Guds Ord
Guds ord har gjennom hele kirkens historie vært det viktigste og
mest dyrebare skrift for Guds folk på jord. Mange har funnet
frelse, trøst og oppbyggelese i Bibelens forskjellige skrifter.
Ja, også noen av verdens barn anerkjenner Bibelen for å være en
perle i verdenslitteraturen.
Når en tenker på innholdet i Bibelen, spriker derimot
oppfatningene mye. I dag er det nok få som vil identifisere seg
med det synet på Skriften som Jesus og hans apostler hadde.
Liberal teologi og bibelkritisk forskning har særlig de 200 siste
år faret ille med Bibelen. Men spørsmålet for oss er hva Bibelen
sier om seg selv, det vil si dens selvvitnesbyrd. Vi vil i all
korthet si noe om dette i denne lederartikkel. La oss først peke
på at Bibelens stjerne og kjerne er Jesus Kristus, Guds Sønn fra
evighet av som i tidens fylde ble menneske, Gud-menneske og som
åpenbarte Gud Fader for oss. Han er hovedpersonen både i Det gamle
– og Det nye testamente, Bibelens subjekt og objekt med absolutt
autoritet, troverdighet og sannhet.
Bibelen er skrevet av Guds utvalgte profeter og apostler. De var
vanlige mennesker som hadde svart bekreftende på Herrens kall både
til frelse og tjeneste (se f. eks. Jes 6 og Apgj 9). Når apostelen
Paulus skriver i 2 Tim 3,14-17 om ”de Hellige Skrifter” som kan
gjøre vis til frelse, så sier han videre: ”Hele Skriften er
inspirert av Gud”. Det vil si at den egentlige forfatter av
Bibelen er Guds Hellige Ånd, eller Den treenige Gud. Profeter og
apostler med forskjellig utrustning og egenskaper ble tilskyndet
av Den Hellige Ånd til å skrive, og det ble åpenbart for dem hva
de skulle skrive og hvilke ord de skulle bruke. Derfor kan vi si
som også grunnlaget for Stiftelsen På Bibelens Grunn sier:
”Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved Den Hellige Ånds
inspirasjon, troverdig, urokkelig, helt igjennom Guds ord gitt i
menneskelig språk”.
Det brukes forskjellige betegnelser for Guds ord i Bibelen. Det
tales om ”Ordet”, Jak 1,21-23, ”Guds ord”, Luk 11,28; Rom 3,2,
”Guds nådes ord”, Apgj 20,32, ”Kristi ord”, Kol 3,16; Rom 10,17.
Videre tales det om: ”sannhets ord”, Jak 1,18, ”Den hellige
skrift”, Rom 1,2; 2 Tim 3,15, ”sannhetens bok”, Dan 10,20,
”Herrens bok” Jes 34,16 og ”Åndens sverd”, Ef 6,17. Disse
betegnelsene viser oss at Guds ord har guddommelig opphav og
kommer fra Herren selv.
Spørsmålet er så hvordan karakteriseres Guds ord og hvilke
egenskaper har det? I Salme 12,7 beskrives Guds ord som ”rene ord,
likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden – sju ganger
renset”. Guds ord er med andre ord som edelt metall. Det er
renset, gjennomprøvd og lutret på alle måter og består enhver
kvalitetskontroll (se også Salm 119,140).
Herrens ord beskrives også som ”sannhet”, Salm 119,160, det vil si
at alt Guds ord er sant, pålitelig og troverdig (se også Joh
17,17).
Salmisten beskriver Guds ord som et lys i en verden som ligger i
mørket: ”Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti”,
Salm 119,105.
I Heb 4,12 karakteriseres Guds ord som ”levende og virksomt og
skarpere enn noe tveegget sverd”. Guds ord består av lov og
evangelium. Loven avslører menneskets synder og stiller det
overfor den hellige Gud som ikke tåler synd. Det enkelte menneske
kan da reagere på en av to måter. Det kan ignorere loven og
forkaste dens gjerning, eller det kan oppgi sin motstand mot Gud
og gi loven rett i sin avsløring og ta imot evangeliet. Evangeliet
er budskapet om Jesus Kristus og hans gjerning til frelse for alle
mennesker som tar imot ham i tro.
Apostelen Paulus sier i 2 Tim 3,15 at de Hellige Skrifter kan
gjøre ”vis til frelse ved troen på Jesus Kristus”. Skriften har
denne egenskap fordi den er Guds inspirerte ord, det vil si Guds
Hellige Ånd er i ordet, og det gir fra seg Guds Hellige Ånd. Den
gamle tyske bibelfortolker Bengel sier i tilknytnig til 2 Tim
3,16: ”Skriften er inspirert på guddommelig vis, ikke bare slik at
Gud inspirerte forfatterne da den ble skrevet, men også slik at
Gud inspirerer ved Skriften idet den blir lest, og slik at
Skriften ånder av Ham. Derfor en den så ”nyttig”.”
Guds ord er også gitt til ”
lærdom
for
oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som
skriftene gir”, Rom 15,4.
Hvor viktig Guds ord er i forhold til andre ord, forstår vi ved at
ingenting skal legges til ordet, heller ikke skal noe trekkes fra,
5 Mos 4,2; 12,32, se også Åp 22,18-19.
For Guds folk er det viktig å erkjenne hvordan Jesus stilte seg
til Skriften. Prof. Carl Fr. Wisløff sier: ”Hans (Jesu) stilling
til Bibelen er den rette”. For Jesus var Det gamle testamente Guds
ord. Han sier i Mat 5,18: ”Før himmel og jord forgår, skal ikke
den minste bokstav eller eneste tøddel av loven forgå ….” Og i
møte med djevelens angrep sier han: ”Det står skrevet”, Mat 4.
Følgelig var saken avgjort. I Mat 24,35 sier han om sine egne ord:
”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne
forgå”.
Apostlene hadde samme syn på Skriften som Jesus hadde. Apostelen
Peter taler i 1 Pet 1,10-12 om at Kristi Ånd var i profetene.
Samtidig sier han at det budskapet apostlene forkynte ble gitt ved
”Den Hellige Ånd”. Følgelig blir hans ord og de andre apostlers
ord satt på linje med profeters ord i Det gamle testamente. Dette
er i samsvar med Jesu ord: ”Den som hører dere, hører meg”, Luk
10,16.
David Hedegård sier i boka ”Om Bibelen”: ”Men ettersom Herren
Kristus er en person i Gud, er dette med andre ord det samme som
at Bibelen er Guds egen tale, at det å tro på Bibelen, er å tro på
Gud, og at det å lyde Bibelen, er å lyde Gud.”
Derfor er det viktig for Guds folk på jord å identifisere seg med
Jesus og hans apostlers syn på Bibelen. Den hellige skrift er Guds
inspirerte og autoritative ord (og dermed ufeilbarlig), gitt til
oss mennesker for å gjøre oss ”vis til frelse”, til veiledning,
tukt, trøst og evig liv.
