Profeten Jonas og vår åndssituasjon.
Apostelen Paulus vitner klart om sin tillit til Det gamle testamente: "…jeg tjener våre fedres Gud, slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og profetene", Apg 24,14.
    Dermed får apostelen frem noe vesentlig, nemlig at den måten han kan tjene Gud på, er å stole på det budskapet som er inspirert av Ånden og nedfelt i Det gamle testamente. Dette burde vi legge merke til i en tid med mye skepsis til beretninger i GT. Det å vise tillit til Guds ord gjennom det vi sier og gjør, har større betydning på våre omgivelser enn vi er klar over.

Hører sammen

For kort tid siden var det en debatt i avisen Dagen om profeten Jonas. Denne debatt var kan hende mer aktuell enn mange var klar over. Hvis det først blir sådd tvil om historisiteten ved de gammeltestamentlige beretninger, kan det på kort tid få følger for bibelsynet i sin helhet.
    Det gamle og Det nye testamente hører uløselig sammen. Jesus og apostlene la stor vekt på å understreke autoriteten og troverdigheten av GT. Her kan det være tankevekkende å merke hvordan Jesus avviste sjelefienden når han prøvde å friste Jesus. For hver gang Djevelen kom med sine fristende agner, henviste Jesus til Skriften: "Det står skrevet!" – "Bort fra meg Satan! For det står skrevet!", Matt 4,1-11. Jesus ville ikke ha en diskusjon med Satan om detaljer i Skriften. Men Jesus slo fast hva som sto skrevet!

Vekkelse

Hvilken vei skal vi gå for å få et sant forhold til Skriften? Vi må gå den vei som all tro må gå – en omvendelse til Gud! Det eneste som kan skape en fornyet bibel-tillit, er en sann vekkelse fra Gud: "Alt dette har jo min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord", Jes 66,2.
    Med andre ord: Jeg må bli omvendt til Gud – også i min fortolkning av Bibelen (2 Kor 3,14-16). Det er bare da jeg kan få innsikt til å forstå Skriften, og til å lese min bibel i lys av Kristi person og verk. For "et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen", Joh 3,27. For det står: "Herren verner de enfoldige. Jeg var elendig, og han frelste meg", Sal 116,6.
    Når Herren får bøyet meg, ydmyket meg og satt meg på plass, har jeg ingen problemer med beretningen om at "Solen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag, før den gikk ned. Aldri har det vært noen dag som denne, verken før eller siden, da Herren hørte på èn manns røst. For Herren stred for Israel (Jos 10,13-14).
    Jonas-beretningen er en historisk sann og aktuell beretning for vår tid. Jonas var en profet som Guds Sønn, Jesus Kristus, identifiserte seg meg: "…En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas" tegn. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte. Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jonas forkynte – og se, her er mer enn Jonas!", Matt 12,39-41.

Troverdig

Jesus sammenligner sin forestående død og oppstandelse med det Jonas opplevde i fiskens buk, og det at han ble spydd opp på land igjen. Det er dette som overbeviser meg om sannheten og troverdigheten i det Skriften beretter om Jonas. Beretningen om Jonas er sann, pålitelig og troverdig og som vi kan lære av. "Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir", Rom 15,4.
    "Jo mer levende dette store og nye blir, at Frelseren er kommet, dess mer gjelder det at vi ikke lar den gamle pakts skrifter synke ned, men at de tvert imot blir levende. Altså: Når en har fått se Kristus og hans herlighet, betyr ikke dette at vi skal la Det gamle testamente fare, men tvert imot: Nå blir Det gamle testamente levende på nytt" (Hugo Odeberg).

Pålitelig og sann

Boken om Jonas er en del av Den Hellige Skrift som er innåndet av Den Hellige Ånd (2 Tim 3,14-17). Boken er derfor pålitelig i alle deler! Og den gir oss sann visdom til frelse! For den som tror at Gud er allmektig, volder det intet problem at vi her leser om et under! – For i Jes 9,6 finner vi fem navn på Gud – som alle peker på Jesus: "… og hans navn kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste".
    I en tid som er preget av tvil på beretninger i Det gamle testamente, er det av største betydning å understreke kjensgjerningene ved det som her fortelles. Profetenes budskap forutsetter at det som berettes er pålitelig og sant.
    I Habakkuk, kap. 3, berettes om det som Gud har gjort – i historien – om hvordan han skilte Det røde hav, stanset solen og tok naturkreftene i bruk for sitt formål. Sannheten i de bibelske beretninger bør understrekes med mye større tyngde enn det gjøres i dag. Dette bør bli en del av oppgjøret med den historisk-kritiske metode. For iblant hører vi i dag at ordet "myte" anvendes om de historiske beretninger i Bibelen, for eksempel tales det om "syndefalls-myten".
    Slik det ofte tenkes i dag, har mange av de historiske beretninger i Det gamle testamente liten eller ingen verdi som historiske opplysninger. Med andre ord: Bibelske beretninger blir rett og slett av-historisert. Det hevdes f.eks. av forskere at Israels folk ikke bokstavlig talt vandret gjennom Det røde hav – slik det berettes om i 2 Mos 14.
    Hvis GT hovedsakelig kun består av myter og sagn, vil NT og budskapet om frelsen i Kristus mer eller mindre gå i oppløsning. Og vi blir uten håp!
    Luther understreker med tyngde at troen bygger på historie! Min trøst om frelse hviler på kjensgjerninger. Den Gud som jeg setter min lit til – er den Gud som både kunne skille Det røde hav og Jordan, og som virkelig gjorde det! Den kristne tro er fundert på kjensgjerninger – ikke på ideer!

Guds frelseshistorie

Beretningen om Jonas i fiskens buk og hans redning, må tas som den står – bokstavlig! Vi kan også glede oss over oppstandelsens virkelighet – som et historisk faktum! Og vi kan gå videre: "For likesom Jonas ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt", Luk 11,30. Med Jonas-tegnet tenker Jesus på sin egen oppstandelse den tredje dagen. Beretningen om Jonas står altså som et forbilde for hans egen død og oppstandelse.
    Vi kan videre spørre: Hvordan skulle "alt som før er skrevet" kunne bli oss til lærdom, håp og trøst (Rom 15,4), om vi ikke kan stole fullt og helt på beretningen i Det gamle testamente?
    Jonas betyr due. Alle detaljer i Skriften står føyd i en større plan – som har med Guds frelseshistorie å gjøre. "Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham", Matt 3,16.
    I Apostlenes gjerninger leser vi om hvordan Ånden bringer budskapet om Jesu verk ut til hedningefolkene. Jonas bok er kalt verdens eldste misjonsbok, og Jonas er i virkeligheten den første hedningemisjonær. – "Hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet", Ef 3,5-6.
    Som Jonas – da han hadde vært i dypet (fiskens buk) – ble et vitne for hedningene i Ninive, slik ble også Jesus – etter sin oppstandelse – et redskap til folkeslagenes frelse gjennom hans disipler og vitner.

---