Et lykkelig menneske
En kristen kommer lett til å se på seg selv på en usunn måte. Det
er et tidstypisk trekk. Mennesker er opptatt med å ”finne seg
selv”, ”arbeide med seg selv”, ”være trygg ved seg selv” osv. Det
synes også å være slik at vi er blitt meget selvopptatte. Det kan
være hardt å være det. Noen må da også flykte fra seg selv!
Det kan også være hardt å møte et slikt selvopptatt menneske, for
man kan ikke komme inn og dele noe med ham eller henne. Det står
jo ”selvopptatt” på døren.
Hos en del mennesker er det gått meget i stykker på den indre
front. Forjagede og utslitte er også mange kristne. Vi føler oss
hule inni. Det innerste henger i låser. Gledesløse leter vi etter
et ståsted hvor det er ly for sjelen og ro til å finne oss selv.
Vi er som mennesker som springer fra det ene tynne isflaket til
det neste i angst for at den første skal revne og vi falle
igjennom!
Vi er hvileløse.
Når har du sist møtt et lykkelig menneske?
Når var du sist lykkelig?
Møtet med Jesus
Jeg har møtt Jesus i dag! Han kom til meg her i dag tidlig da jeg
satte meg for å lese litt i Bibelen og be. Ingen er som Jesus. Å
si han gjorde meg lykkelig ville nok være å bruke for stort et
ord, men det er tett på. Han er ikke trett og redd. Han er ikke
hul inni. Han er rik nok for alle som påkaller ham. Han er ikke
kald, men varm.
Dagen med dens plager ble ikke tatt bort, men jeg ble overbevist
om at Jesus går med ut i dagen. Som skyggen ved min høyre side
vandrer han og jeg sammen. Hver gang i dagens løp når urolige
tanker tar til i mitt indre møter jeg dem sammen med Jesus. Min
lykke er ikke et annet og lettere liv. Min lykke er en trofast
medvandrer. ”Men jeg er iblant dere som den som tjener”, sa han,
Luk 22,27.
Den verste ulykke for deg er ikke at du har det så vanskelig, men
at du ikke i tilstrekkelig grad lever med Jesus.
Det som ligger deg så nær å tenke er: Jeg må endre min situasjon.
Det må bli annerledes med meg. Du som er syk vil gjerne være
frisk! Du som er alene vil gjerne gifte deg. Du som har mistet en
ektefelle, ville gjerne det ikke hadde skjedd. Du, foreldre, hvis
barn har det vanskelig håper det ”vokser fra det”. Du som sliter
med synd håper du snart blir fri. Har du vanskeligheter av åndelig
eller menneskelig art fyller de ditt sinn og du opplever de
skygger for Jesus.
Jeg vil gjerne stille et spørsmål. Tror du stadig at det nytter å
bruke den gode gamle metode: å sette seg med Bibelen. Be om at
Jesus må gå inn til deg? Tror du stadig han er den samme som han
var en gang? Èn tanke synes å ha lammet mange mennesker, nemlig
den, at før vi kan motta Jesus og leve med ham må det være ryddet
opp i livet. Mitt liv skal være kontrollert og lykkelig. Før det
er skjedd kan jeg ikke motta ham. Den tanke passer sjelefienden
fint for han har ingen interesse i at du begynner å lese i Bibelen
og be til Jesus. Han vil langt heller peke på andre løsninger som
sikter på at du får det bedre og som vil virke meget hurtigere.
Siden kan du så motta Jesus.
Jesus er ikke den eneste som hører det djevelske. ”
Hvis du er Guds sønn, så si at
steinene her skal bli til brød”, Matt 4,3. Jesu svar er
tankevekkende: ”
Det står
skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert
ord som går ut av Guds munn”. Jesus bekjenner sin
avhengighet av Guds ords liv. Han bekjenner denne avhengighet som
et menneske. Det lidende menneske skal motta Guds ord. Dette ord
er fylt av liv og trøst. Om Gud gir meg andre livsvilkår enn dem
jeg har beror på ham.
Møtet med Jesus viser meg min fattigdom
Den første saligprisning i Matt 5,3 lyder: ”
Salige er de fattige i ånden, for
himmelriket er deres”.
Når troen mottar Jesus skjer det i en ånd som er fattig. Troens
bakgrunn er en uendelig fattigdom. En mangel. Det er den sultne
som mettes, og den trengende som gledes. Når et menneske får lov å
møte Jesus fremstilles menneskets fattigdom i ånden aller
tydeligst. Han ser på seg selv i lys av Jesus og finner nettopp
ødeleggelse, hulhet, splittethet og kanskje et liv ødelagt av
synd. Kanskje får han i møtet med Jesus øye på hvor mye synden har
forstyrret og ødelagt av alt det fine Gud i skapelsen tenkte om
mennesket.
Men han ser også det som er det verste, nemlig at han ikke eier
evnen til å konvertere fattigdommen til rikdom. I møtet med Jesus
ydmykes han og sorgen holder sitt inntog i hans liv. I møtet med
Jesus i Ordet ”lærer han å sørge over sine synder” som det lyder i
den gamle inngangsbønn. Fattigdommen i ånden, ydmykelsen overfor
Jesus, sorgen over seg selv er Jesu adgang til et menneske. Det er
den bedrøvelse et menneske må lære hvis himmelriket skal være
hans.
Hvor lett tenker han ikke at hans fattigdom er farlig og noe han
må se å komme vekk fra så hurtig som mulig, og han bruker utallige
midler for å oppruste og slippe ut av tomheten. Det fantastiske er
at den som slik er hos Jesus, lærer fattigdommen i seg selv å
kjenne. Han prises salig av Jesus.
Ordet om Jesus forener den fattige med ham. Som fattig er han rik
– i Jesus. En underlig motsetning. Som fattig, dog rik. ”J
eg kjenner din trengsel og din
fattigdom, men rik er du!”, Åp 2,9.
Foreningen med Jesus bærer frukt
Har Jesus vunnet innpass hos et menneske skjer det noe helt nytt
hos ham. Han har fått del i Jesu sinn.
Troen på Jesus gir ham felleskap med Jesus. I dette fellesskap er
Jesus som skatten i et svakt leirkar. En dyrebar skatt, Guds
herlighet i Jesus Kristus, gjemt i et menneske. I samme grad som
dette mennesket slites av de vilkår som nå en gang hører til denne
verden, i samme grad lyser Jesus gjennom ham.
(oversatt av T. Altin)
