Hvordan skal vi få Guds Ånd?
Ånden kommer ikke til oss umiddelbart. Han
bruker visse midler når han vil hjelpe oss og dra omsorg for oss.
Derfor taler vi om nådens midler – Ordet og sakramentene. Vil du
ha Ånden i hjertet ditt, så må du vende deg til Ordet, hør det,
skriv det – og syng det! Be så om Ånden mens du leser og hører
Ordet, så skal du ikke vente forgjeves på ham.
Det er alltid en og annen sjel som går og
tenker og tenker, grubler og sukker etter å få Ånden. Men han får
det aldri til, han får aldri noen fred, kjærlighet, kraft og
visshet. Det blir aldri til annet enn strev og uro. Og når en skal
se nærmere etter hva dette kan komme av, så oppdager en gjerne at
de glemmer Ordet! De sliter bare med seg selv, de tenker og sukker
– men Ordet bruker de ikke. Er det da noe rart at de ikke får Guds
Hellige Ånd?
Apostelen sier jo utrykkelig i Gal. 3,2 at det
bare er ved troens forkynnelse at en får Ånden. Egentlig står det
forresten "ved å høre troen". Og i Ap. gj. 10 leser vi, at mens
Peter talte, falt den Hellige Ånd på alle dem som hører Ordet. Hva
hadde så disse menneskene gjort for å få Ånden? De gjorde ingen
ting – de satt bare ganske rolig og Hørte Ordet, og så kom Ånden
over dem! Og så kom det samtidig anger, tro, kjærlighet, liv og
kraft. De ble nye mennesker!
Derfor – Ordet , Ordet, la oss bruke ordet! Det
er hele kunsten, ja det er hele hemmeligheten hvis du gjerne vil
få et sant åndelig liv, og hvis du vil få mer av dette liv.
Det er noen som tror at en kristen kan bli så
grunnfestet i nåden at han kan liksom leve i det han har – og
greie seg uten Ordet. Men det er ikke sant. Nei, eier en kristen
en tro og et kristenliv som er Åndens verk, så kommer det ikke av
at han er så sterk og stø. Det kommer bare av at han er så flittig
til å holde seg til Ordet. Glemmer han Ordet, så begynner straks
den gamle onde natur å vokse fram igjen, da dør det åndelige livet
ut. Ja, ta en tur og se inn til ham en dag når han har forsømt
Ordet i lengre tid. Du skal snart se at han er lite åndelig. Og
kan troen og kristenlivet hans greie seg uten Ordet, så er den
troen og det kristenlivet ikke Åndens verk, da er det noe han har
stelt til selv.
Nei, det er bare ved Guds ord at Ånden kan få
bo og virke i et menneske.
Og legg merke til én ting til: Det er likevel
ikke alle som bruker Guds ord som får Ånd og liv av det. Tusener
av mennesker bruker Ordet – og Ånden er like langt borte fra dem.
Se på alle de skriftlærde og fariseere som lever bant oss, så ser
du det tydelig. Men hva skal vi da gjøre? Bare én ting: Du skal
bruke Ordet – og så skal du samtidig huske på at det hele tiden
står i Guds hånd om vi skal få den kraft som Ordet har å gi. Vi må
omgås Ordet med et ydmykt sinn, ja med den ydmykhet og gudsfrykt
som passer seg for den som står for den hellige Guds ansikt. Merk
deg dette: Gud gjør som han vil – det står til ham om han vil gi
oss Ånden. "Vi er ikke duelige til å tenke noe, som av oss selv,"
– og enda mindre er vi av oss selv duelige til å tro og til å leve
et hellig liv. Nei, det er forgjeves alt sammen, hvis ikke den
Hellige Ånd selv tilvirker det i oss.
Det er viktig at vi husker dette og aldri
slipper det av tankene. Det går an å ha en sann kunnskap om Ordet
og Ordets virkning – og så likevel være ganske død i sitt indre.
Dessuten lever vi jo i fiendenes land, vi er i en stadig krig. Den
gamle slangen, som kalles djevel og Satan, har bedradd tusener av
våre brødre. Han har ondt i sinne mot oss også, han har svoret at
vi skal dø, og han tenker at det skal bli som han vil. Derfor går
han stadig omkring som en brølende løve og søker hvem han kan
oppsluke. Det går ikke et år uten at vi ser merker etter ham. Her
har han revet et får i stykker, der har han lokket et annet inn på
gale veier. En tredje har han ganske slukt. Her er en vakt sjel
sovnet inn igjen og har vendt seg tilbake til verden – der er en
annen kristen blitt så trygg og overlegen at han ikke tar imot
noen formaning. Én har falt dypt i synden og ligger der. En tredje
er blitt forvendt av falsk lære og er blitt en svermer. Og alle
disse var en gang på god vei hjemover! De trodde så sikkert at de
skulle nå himmelen. Her kan du se hva djevelen har til hensikt med
deg og meg!
Nå ser du at det ikke er trygt og sikkert noe
sted her på jorden. Det er ikke for ingen ting at Kristus og
apostlene advarte oss så instendig. Vi skulle ikke være så trygge!
Aldri er en kristen kommet hjem til Gud uten kamp.
Dessuten lever vi i en vanskelig tid. Både de
gode og de onde makter er virksomme på en særlig måte. Vekkelser
og forførelser kjemper om makten, omvendelser og frafall står i en
underlig strid med hverandre. Det er mye om å gjøre at vi holder
øynene åpne! Men mest av alt gjelder det at vi holder oss tett inn
til våre sjelers hyrde og tilsynsmann. La oss leve i Ordet! Og
særlig må vi holde den store, velsignede artikkelen om Kristi
frelsesgjerning ren og klar og uforfalsket. Vi må være fattige og
enfoldige i troen. La aldri "den nye sangen" bli gammel! La oss
aldri bli trett av å synge den! Oppriktige mot oss selv og mot
Herren må vi være, alle våre tanker, ord og gjerninger må rette
seg etter Herrens hellige vilje. Herren er nær.
Men husk også til slutt: Han som er med oss, er
sterkere enn den som er mot oss. Vi skal ikke gå til grunne, mist
ikke motet! Vår Herre Jesu Kristi nåde er en fri, åpen kilde mot
all synd og urenhet. Guds kjærlighet er en uutømmelig kilde av
salighet, midt i alle tidens prøvelser og vanskeligheter. Ved
Ordet og sakramentene gir den Hellige Ånd oss alle den hjelp og
kraft og trøst som vi trenger, her har han et apotek som kan
hjelpe i alle sykdommer og farer. "
Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i
trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden
omskiftes, om fjell rokkes i havets hjerte, - om dets bølger
bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. En strøm –
dens bekker gleder Guds stad." Salme 46.
