"Dette har en fjende gjort"

Forfallet innen sang og musikk i den kristne forsamlingen

Man kan knapt overvurdere den velsignelse som god kristen sang og musikk fører med seg for den kristne forsamlingen. Der sangen om Lammet, som har løst oss fra våre synder og kjøpt oss til Gud med sitt blod, synges med åndelig innlevelse og ledsages av en musikk som harmonerer med budskapet – der blir det glede både i himmelen og på jorden! Slik får Gud ære og vi velsignelse. Men denne lykken vil ikke djevelen unne oss. Derfor setter han inn mange angrep, nettopp på dette området.

Djevelens listige angrep

Det tales i Guds ord om ”djevelens listige angrep” Ef.6,11.  Ikke minst når det gjelder sang og musikk i kristne sammenhenger har den Onde lyktes i sitt sataniske forsett, nettopp gjennom sine svikefulle og listige angrep. Den ondes taktikk går ut på å først avstumpe eller manipulere de kristnes åndelige dømmekraft. Siden gjelder det, sakte men sikkert, å lede utviklingen i den retningen han selv ønsker. Og han har i høy grad oppnådd sitt mål. Denne verdens musikk har trengt dypt inn i dagens kristenhet. Også innen mange bibeltro kretser har situasjonen blitt endret radikalt de siste 20-30 årene. De små skrittenes strategi har vært framgangsrik.

Et eksempel fra Norge (det kunne like gjerne ha vært i Sverige!) kan belyse denne tragiske utviklingen. I vår kom det ut en norsk CD, Perleporten, med kjente kristne sanger med et verdslig danseband som aktør. Platen ble utgitt av Lynor, Norsk Luthersk Misjonssambands plateselskap, som har sin base på Gimlekollen i Kristiansand. Et salg på mer enn 7000 eksemplarer på under en måned er bakgrunnen for at det hele beskrives som en suksess i Utsyn nr 12/2005.

Også de mest liberale kreftene innen NLM ville for noen tiår tilbake ha ment at det ville være utenkelig at en såpass konservativ organisasjon som NLM skulle stå bak utgivelsen av en plate med et danseband. Men nå har det skjedd! Djevelens taktikk har lyktes. Den åndelige dømmekraften har blitt svekket, og suksessivt har denne verdens musikk trengt dypt inn i kristne rekker. Naturligvis ikke bare i Norge, men sannsynligvis enda mer i Sverige. Og situasjonen er nok den samme i Danmark og i Finland. Når man tenker på den ødeleggende utviklingen på dette området, minnes man ordene i Matt.13.   Der tales det om ugresset som ble sådd i åkeren, sammen med den gode hveten. Når tjenerne spør hvor ugresset kommer fra, svares det: ”Dette har en fiende gjort.”

Hvorfor denne utvikling?

Hvordan har det blitt slik? Hvorfor har Guds folk latt seg tiltale slik av en musikk som i sitt vesen er preget av verdens ånd? Hvorfor slippes underholdningsmusikken inn i kristne sammenhenger?

Flere forhold kan nevnes. Framfor alt har det sin grunn i de kristnes frafall fra Guds ord. Når Guds folk ikke lever i og av Ordet, og ikke lar Guds ord bestemme i sine liv – da kan hva som helst skje. Når djevelen lykkes i å få oss på glid (om så bare et lite stykke) fra den bibelske autoriteten og normen for både lære og liv, da er allerede den åndelige dømmekraften svekket eller manipulert. Djevelen vet at uten Ordets forpliktende autoritet over et menneskes liv, kan han føre dette mennesket slik han selv ønsker. Bare han gjør det forsiktig, skritt for skritt. Derfor er dagens situasjon på musikkens område et resultat av en lang og gradvis utvikling.

Dersom det ikke skjer noen vekkelse og omvendelse, kommer denne prosessen til å fortsette. Neste skritt har allerede begynt. Dansen holder på å gjøre sitt inntog. Enn så lenge blir dette kalt for ”sakral dans”, og det framstilles som noe edlere enn vanlig dans. Men det vil neppe drøye så alt for lenge før vi får se annonser om disko eller vanlige dansekvelder i forsamlingslokaler, kirker og bedehus. Har djevelen først fått lillefingeren, tar han snart hele hånden (kroppen).

Advarende røster

Det har vært røster som har advart mot denne utviklingen. Øivind Andersen, mangeårig lærer ved Fjellhaug Bibelskole i Oslo, var en av dem som tidlig, og tydelig, sa i fra. Men dessverre var det få som ville høre på hans advarsler. I et intervju i Utsyn 21/6 1981 tar Andersen, ut fra Matt.25 , opp noe om tilstanden innen kristenheten i de siste tider, og sier bl.a.: ”De kristne blir så lik verden, og de ting som er typisk for verden siger mer eller mindre inn i kristne forsamlinger. Vi kan for eksempel nevne moderne musikk. Mange av de kristne ser ikke noe galt i dette, for den som sover vet ikke hva som foregår omkring ham.”

Vi aner at den katastrofale utviklingen på den kristne sangen og musikkens område er et tegn i tiden. Den åndelige søvnen sprer seg fort. Men tenk om noen enda kunne våke! Også i denne sammenhengen kan vi anvende salmens ord: ”Nådens Hellig Ånd vil forstyrre din søvn, Salig er du om du våker.” (Sangboken nr 178,4). Det er derfor denne artikkelen er blitt skrevet. Verdens musikk er ikke til å leke med. Vår gamle natur tiltrekkes av den. Hvor lett er det ikke å bare gynge med i tidens rytmer og gi sitt bifall til en slik musikk. Og mange kristne har allerede i sitt hjerte sagt ja til verdens pop- og rockemusikk, men enda ikke villet slippe den inn i forsamlingen. Men, kjære venn, om du trives med verdens musikk fra CD-spiller, radio eller TV, i hjemmet eller på arbeidsplassen, kommer du før eller siden til å akseptere den i forsamlingslivet.

Mange tenker at musikken er nøytral. Gir man bare denne musikken en god kristen tekst, så er alt i orden. Dette er djevelens listige angrep! Det er satanisk manipulasjon. Saken er nemlig den, at musikken er preget av og bærer av en åndsmakt. Øivind Andersen sier: ”Jeg må si om meget av den musikk som man i dag vil ha og holder på å få inn i Guds rikes arbeid: Den er som en femtekolonne fra sjelefienden! Den undergraver i virkeligheten vårt arbeid. Den fører inn en ånd som ikke er av Gud, – for det er ånd i all musikk. Man kan ikke lovprise Herren med musikk som kommer fra hjerter som ikke kjenner ham, musikk som egentlig er beregnet på å tilfredsstille det sanselige, det erotiske, ja, rent ut det seksuelle. Det kan ganske enkelt ikke brukes til å fremme Guds rike.”

Her gjelder det for oss alle å være på vakt. Guds ord formaner oss til å se til at ”ingen bitter rot får vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.” Hebr.12,15.  La oss derfor gå varsomt fram i all vår virksomhet, både i gudstjeneste- og nærradiosammenheng.

Den nye sangen

Har man fått Jesus som sin Frelser, fylles hjertet av glede og lovsang. Denne lovsangen er et utslag av Guds Ånds verk i hjertet. Det er en ny sang. David beskriver det slik: ”Jeg ventet, ja ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud.” Salme 40,2-4.

Den nye sangen – virket av Guds gode Ånd – kan ikke synges til musikk som er påvirket av og bærer med seg en fremmed åndsmakt. Guds Ånd og verdens ånd kan ikke forenes. Dersom vi ikke lar verdens ånd vike, må Guds Ånd vike. Dette alvorlige prinsipp gjelder oss som enkeltkristne og som forsamling. ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” 1 Kor 3,16. Tenk om vi da, bl a på grunn av den musikken som vi slipper inn, rammes av dommen i Esek 8,6: ”Store motbydeligheter er det Israels hus gjør her, så jeg må dra langt bort fra min helligdom.” Eller av Herrens alvorlige ord i Hos 9,12: ”Ve dem når jeg forlater dem!”

Fly det onde, søk det gode

Selv om man ønsker å holde seg til Guds ord, er det ikke alltid så lett å håndtere dette med sang og musikk fra en kristen synsvinkel. Situasjoner kan oppstå der vi spør oss hvor vegen går. I slike tilfeller er det best å følge ”forsiktighetsprinsippet”. Når betenkelighetene melder seg, er det bedre å være for forsiktig enn for djerv. Guds ord oppfordrer oss jo ikke til å holde oss så nærme verden som mulig, men tvert om! ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” Jak.4,8 (jfr Jak 4,4).

Herren gir gjennom apostelen Paulus i Fil.4,8 en viktig retningslinje for hvordan Guds folk skal tenke og handle i forskjellige situasjoner. I dette bibelordet leser vi: ”For øvrig brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det.” Denne retningslinje kan vi også anvende når det gjelder sang og musikk i et kristent perspektiv. Vår innstilling skal altså være å søke det sanne, gode og rene. Andre bibelord gir oss sterke påminnelser om å fly det som er ondt og skadelig for sjelen.

Denne artikkelen er blitt skrevet under vånde. Det emnet jeg har tatt opp her er ømtålig. Det er ikke sikkert at alle troende venner forstår det som jeg her har berørt. Men jeg ber om at vi alle må ransake oss selv innfor Guds ansikt. La oss bli stille innfor Ordet, og der lytte til Herrens røst. Men siden må det også få praktiske konsekvenser i livet. ”Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.” Jak.1,22.

Måtte undervisning og praksis på sangens og musikkens område få være på linje med Guds ord, slik at Guds velsignelse kan hvile over oss.

(Fra Pietisten nr 4/2005) (overs. J.E.Aasmundtveit)

(Shafan 19-11-07)

---