Den fagre skatt
”Ta vare på
den fagre skatt, som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor
i oss!” 2 Tim 1, 14.
Det andre brevet til Timoteus, som er det siste brevet Paulus
skrev, er blitt kalt hans svanebrev. Han vil oppmuntre, påminne og
formane Timoteus til å ta vare på evangeliet og holde fast ved den
sunne lære, det vil si Paulus sin forkynnelse og lære som var
blitt åpenbart for apostelen ved den Den Hellige Ånd.
”Ta vare på den fagre skatt”,
sier apostelen Paulus med en fundamental overbevisning om at det
er det aller viktigste for Timoteus, men også for alle andre Guds
utvalgte barn.
Den fagre skatt er ”evangeliet”.
Selv om Paulus snart skulle bli tatt bort, måtte evangeliet tas
vare på og forkynnes til alle folkeslag på jord.
Evangeliet er det glade budskap om frelse og frihet fra synd, død
og dom. Ved sin gjerning på jord åpenbarte Jesus Kristus Faderen i
ord og gjerninger. Han kom i tidens fylde, født av en kvinne, født
under loven for å oppfylle loven og sone all verdens synd.
De fleste jødene på Jesu tid forstod ikke hvem han var. Mange
betraktet ham som en religiøs fanatiker og gudsbespotter selv om
han gjorde Guds gjerninger.
Han ble dømt til døden for gudsbespottelse og ble korsfestet –
”den verste og den grusomste måte å dø på”, som en har sagt, eller
som en annen har sagt: ”Å dø lem for lem”.
Jesus døde for all verdens synder, ja, han ble
”gjort til synd for oss”,
sier Skriften (2 Kor 5,21).. Han smakte den legemlige -, åndelige
- og evige død. Han var forlatt av sin egen far da han ropte:
”Min Gud, Min Gud, hvorfor har du
forlatt meg?” Han smakte også den evige død da han ble
forbannet bort fra Gud under hans vrede og dom på grunn av all
verdens synder for at ikke du og jeg, som har tatt vår tilflukt
til Jesus, skal få smake den evige død. Paulus sier:
”Han har tilintetgjort døden og ført
liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet” 2 Tim 1,10.
Det er nettopp ved dette evangelium Paulus er satt til forkynner,
apostel og lærer for hedningene.
Det er ikke noe større på jord enn dette at døden, den siste
fiende, er tilintetgjort og at liv og uforgjengelighet er ført
fram i lyset ved evangeliet. Døden og forgjengelighet er derfor
ikke det siste i tilværelsen, men liv og uforgjengelighet til evig
tid ved den Herre Jesus Kristus. - For et herlig budskap for
syndere i nød, ja, for alle mennesker!
Dette er ”
den fagre skatt”
som er betrodd Timoteus, ved Den Hellige Ånd. Herren hadde også
utrustet Timoteus og gitt han nådegaver til å forkynne evangeliet.
- Evangeliet er også betrodd oss som lever i dag. Gud utruster
sine barn og gir dem nådegaver til ulike funksjoner og tjenester.
Ordet skal forkynnes så lenge det er nådetid, men en dag er det
slutt. Det er vemodig og trist at så mange mennesker ikke bryr seg
om
”den fagre skatt” og
ikke tar imot frelsen i Jesus Kristus, men tvert imot ignorerer
den, bortfortolker den eller forkaster den.
Grunnen til dette er at evangeliet er skjult for verden.
”For denne verdens gud har
forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet
om Kristi herlighet, han som er Guds bilde” 2 Kor 4,4.
Følgelig blir evangeliet en dårskap for de fleste.
Konsekvensene for de vantroende er en evig fortapelse, skilt fra
Herren, under Guds dom og vrede uten håp om frelse og evig liv.
Kan
”den fagre skatt” mistes?
Noen
hevder at det ikke er mulig, andre at det er mulig. Satan med sin
åndehær gjør alt som er mulig for at den enkelte skal miste den
ved for eksempel hovmodighet, likegyldighet eller motløshet. Han
bruker også vranglærere. Vranglærerne, som kanskje en gang har
bekjent troen, prøver å røve skatten fra Guds barn med sine
forføreriske tanker og store løfter som ikke er i samsvar med Den
Hellige Skrift, men med tidsånden. Det foregår stadig en kamp om
menneskene mellom Gud og hans åndelige motstander, satan og hans
åndehær. Satan vil at menneskene skal leve i mørke og ikke se
lyset fra evangeliet. Gud vil imidlertid at alle skal komme til
sannhets erkjennelse og bli frelst, Satan derimot vil også prøve å
forblinde dem som har sett lyset i evangeliet slik at de mister
”synet”.
Det står om liv og død for den enkelte.
”Den fagre skatt” kan mistes. Det skjer når
tidsånden kveler gudslivet og Den Hellige Ånd ikke får komme inn i
hjertet igjen for å dømme tanker og råd og peke på Jesus Kristus
og hva vi har i ham alene.
La oss derfor ta vare på
”den
fagre skatt” som ingen kan ta fra oss, men som vi kan
miste, og la oss være tro på den plass Herren har satt hver enkelt
av oss.
”Så ligger nå rettferdighetens
krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal
gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket
hans komme” 2 Tim 4, 8.
