Fra fornedrelse til opphøyelse
Når Jakob i det Gamle Testamentet fikk høre at hans sønn Josef
levde, og at han var hersker over hele Egyptens land, ble han
først lamslått. Han kunne ikke tro det. Siden sa han:
”Det er nok! Josef, min sønn, lever
ennå! Jeg vil dra av sted og se ham før jeg dør” (1 Mos 45:28).
Josef fikk gå vegen fra fornedrelse til opphøyelse. Han ble først
misforstått og foraktet av sine brødre, solgt til Egypt, fengslet
og glemt av alle. Ja, han ble likesom død. Men Herren vendte hans
fornedrelse til opphøyelse og til velsignelse for mange. Han ble
Faraos nærmeste mann. I Josefs historie har Gud malt et bilde av
sin sønns Jesu Kristi fornedrelse og opphøyelse. Jesus ble
foraktet, ja, forkastet av sine egne. Det står om Messias i Salme
69:9:
”Jeg er blitt en fremmed
for mine brødre og en utlending for min mors barn”. I
Jesaja 53:3 leser vi om vår kjære lidende Frelser:
”Foraktet var han og forlatt av
mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom”. På
korset ropte Jesus:
”Min Gud,
Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Mat 27:46). Så
dypt ble Jesus fornedret for våre synders skyld.
Men Gud vendte Jesu fornedrelse til opphøyelse. Jesus stod opp fra
de døde den tredje dag. Jesus har oppstått og han lever. Han er
den oppstandne, den opphøyede.
”Derfor
har
og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle
navn” (Fil 2:9). Nå sitter Jesus ved Faderens høyre hånd.
Han har all makt i himmelen og på jorden. Jesus er Herrenes Herre
og Kongenes Konge.
Jesu oppstandelse var svaret fra himmelen. Jesu forsoning er
godkjent i himmelen. Gud er forsonet og synden er tatt bort, i
kraft av det dyre forsoningsblodet. Det betyr at ingen dom kan
ramme det mennesket som søker nåde og frelse i Jesus Kristus.
Jesus har i kraft av sin lydighet, forsoning, oppstandelse og
seier, den rettferdighet som vi trenger innfor Gud. Derfor
erklæres det mennesket rettferdig, som med sin synd tar sin
tilflukt till Guds Sønn, vår Herre.
”Kyss Sønnen (…). Salige er alle som tar sin tilflukt
til ham” (Salme 2:12).
Til slutt: Også Guds barn her på jorden får på ulikt vis gå
fornedrelsens veg til opphøyelse. Ned i åndens fattigdom,
utblottet for alt eget. Ned i ydmykelser og lidelser. Kanskje også
ned i ensomhet og oppgitthet.
Men Herren glemmer ikke sine venner. Vår mektige Herre, Jesus
Kristus, som sitter på himmelens trone, holder stadig sitt våkende
øye over alle sine barn, over alle dem som trenger ham. Han har
makt til å forlate, opprette og til å hjelpe igjennom alle
prøvelser.
De som blir stående i troen på Herren, dem venter til slutt etter
døden av nåde et evig liv. På den store oppstandelsens morgen skal
kropp og sjel forenes. Herren lover sine hjemkomne venner i
himmelen store ting.
”Den som
seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg
og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone” (Åp
3:21). Amen.
Henric Staxäng (overs: J.E.Aasmundtveit)
