Regn med Herren, du som er motløs!
Det finnes mange motløse og tvilende Guds barn. Herren vil ikke at
de skal bli værende i denne motløsheten. Herren vil at vi skal
regne med Ham.
Hva er det som gjør at Herrens venner ikke alltid regner med Ham,
slik som de burde gjøre? Ja, dypest sett kommer dette av vantro.
Man ser da mer på seg selv og mindre på Kristus. Det loviske
sinnet trenger inn i hjertet. ”Jeg er ikke slik som jeg burde
være. Jeg har forsømt så mye. Jeg har gjort så mye som har blitt
så galt i mitt liv. Og fortsatt er det mye som er galt i mitt
hjerte og i mitt liv. Det er så mye som anklager. Jeg kommer til
kort i mitt trosliv, i mitt bønneliv, i min helliggjørelse, i mitt
hjem, i min barneoppdragelse, i min tjeneste. Ja, jeg kommer til
kort på alle livets områder. Jeg holder ikke mål. Jeg kan ikke
tro. Jeg får ikke til å tro.”
Bygg ikke opp det som Herren vil rive ned!
Her har vi en kjempende sjel som ikke vil bedra seg selv, som ikke
vil forsvare synden, som for syndens skyld behøver Jesus, men som
har så vanskelig for å tro. Her er en sjel som har blitt motløs.
Men hvordan skulle det gå dersom du syntes du fikk orden på alt
dette? Av deg selv er du tilbøyelig til å forsøke å bygge opp en
kristendom som du siden håper å bli fornøyd med. Du vil bygge opp
noe, men Herren vil rive ned. Hva vil Herren rive ned? Jo, Han vil
rive ned din tro på din egen kristendom. I Guds øyne er du like
fortapt når du synes du har lyktes, som når du har mislyktes. Tenk
om Gud skulle bedømme deg som rettferdig ut fra hvordan du lykkes
med din gudstjeneste og din bibellesning, hvor brennende du er i
bønnen, hvordan det går i ditt hjem og i ditt daglige kristenliv.
Ja, da fantes det intet håp for deg. Dersom du forsøker å bygge
opp noe hos deg selv som du tenker Gud skal ta hensyn til på
dommens dag, da lever du i et selvbedrag. Derfor må Gud rive ned
din tro på din egen kristendom.
Hva er da en sann tro? Ja, vi får gå til Bibelen. Hvilke mennesker
var det i evangeliene som fikk høre ordene: ”Din tro har frelst
deg”? Jo, det var syndere som hadde forsøkt å bli rettferdige ved
loven, i kraft av sitt eget forbedringsarbeid, men som hadde blitt
ulykkelige, fredløse og motløse. Så fikk de høre om Jesus. De kom
til Ham. Helt ufortjent fikk de ta imot tilgivelse for alle sine
synder. Jesus og hans nåde ble dyrebar for dem. Guds vilje ble
viktig for dem.
Det er nødvendig at loven får dømme oss og drepe troen på verdien
av vår egen fromhet. Det er nødvendig at loven får avsløre synden
og være vår rettesnor i livet. Men for å bli frelst og salig, en
himmelens arving, så er det nødvendig med en helt annen
rettferdighet enn lovens og vår egen fromhets rettferdighet. I Rom
3:22 står det om denne rettferdigheten som da behøves:
”Det
er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus” (svensk
oversettelse:
”En rättfärdighet
från Gud genom tron på Jesus Kristus”).
Jesu rettferdighet er din rettferdighet innfor Gud
Tenk, en rettferdighet fra Gud, en annens rettferdighet, Jesu
rettferdighet. Jesus levde et fullkomment liv i ditt sted. ”Han
fullgjorde, vad vi borde, och blev vår rättfärdighet”. Han var
lydig, like inn til døden på korset. Der tok Jesus på seg alle
dine synder. Paulus skriver i 2 Kor 5:21 om Jesus:
”Ham som ikke visste av synd, har
Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige
for Gud”. Ja, i Jesus står du rettferdig innfor Gud. I
Jesus har du din rettferdighet. Han har utslettet din synd med
sitt blod og oppfylt hele loven i ditt sted. Han er
rettferdigheten fra Gud. Intet annet gjelder innfor Gud enn Jesus
og Hans rettferdighet. Fordi Gud ønsker å få deg frelst hjem til
sin himmel, lar Han din egen kristendom gå i stykker, for å rette
dine øyne på Jesus, på Hans fullbrakte forsoningsverk. Jesus har
stått opp og fart opp til himmelen, eller som Paulus uttrykker det
i Ef 2:6: ”(Gud) satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus”.
Ja, du har din plass hos Jesus. Du er gjennom troen blitt ett med
Ham. Jesu rettferdighet er din rettferdighet innfor Gud.
Dette betyr at du som ikke finner noen ro i din egen fromhet, men
som søker din trøst hos Jesus alene, du er til enhver tid like
rettferdig for Gud. Om du tenker at du er mer rettferdig og mer
behaglig for Gud når du har vært spesielt from, og at du er mindre
rettferdig for Gud når du har syndet, da ville jo rettferdigheten
for Gud grunne seg på lovgjerninger. Nei, Paulus sier: ”Men nå er
Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt
åpenbart uten loven” (Rom 3:21). Denne rettferdighet er Jesus
Kristus.
Til slutt: La det i din ensomhet, igjen og igjen, bli ”dommedag”
innfor Herrens ansikt i syndsbekjennelse og bønn. Glem ikke
bønnesamtalen med Herren i ditt lønnkammer, der du får tale ut med
Ham om dine synder. For Jesu skyld skal du få tro at du er
tilgitt, ren og rettferdig. Guds Ord lover:
”Jesu,
hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1 Joh 1:7). Du
får hvile på dette løfteordet.
Jesus er selv livskilden, og fra denne kilden får ditt hjerte et
nytt mot til å fortsette ørkenvandringen mot det himmelske Kanaan.
Jesus og Hans Ords manna trenger du dag for dag.
(overs. J.E.Aasmundtveit)