skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Utenfor eller innenfor porten
Kjell Dahlene -  Bibelsk Tro - nr.2/2006

Men Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. Men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestepiken som holdt vakt ved døren, og fikk Peter inn. Piken som var dørvakt, sier da til Peter: Er ikke du også en av disiplene til denne mannen? Han svarer: Det er jeg ikke! Tjenerne og vaktene hadde gjort opp en kullild, fordi det var kaldt, og de stod og varmet seg. Men også Peter stod der sammen med dem og varmet seg. Joh 18:15-18

Alle disiplene til Jesus hadde flyktet i nattemørket i Getsemanehagen. Jesus ble ført bort av vaktstyrken til yppersteprestene.
Men to disipler stanset i flukten, snudde og fulgte etter Jesus. Det er Peter og Johannes. I nattemørket følger de dem som fanget Jesus. De når dem igjen ved huset til ypperstepresten, men der har de kommet bort fra hverandre.
Begge bar de på en dyp smerte, fortvilelse og kjærlighet som drev dem til å følge med i det som skjedde med Jesus. Det var noe langt dypere enn nysgjerrighet.

"Jeg slipper Jesus ei, fra ham jeg ei kan trede
Vi sammenbundet er, med kjærlighetens kjede.
Meg intet skille skal, fra Jesu kjærlighet
Men han skal drage meg hjem til sin herlighet."

Ved porten til yppersteprestens hus stanset Peter, mens Johannes fortsetter inn i forgården sammen med soldatene som hadde grepet Jesus. Da Johannes ser seg om i gården, ser han ikke Peter. Han går tilbake til porten, snakker med jenta som sitter som dørvakt, og ordner det slik at Peter slipper inn.
Det blir fortalt at Johannes var kjent med ypperstepresten. Derfor synes han å ha hatt det lettere for å komme inn. Ordet ”kjent med” betyr egentlig at han var en fjern slektning av. Hvordan dette slektsskapet var, kjenner vi ikke. Vi vet at mor til Johannes, Salome, var søster til Marie, Jesu mor. De var i slekt med Elisabet, mor til døperen Johannes. Mannen Sakarias var prest i tempelet. Muligens ser vi her noen spor.
Peter får vink om å komme inn, men frykten har fått makt i hans hjerte. Han ønsker ikke nærgårende spørsmål. Ikke desto mindre får han det.
Peter blir krevd til regnskap for sitt forhold til Jesus. En isende frykt har lagt sin lammende hånd på hans hjerte. Det er tjenestepiken i porten som stiller spørsmålet. ”Er ikke også du en av dette menneskets disipler?” Før Peter vet ordet av det, har han fornektet sitt disippelskap og sin troskap mot Jesus.
Det er ikke lenger kaldt bare omkring Peter, men denne isende kulde gir frostrier i hans indre menneske.
Han finner sin plass blant soldatene som har gjort opp ild i forgården denne kjølige natten. Men innen kort tid, har den ene fornektelsen blitt til tre. Og da hanen galer går den dystre virkelighet opp for Peter. Han våkner som fra et mareritt med en fryktelig følelse. Han har fornektet Jesus. Jesu ord om dette hadde vært visket ut av sinnet hans for en tid. Hvordan kunne det gå an? Hva har du gjort Peter. Hvordan kunne Jesus vite det? Peter finner et ensomt sted. Der kan han la tårene få fritt løp.

Beretningen om Peters fall blir vi ikke lett ferdig med. Men når jeg nå tar fram denne beretningen og ser den sammen med Johannes, så har den noe viktig å lære oss.

Utenfor ved døren

Peter blir stående utenfor ved døren. Årsaken kjenner vi ikke. Alle slapp nok ikke inn. Men der ved døren var stemningen ikke positiv til Jesus. Fiendskapet mot Kristus var svært iøynefallende og hørende. Peter synes å ha blitt lammet i denne situasjonen av denne antikristelige stemningsbølgen.
Jesus hadde forberedt sine disipler på dette. Men nå var det visket ut av hans bevissthet disse ord av Jesus. I verden har dere trengsel. Joh 16:33 Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. Var dere av verden, da ville verden elsket sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. Joh 15:18-19

Når han så får anledning til å gå inn, har disse onde åndskrefter tatt motet fra ham. Derfor svikter motet allerede i døra da denne jenta spør om han er en Jesu disippel, noe han nekter på. Nederlaget er et faktum.
Peter er så visst ikke alene om denne opplevelsen. Før eller siden kommer en kristen til denne porten som vil stenge for Jesus. Der sitter det noen som krever av deg en tydelig bekjennelse. Samtidig er omgivelsene massive i sitt hat til Kristus og spotter både Kristus og dem som tror på ham. Vi kommer til slike porter mange ganger i livet.
Mang en ung kristen møtte det da de kom bort fra sin trygge og gode kristne heim. De skulle stå på egne bein og opplevde et helt annet åndelig klima. Før var det selvsagt å være en kristen. Det var så godt og så trygt. Men nå møtte de forhold som ikke gav rom for noen hengivenhet til Kristus, men søkte med alle midler å ta troen fra en. Det kunne være i skolesammenheng eller arbeidsplass. Mange unge gutter fikk en veldig utfordring da de kom i det militære. Her ble det fortalt slibrige historier og bannskapen florerte. Kirke, bedehus og kristenliv var fritt vilt. Det var tillatt å karikere til det ugjenkjennelige.
Her var det ikke lett å sette lyset i staken og komme med en glad bekjennelse til Kristus. Alt sa: Hold det for deg selv. Og dermed pungterte de som kristne. For mange var det innledningen til å vende Kristus ryggen.

Ingen av oss som har levd med Kristus, er ukjente med slike opplevelser. Og jeg har møtt mange som i fortvilelse har stått ved porten, midt i et massivt fiendskap mot Kristus og holdt på å gå under.
Hva skjer når vi kommer til porten og stanser der. Det som gjør situasjonen så alvorlig og farlig er: Ved porten mister vi synet på Jesus. Han blir borte. Når blikket vårt flytter fra Jesus til verden, får djevelen et godt tak på oss. Frykten blir forsterket og motet faller. Menneskefrykt har fått mange Guds barn til å miste frimodigheten. Det har ført dem inn i fornektelse og åndelig mørke.
Når djevelen på denne måten har lurt en kristen, sier han: Det er like godt du kaster deg ut i verden. Det blir likevel ikke noe skikk på den kristendommen din.

Er det noen håp?

Ja, det er håp for deg som for Peter. Jesus har ikke forlatt deg. Han kom Peter i møte. Han blikk tente angerens flamme hos Peter og kalte fram nederlagets bitre tårer. Luk 22:61. Peter ble brakt til en ny erkjennelse av seg selv.
Etter oppstandelsen fikk Peter en spesiell hilsen fra Jesus.
"Hils til Peter, han især, der han går og greter
Si jeg har ham hjertens kjær, stakkars arme Peter.
Si at skylden er betalt og uslettet at han falt.
Si jeg har nå glemt det alt, Jesus elsker Peter."

Peters redning lå i at han på nytt fikk møte Jesus. Et møte hvor han fikk legge nederlaget bak seg og gå videre på troens vei.

Inn med Jesus.

Også Johannes sviktet i Getsemane. De flyktet alle disiplene. Men sammen med Peter gav han seg i vei etter Jesus. Ved porten til yppersteprestens hus hadde de tatt igjen dem som hadde fanget Jesus.
Omstendighetene rundt porten var de samme for Johannes som for Peter. Men forskjellen var: Johannes gikk inn gjennom porten med Jesus! vers 15.
Dermed hadde han også gjennom porten Jesus for øye. Han var mer oppmerksom på hva som skjedde med Jesus enn med folkene omkring ham. Derfor hadde Jesus makten over hans hjerte og hans holdninger.
Han så den lidende Kristus. Ofte hadde Jesus talt til dem om at han skulle lide og dø. Og det ser ut som Johannes var en av de mest lyttende disiplene. Ved nattverden satt han nærmest Jesus og er den eneste som Jesus betror hvem som skal forråde ham.
Johannes er den eneste av disiplene som er omtalt ved Jesus kors. Han fulgte ham hele lidelsesveien. Synet på Jesus bant ham til Mesteren.
På oppstandelsesdagen løp han fra Peter på veien til graven. Han måtte se.
Han var den som kjente Jesus igjen der han står på stranden ved Genesaretsjøen og spør om de har fisk. Synet på Jesus satte spor i hans liv.
I Hebreerbrevet skildres troens kamp slik:
..med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.
Heb 12:2-3
Å ha vårt øye festet på Jesus under alle forhold, gjør at vi ser rett på og verdsetter alt i lyset fra Jesus Kristus. Da må mektige fiender falle, harde fristelser mister sin makt og trengslene sitt grep. Troens erfaring er:
I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem. Jes 63:9
Han gjorde både trengselen og utgangen på den slik at vi kunne tåle den. Denne levende forbindelsen med Frelseren har avgjørende betydning både for vårt trosliv og vår vandring.
Synet på Kristi lidelse til soning og forløsning for syndene våre, gir et nytt syn på liv og død. Det gir frimodighet selv gjennom lidelse og død. Jesus sier:
Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte. Luk 12:4-5

Troskapen mot Jesus og hans ord veier mer enn alt. I hans samfunn vil jeg leve, på hans nåde vil jeg tro og på hans løfter vil jeg satse.
"Jeg slipper Jesus ei, med Jesus vil jeg lide
Han lindrer meg mitt kors med hjelp i rette tide.
Alt meg til gode skjer når Jesus er hos meg
Selv korsets bitterhet meg hjelper på min vei."

Kjærligheten og hengivenheten til Jesus blir skapt ved at vi har blikket vårt festet til ham og lar dette få fylle, lede og gripe oss.

Johannes har syn for Peter.

I synet på Kristus ligger det også en omsorg for troens medvandrere. Johannes oppdaget at Peter ikke var der. Det uroet ham og får ham til å søke etter. Han må få Peter inn. Han snakker med jenta i døren og får ham inn. Han måtte forvisse seg om at Peter fikk med seg det som nå skjedde med Jesus. Heb 4:1.Gal 6:1

Johannes bekjente hvem han var.

Johannes måtte også svare på spørsmålet om han var en Jesu disippel og svarer bekreftende. Det kan vi lese av det spørsmålet jenta i døren stiller.
Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?
Johannes underslo ikke sin tilhørighet til Jesus, men bekjente den. Det er rike løfter knyttet til det å bekjenne hans navn i denne verden. Det knytter forbindelsen til himmelen, og han støtter dem å en underfull måte. Luk 12:8.
Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes. Sal 16:8