Gud har elsket verden
”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv”, Joh 3,16.
Hvor finner en et mer overveldende og mer velsignet budskap til menneskene på denne jord! Ordet viser oss Guds store kjærlighet og nåde mot den fortapte menneskeslekt, en menneskehet som er blitt forført og forblindet og er uten Gud og uten håp i verden.

Frelsen forberedes

Allerede før universet ble skapt, har den treenige Gud i sin visdom og forutviten planlagt frelsen for verden.
Da det første mennesket ble overlistet av slangen og falt i synd, ga Herren et løfte om at kvinnens ætt skulle knuse slangens hode, 1 Mos 3,15.
Fra et utvalgt folk, Israelsfolket, skulle det komme en Frelser for alle mennesker.
Løftet om frelse går som en rød tråd gjennom hele Det Gamle Testamente.
Budene viser oss at Gud er en hellig og rettferdig Gud som krever fullkommenhet. Gjennom offerordningene, som viser fram til Golgata, ville Herren vise sitt folk at han ikke tåler synd og overtredelser. Det må en soning til.
Herren åpenbarte seg for Moses og sa: ”En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. Og hver den som ikke hører mine ord, som jeg skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap”, 5 Mos 18,18-19.
Profeten Jesaja taler om Herrens lidende tjener, Messias som skulle komme og lide og dø. Over 700 f. Kr skriver profeten ved Den Hellige Ånds åpenbaring om Messias og sier: ”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”, Jes 53,5.
De troende i den gamle pakt holdt fast ved løftene selv om de ikke fikk oppleve Frelserens komme i kjød.

Jesus kom til jord

I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, den enbårne. Jesus ble født av en kvinne, født under loven for å kjøpe dem fri som var under loven.
Bibelen sier at ”han ble kjød”, det vil si han ble menneske med menneskelige egenskaper og behov. Jesus er både Gud og menneske i en person, Gudmenneske.
Guds kjærlighet mot menneskene var så stor og overveldende at han lot Jesus Kristus stige ned. Apostelen Paulus sier at han ”tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse”, og ”fornedret seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset”, Fil 2,7-8.
Ved sitt syndfrie liv og gjerning oppfylte han Guds lov for alle. Ingen som var av sannheten kunne peke på noen feiltrinn eller synd fra hans side selv om noen av verdens barn prøvde på det. Likevel ble han anklaget for Guds bespottelse og dømt til døden ved korsfestelse. Ved sin død på korset tok Jesus all verdens synd på seg og sonet den. På den måten åpnet han veien til himmelen som før var stengt på grunn av synd. Nå er veien åpnet for alle mennesker, men bare de som tror på Jesus kommer dit.. - Å tro på Jesus, det er det samme som å ta sin tilflukt til ham. Det er å gå til Jesus med sine synder og nederlag. Det er å stole på ham og ”legge av alt som tynger og synden som henger så fast ved oss”, Heb 12,1.
Enhver som tar imot Jesus, blir rettferdiggjort og født på ny ved Guds Hellige Ånd.

Skal ikke gå fortapt

Ordet sier videre at alle som tror på Jesus skal ikke gå fortapt, men ha evig liv. Dermed sier dette ordet indirekte at alle som ikke tror på Jesus kommer til å gå fortapt.
Hva vil det si å gå fortapt? Det er å gå til grunne, bli fordervet og å komme på det stedet hvor Guds nåde ikke er, og dermed være under hans vrede og dom, (se Joh 3,36). I Luk 16 leser vi beretningen om den rike mannen og Lasarus. Der tales det om at da den rike mannen slo opp sine øyne i dødsriket, var han i ”pine” (og utbrøt ” - jeg lider svær pine i denne ilden”, v. 23- 24), mens Lasarus ble båret bort av englene til ”Abrahams skjød”. På korset sa Jesus til den botferdige røveren: ”I dag skal du være med meg i Paradis”, Luk 23,43. Derfor kan vi si at i dødsstunden opphører vi ikke å være til, men vi stiger over en terskel til en annen verden. Nå har vi gått inn i en tilværelse som aldri tar slutt. Om dette sier David Hedegård: ” Det går tusen år, millioner år og tusen millioner år, men en kommer aldri en hårsbredd nærmere det punkt hvor en kunne si: Nå finnes det mennesket ikke mer! Vi skal være til i all evighet.”
Når det gjelder forholdene i dødsriket, gir Bibelen bare antydninger om dette, men som David Hedegård sier kan det gjerne sammenfattes slik som Katekismeforklaringen av 1878: ”De troende sjeler nyter etter skilsmissen fra kroppen salighet hos Gud, mens de vantro lever i angst, mens de venter på dommen”. Men dødsriket er bare et midlertidig oppholdsted. Senere skal alle mennesker fram for Guds domstol.
I Mat 25 tales det om dommen over alle folkeslag. Kongen sier til dem ved sin høyre side: ”Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt”, (v. 34). Men til dem på sin venstre side sier han: ”Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler”( v. 41).
I Åp 20 tales det om at alle mennesker, både store og små, skal fram for Herrens domstol, (v.12). Uten unntak må alle fram for domstolen for å dømmes etter sine gjerninger. Skriften sier: ”Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble alle dømt etter sine gjerninger” (v.13). Da er det mest avgjørende og viktigste spørsmål for hver enkelt av oss: om vårt navn er skrevet i ”livets bok”. Den som ikke er innskrevet i ”livets bok”, blir kastet i ”ildsjøen” (v.15). Ildsjøen eller ”sjøen med ild og svovel” er stedet hvor djevelen, dyret og den falske profet vil bli kastet og ”hvor de skal pines dag og natt i all evighet”, (v.10).
Det frykteligste og forferdeligste som kan skje med et menneske, er det å gå fortapt og bli kastet i ildsjøen, hvor alle Guds fiender lider straff under Guds vrede i all evighet uten mulighet til å komme bort der fra.
Hvem er det som går fortapt? La oss først slå fast som 1 Pet 3,9 sier: Herren ”vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse”. - Skriftens svar på dette spørsmålet er at ingen som har tatt imot Jesus Kristus og lever i samfunnet med ham, (det vil si gjenfødte kristne), skal gå fortapt, men alle ubotferdige og vantro som ikke vil tro på Jesus, kommer til å gå fortapt. Guds Ord sier: ”Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død”, Åp 21,8.

Evig liv

Gud skal ha takk for at det er ikke noen fordømmelse eller fortapelse for dem som tror på Jesus Kristus. Apostelen Paulus sier: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”, Rom 8,38-39.

Hver den som tror på Jesus, skal få evig liv. I Joh 17,3 sier Jesus selv: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus”. Det evige liv beror altså på et personlig kjennskap til den treenige Gud.- Kjenner du Jesus? Kjenner Jesus deg?
Med det samme en botferdig synder fatter tillit til Jesus og blir frelst, så begynner det evige liv for vedkommende. Med andre ord: det evige liv begynner her i tida og det er bare her i tida (nådetida) at det er anledning til å ta imot Jesus. Etter den legemlige død er det for sent. Da lyder ikke noe kall til frelse lenger Men ennå er det nådetid, si ja, når Herren kaller deg! I Åp 21 leser vi om en ny himmel og en ny jord hvor alt det tidligere er veket bort, og hvor Guds bolig er hos menneskene. Gud skal bo hos dem, og de skal være hans folk. ”Gud selv skal være hos dem og være deres Gud”, (v.3).
Legg så merke til hva Guds ord sier om de frelste: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort”, (v.5). Dette er et velsignet, godt budskap å få høre for en benådet synder som gjennom hele sitt jordiske liv har vært redd for bli forført og bedratt av seg selv, verden og djevelen.
I evigheten hos Gud er alt harmoni og glede. De som ”har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod, - er for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel”, Åp 7, 14-15. Med andre ord: De ærer, priser og takker Gud dag og natt. Derfor må vi utbryte med apostelen Paulus som sier: ”- ham den eneste vise Gud ved Jesus Kristus, tilhører æren i all evighet! Amen” Rom 16,27.)

Ikke framme ennå

Vi er imidlertid ikke framme ennå. Vi lever i en ond og vanskelig verden hvor Guds Ord ringeaktes og forkastes av de fleste. Men for oss er Guds Ord det mest verdifulle vi har, og ingen kan bli frelst uten å gi akt på det.
La oss derfor ikke gå trett av å be om vekkelse og nytt liv over bygd og by både i vårt land og i andre land.
Min inderligste bønn er som Arnulf fra Louvain uttrykker det i salmen ”O, hode, høyt forhånet …”:

”Når jeg herfra skal vike, Da vik du ei fra meg, Og når jeg ned skal stige I graven, vis meg deg! Når da mitt eget hjerte Er klemt i siste nød, Forkort min angst og smerte, Du som for meg er død!
Vær du min skjold, min bue. Når jeg min avskjed tar. La meg ditt åsyn skue Som det på korset var. La dette syn meg binde. Til deg i takk og tro, Så skal jeg seier vinne, Og du gjør døden god.	Jeg takker deg av hjerte, Fra dypet av min sjel, Min Frelser, for din smerte, Du ville meg så vel! Jeg ber, o Jesu Kriste, Ved troen hold du meg; Når øynene vil briste, Da la meg dø i deg!

---