Til vern for landet
Jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Å Herre! Du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud! Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet (Dan 9,4-6).

Det er vanskelig å unngå å bli grepet i sitt innerste når man leser Daniels bønn her i kapittel 9. Det som har grepet meg, er den skånselsløse syndsbekjennelse. Daniel kan nesten ikke finne ord sterke nok, når han vil bekjenne hvor stor hans egen og folkets synd er.
Daniel har lest profeten Jeremia. Det har tilskyndet og oppmuntret ham til å søke inn for Guds ansikt. Denne sammenhengen er viktig, for granskning av Skriften fører til sann bønn.
Dypest sett er det Gud som tar initiativet til all bønn. Og jeg har lagt merke til at Daniels bønn er fylt av Guds ord og tillit til Guds ord. Det forteller at hans hjerte og sinn er preget av Skriften, at han har latt den tale til seg.
Og mye tyder på at det har vært slik for ham fra hans tidligste ungdom. Det gav ham de klare standpunkter og det frimodige vitnesbyrd som han gir uttrykk for. Og Gud bevarte ham i et gjennomverdslig miljø. Det har talt til meg.

Ingen forbehold

Daniels bønn avslører også at folket så lite er bøyet av deres synd og utroskap mot Gud. Denne ubotferdighet driver nå profeten Daniel inn i bot og bønn. Og jeg har ikke kunnet la være med å stille spørsmålet: Er det her det glipper for oss – Guds folk – i dag?

Vi kan se vårt folks synd, feil og skyld. Men kan vi se våre egne synder? Trykker vår ulydighet, selvopptatthet, griskhet og uvilje til å bekjenne Jesu navn og leve etter Guds bud oss inn til Gud?
I hele Daniels bønn, med bekjennelse og tilflukt til Herren, er det ingen forbehold. Ingen unnskyldninger, men en fullstendig blottlegging.
Nå vet Daniel svært godt, og det skal også vi huske, at ingen »kjøper« nåde og tilgivelse hos Gud ved anger og syndsbekjennelse. Nei, Gud virker denne bedrøvelse i oss ved loven. Og han gjør det for i våre hjerter å skape lengsel og behov etter oppgjør og brudd med synden, og hunger og tørst etter den dyrtkjøpte frelse ved Jesu forsonergjerning for alle.

Som på Daniels tid

Det kommer tider i et folks liv og historie da Gud kaller de troende eller enkeltpersoner, som er holdt våkne av hans ord og ånd, inn i forbønnens tjeneste.
Han gjorde det på Esekiels tid, hvor det står at prestene forbrøt seg mot Herrens lov, og profetene kalket over med falske syner og løgnspådommer. Da sier Herren: »Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen« (Esek 22,30).

Bibelskolelærer Øivind Andersen skriver: »Det er vi som bekjenner oss som kristne, som er veket av fra Guds bud og forskrifter i en meget betydelig grad. Og vi erkjenner det ikke som synd.« Og han spør: »Hva tror du kommer til å skje om vi, som kristne, kommer i nød med oss selv – og begynner å be som Daniel bad? Da kommer det til å skje som skjedde på Daniels tid.«
»... men jeg fant ingen.« Ordene har ikke sluppet mig. Noen av oss har tid til å samles til bots- og bønnemøte. Kan du bli enig med to-tre andre om å samles? Jeg vet at noen allerede gjør det. Men tenk om det kunne bli mange slike bønnegrupper.