Strid troens gode strid
Apostelen Paulus oppmuntrer sin unge venn Timoteus og skriver:
"Strid troens gode strid!" (1
Tim 6:12). Noen år senere skrive han et nytt brev til Timoteus
Paulus er nå i fengsel og vet at livet nærmer seg sin avslutning.
Han nevner på nytt den striden som en hver kristen får oppleve:
"Jeg har stridd den gode strid,
fullendt løpet, bevart troen" 2 Tim 4,7.
Timoteus var ung og livet lå foran ham. Dette livet skulle leves i
samfunn med Jesus i troens strid. Selv hadde apostelen fått vandre
med Jesus i et høydramatisk liv i den samme kamp. Han hadde stridt
og striden var utført på rett måte. Rettferdighetens krans ventet
nå på ham. Den skulle Jesus selv overrekke ham i den himmelske
verden.
Vi er annå i verden og vi må kjempe. Hva går striden ut på? En
kristen har mange og store fiender. De gamle talte med rette om
den troendes trefoldige fiender: Djevelen, verden og det gamle
mennesket. Striden går ut på å stå disse tre i mot, slik at troen
på Jesus bevares i en hellig vandring fram mot det evige livet.
Djevelen er løgnens far. Han baktaler og anklager Guds venner dag
og natt. Han egger den ugudelige verden til forfølgelse mot de
kristne. Han prøver å lokke dem bort fra den sanne lære, gjennom
sine falske apostler med deres forførende budskap.
Verden prøver å lokke med sin lyst, prakt og vellevnet. Verden
prøver å få oss til å ligne seg i levevis og tenkesett. Den har en
veldig kraft Det er ikke enkelt å stå tidsånden imot. Verden
godtar nemlig ikke dem som tenker annerledes enn den. Verden vil
ha ensretting.
Det gamle mennesket er fullt ut på parti med både djevelen og alle
ugudelige mennesker. Derfor er vi svake for verdens fristelser og
djevelens forførelse. Den argaste fienden ber vi djupt i vår eigen
barm, som sangeren uttrykker det.
Dette er tre mektige fiender som vil frarøve oss seiersprisen. Vi
lever i en tid der djevelen og verden raser mot Guds menighet som
aldri før. Åndskampen er voldsom. I vårt land er oppmerksomheten
mellom mange troende særlig rettet mot all den vranglære og
forførelse som er innen kirkenes- og organisasjonenes rekker. I
vår aktuelle situasjon kan kampen mot vranglæren lett få
førsteprioritet. Det er helt avgjørende for den kristne kirke å
kjempe for den rette lære. Guds Ord formaner oss til å gjøre det.
Judas brev vers 3 sier at vi skal stride for den tro som en gang
for alle er blitt overgitt til de hellige. Men vi må da være klar
over at midt i vår bibelsk berettigede strid, lurer det en fare.
Striden kan få en slik egenverdi for oss at perspektivene
forrykkes. Midt i kampens hete kan blikket vendes fra Jesus
Kristus og over på alle våre motstandere og de falske tankene vi
kjenner at vi må ta et oppgjør med. Vi har et meget alvorlig
eksempel på det i Bibelen. Forstanderen i menigheten i Efesus
kjempet for den rette lære, og Jesus selv hadde rost ham for det.
Han hadde avslørt dem som sa at det var apostler, men som ikke var
det. Deres løgn var blitt avdekket (Åp 2:2). Allikevel hadde han
forlatt sin første kjærlighet, Jesus Kristus.
Det er altså mulig å kjempe for den rette lære og allikevel komme
bort fra ham som er troens opphavsmann og fullender! Dette viser
oss at den viktigste åndskampen som en kristen står oppe i, er å
bli bevart i selve evangeliet om Jesus. Derfor må evangeliet
stadig få lyde i all sin bibelske kraft og fylde imellom oss. Midt
i vår tid med all sin uhyggelige forførelse, står den egentlige
kampen om mitt og ditt hjerteforhold til Jesus. Det er troens
egentlige strid. "Tap ikke korset av syne for da er det kjæreste
tapt", synger vi i en kjent bedehussang. Det budskapet er
viktigere enn noen gang.
Derfor vil vi rette våre blikk mot Jesus Kristus og vente all nåde
og kraft fra ham i den strid vi kjemper på troens vei. For Jesus
er den store seierherren. Han har allerede beseiret alle våre
fiender. På korset slettet han nemlig vårt skyldbrev som var
skrevet med bud. På Golgata avvæpnet han maktene og myndighetene
og viste seg som seierherre. Ved å holde oss til ham er hans seier
vår seier i striden.
