersiellt system som nekter
alle dem som ikke vil ta Dyrets merke, å kjøpe og selge. Både
Daniel og Johannes bruker samme ord: «Han vil føre krig mot de
hellige». Guds folk vil bli forfulgt. Derfor vil de helliges
tålmodighet og tro vise seg i deres utholdenhet.
5) For det femte taler Skriften om at Antikrist
vil opphøye seg selv, bruke store ord og spotte Gud. Johannes sier
at Antikrist vil gjøre krav på tilbedelse og persondyrkelse. Ja,
Paulus forteller i 2 Tess 2.4 at «han vil sette seg i Guds tempel
og utgi seg for å være Gud». - Han vil fortrenge Gud fra
menneskenes hjerter og sette seg over alt som kalles Gud. Slik vil
han operere og fungere i ondskapens verden.
6) For det sjette forteller Bibelen om
Antikrists virketid som nøyaktig er oppgitt både hos Daniel og i
Åpenbaringsboken. Varigheten for hans herredømme er: En tid - og
tider - og en halv tid, Dan 7.25, eller som det også uttrykkes i
Åp 13.5: I førtito måneder eller 1260 dager.
7) For det syvende taler Skriften om Antikrists
tilintetgjørelse av makt. I følge Dan 7.13 vil den finne sted når
en som ligner en menneskesønn kommer med himmelens skyer.
Paulus taler om at han skal bli tilintetgjort ved åpenbaringen av
Kristi komme, når han kommer til dom. I Åp 19.20 leser vi at
«Dyret og den falske profet skal bli grepet og kastet i ildsjøen»,
når Antikrists funksjon på jord er bragt til ende og Kristus for
evig har beseiret dem.
Disse 7 punkter skal du merke deg!
Et spørsmål som mange har stillet og som også jeg har fått, er
dette om «hvem Antikrist egentlig kan være?»
Omkring dette spørsmål har mennesklige gjetninger og fantasier så
alfor ofte spilt førstefiolin. Derfor har vi også opp igjennom
tidene hatt så mange urunne og urealistiske syn på Antikrist som
vi har.
Blant kirkefedrene, f.eks., var det alminnelig å villle tro at det
ville fremstå en personlig, siste Antikrist som samtidig ville bli
politisk leder, og en tenkte sesg da at keiser Nero ville
gjenoppstå, slik legenden sa det.
Andre hadde de tankeforestillinger at han først og fremst ville
opptre som en religiøs personlighet med en religiøs bakgrunn.
Flere tenkte seg da at han kom til å fremstå som en frafallen jøde
av Dan stamme og mente å begrunne dette ut fra skriftsteder som 1
Mos 49.17, 5 Mos 33.22, Jer 8.16 og på visse uttalelser fra
Johannes Åpenbaring.
Reformatorene derimot mente at pavedømmet var Antikristen, et syn
som forresten flere av middelalderens teologer også trodde de
hadde belegg for. Men den katolske kirke ga igjen med samme mynt.
Motstandere av pavedømmet var idenstisk med Andtikrist. Dermed var
man like langt i den diskusjonen.
Vel, uansett hva en måtte mene, gir nok pavedømmet dekning for
mange antikristelige trekk, da paven gjør krav på å stå over alle
konger og herskere og likedan sette seg over Den Hellige Skrift.
Men opp igjennom historien har det vært alt for mange paver til å
utpeke spesielt en som Antikrist, så den diskusjonen får vi la
ligge.
Så har det også vært de som har ment at Hitlers rolle under den
andre verdenskrig tilsvarte Bibelens skildringer av Dyret som
verdensdiktator, men også den debatt må ligge.
I vår tid vil oppfatningen henge sammen med synet på det
profetiske ord i det hele.
Tilhengere av den tidshistoriske tolkning vil gjerne se det slik
at profetiene nettopp sikter til keiser Nero og de tidligere
forfølgelsestider.
Tilhengere av det endetidsprofetiske syn vil mene at Antikrist vil
tre fram under den siste store trengselstid før Kristi komme til
dom, som leder av et kommende, siste verdensrike, og jeg skal ikke
se bort fra at disse kan ha rett. Det vil tiden vise.
Tilhengere av det idealistiske eller symbolske syn oppfatter
derimot Antikrist som en tidløs personifikasjon av ondskapen og
motstanden mot Kristus.
Konklusjon
Vi vil på det nåværende tidspunkt ikke slå fast noe som helst i
spørsmålet om hvem Antikrist kan være. Vi nøyer oss kun med hva
Bibelen understreker at «I den siste tid skal Guds hovedmotstander
stå fram på arenaen som kamuflert diplomat, som dyret, som
helvetes representant, synliggjort i kjøtt og blod, som
verdenshersker og diktator i den gudfiendtlige verden.»
Hvordan vil Bibelens forvarsler om Antikrist virke inn på oss som
lever i dag?
1) Falske porfeter vil forsøke å føre de troende vill, Mat 7.15 -
16, Mat 24.11 og 24
2) Djevelen vil være mere aktiv enn noen gang.
a) slik var han i den gamle pakt, 1 Krøn 21.1,
Job 1.6 og Sak 3.1.
b) Slik er han det også i den nye, 1 Pet 5.8 -
9, Åp 12.9 og Åp 12.12 - 13.
3) Satan nytter tida i dag til å forberede endetidens frafall og
Antikrists komme.
a) ved å så forvirring og blindhet, Luk 17.22 -
24.
b) ved å utføre mange underlige tegn, Åp 13.13
- 14.
c) ved å forføre Guds folk, Apg 20.30.
4) Men Jesus skal beseire Antikrist, 2 Tess 2.8, Åp 15.2 - 3 og
19.15
5) Den endelige seierherre er Gud selv som skal trone i all
evighet, ja som i Kristus skal vinne den endelige sluttkamp, Job
4.9, Dan 4.16 - 17, Åp 19.20 og Job 19.25.
Hvordan skal du forholde deg til det du har hørt fokynt om
Antikrist og det som står skrevet i Bibelen om denne person?
Her skal du merke deg at når Jesus talte til sine disipler om sin
gjenkomst og om endetidens begivenheter, bad han dem «gi akt på
tidenes tegn», og vi merker oss hva han sier at «slik som det var
i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.»,
Matt 24.37 - 44 og Luk 17.26 - 37. - Dette er Jesu egen profeti om
det som heretter skal skje. Derfor gjelder det «å gi akt på
tidenes tegn», som Jesus påpeker, for «mange skal komme i mitt
navn og si: Jeg er Messias, og de skal føre mange vill. De vil
høre om kriger og rykter om krig. Folk skal reise seg mot folk og
riker mot riker, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og
der. Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre
mange, og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten være
kald hos de fleste», Matt 24.5 - 12.
«Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme
vanskelige tider. For Menneskene skal da være egenkjærlige,
pengekjære, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet
til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker
sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men
fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra», skriver
apostelen Paulus i 2 Tim 3.1 - 5. - «Det skjer ved hykleri av
falske lærere.» Det skjer det komme spottere med spott, som farer
etter sine egne lyster og sier : Hvor er det blitt av løftet om
hans gjenkomst?» Stemmer ikke dette på tiden i dag ? Slik som det
var i Noahs dager, slik skal det bli når Menneskesønnen kommer.
Menneskene er blitt materialistiske. Mange tenker bare på denne
verdens ting, just på det materielle. Ja, det hele dreier seg bare
om materie: pengekjærhet - mammondyrkelse - egenkjærlighet -
usedelighet - mørkets gjerninger. Det er presis slik som Bibelen
har forutsagt. Menneskene flest lever bare for materie, for denne
verden, brød og cirkus. Å jo, vi ser endetidstegnene stadig mer og
mer tydelig, for «jeg har sagt dere det forut», sa Jesus i Joh
14.29. Ja, endog på det religiøse område, til og med innad i Den
norske kirke, er forfølgelsen i gang og villfarelsens krefter i
aksjon. Tenk at de som er satt å skulle være hyrder og fengslet,
fordi de sier: «Så sier Herren», Jer 29.17. Politikere med kristen
etikett våger ikke å avsette de falske og forførende biskopene,
men lar en verdslig statsmakt styre dem. Med diktat fra selve
avgrunnen har verdslighet og liberalisme fått fotfeste i den
norske folkekirken, og den brer seg som ild i tørt gress. Framfor
å forkynne et sant, fullverdig bibelsk budskap til vekkelse og
omvendelse fra vårt lands øverste prekestoler, får mennesker stein
i stedet for brød. Ved å sno seg etter vindretningen i tiden, har
basunen fått en uklar lyd. I stedet for å verne om bibel og
bekjennelse har prester og biskoper bidratt til at den romslige
verdsliggjorte folkekirken råtner opp innenfra fordi den har
opphørt å være Kristi sanne kirke. På den måte løper de Antikrists
ærend inntil Antikrist selv blir erkebiskop og tar all makt over
den verdsliggjorte kirke. I dag opplever vi en antikristelig
triumf som bare blir verre og verre i tiden som kommer.
Fiendskapet og aggresjonen mot den kristne tro øker i bredde og
intensitet, like til det fanatiske. - Intellektualisme,
almenreligiøsitet og rasjonalisme gjør i vår tid stadig sterker
stormløp mot levende gudstro og evangelisk kristendom. Men dette
er Guds Ords klare tale at jo nærmere vi er Kristi gjenkomst, dess
sterkere øker åndskampen i styrke. Et hvert frelst menneske bør ha
en klar og levende forståelse av dette, så han ikke resignerer
overfor tidens antikristelige åndsstrømninger. Tunge høststormer
skal gå over verden, når det lakker mot tidens slutt, og vi merker
oss tidens religiøse uro, kampen mellom lysets og mørkets
åndsmakter. Det er noe kaotisk og forvirrende over tidens
aftenbilde, og midt i alt som rulles opp, kan man dristes til å
spørre: «Hvordan skal jeg med mitt gudsliv klare endetidens
påkjenninger?» På dette spørsmål er Bibelen klinkende klar med
sitt svar. Som ventende, våkne, bedende og arbeidende (Luk 12.35 -
40), gjelder det å nytte tiden godt, for «Nå har du dagen og bruk
den vel! Ti det så fort det kan verta kveld.» Ja, vi merker oss
Jesu ord fra Mark 13: «Våk! Det jeg sier til dere, det sier jeg
til alle, Våk!» Her vil Jesus ha sagt at den som sover, må våkne
opp, og den som er våken, han må se til å holde seg våken, mens
han venter ved hjelp av nådemidlene og de helliges samfunn. Men
også tjenesten for Jesus er et ypperlig middel til å holde seg
våken i en søvnig tid. Framfor å resignere i oppgitthet og mismot
over endetidens begivenheter, tar vi Jesu ord til inntekt fra Luk
21.28: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet!
For deres forløsning stunder til!» Med disse ord har vi framtid og
håp som et frelst Guds barn.
For ei tid tilbake mottok jeg følgende spørsmål etter en
bibeltime. «Speider du, Erik Høiby, etter Antikrist ? «Umiddelbart
ble ordene lagt i min munn, og jeg måtte svare : «Han er intet å
speide etter, men ingen av oss kan forhindre at han er på vei inn
i endetidens store slutt-drama.» Egentlig har du og jeg kun en
ting å gjøre. Det er å ta til følge profeten Amos sin sterke
oppfordring (Amos 4.12) om « å gjøre seg rede til å møte Gud», det
betyr i klartekst å være beredt til å ta imot vår Herre og Frelser
når han kommer.
