skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Vranglæren og dens konsekvenser
Olav Hermod Kydland, Norge

I den senere tid har det kommet fram sjokkerende utsagn om homoliberale standpunkt fra både biskoper, prester og lekfolk. Når et flertall av biskopene godtar, lesbiske og homofile forhold, da må en undre seg over hvordan de leser Bibelen. Ja, når enda til de to siste biskopene som den rød-grønne regjering utnevnte, også går inn for regjeringens nye forslag til kjønnsnøytral ekteskapslov og ønsker å vie lesbiske og homofile par i kirken, blir en nesten målløs. (Men en må innrømme at den rød-grønne regjering har skutt en ”inner-tier” ved å utnevne to biskoper som støtter dem i avkristningen av landet). - ”Vekter, hvor langt på natt? (Es.21,11)
    Dette er en frukt av den historisk-kritiske teologi. Den modernistiske teologi, hvor sekulære og religiøse åndsretninger og ideologier dominerer, har dessverre stadig fått større innflytelse innen kristenheten.
    Som en følge av at Guds Ord, Den Hellige Skrift, omtolkes og tilpasses tidsånden, opplever vi i dag en økende verdsliggjøring og frafall. Ja, når selve Bibelens Guds-begrep anfektes er det blant annet helt forståelig at Skriftens to-kjønnsteologi forkastes. Når Den treenige Gud sier at homoseksuelle gjerninger er en ”styggedom” og en ”motbydelig gjerning” (3.Mos.18,22; 21,13) , og at ”de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn” ikke skal arve Guds rike (1.Kor.6,9-10) , så skulle en tro at biskoper og prester ville godta det og si det samme. Nei, det vil de ikke si. Tvert imot det som Bibelen kaller for synd, og som fører til tap av Guds rike, det ønsker to av biskopene også å nedbe Herrens velsignelse over. - Men da har man forlatt Bibelens Gud.
    Apostelen Paulus sier: ”- Likesom slangen dåret Eva med sin list” slik er også mange blitt dåret og forført og har vendt seg bort fra den ”enkle og rene troskap mot Kristus2.Kor.11,3 ; se også Åb.12,9)).

Bibelens advarsel

Guds ord advarer mot vranglære og vranglærere. – Jesus selv advarer mot falske profeter og falske messiaser (Matt.24,5,11) , og apostlene advarer mot falske apostler og lærere ” (2.Kor.11,1 ; 1.Tim.4,2 ; 2.Pet.2) . Da apostelen Paulus i Milet tok farvel med de eldste fra Efesus, advarte han de mot vranglærerne som ville komme og sa: ”Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor! ….” (Apg 20,29-31).
    Bibelen beskriver falske lærere som glupende ulver (Ap.G.20,29) , svikefulle (2.Kor.11,13) , begjærlige etter vinning Tit.1,11 ; 2.Pet.2,3 , oppblåste og uvitende 1.Tim.6,3-4 , fordervede 2.Tim.3,8 og som forførende ånder 1.Tim.4,1 .

Vranglære er farlig

Hvorfor er vranglære så farlig? – Den nedbryter troen 2.Tim.2,18 , volder at sannheten spottes 2.Pet.2,2 , fører mange vill Matt.24,5 , fører til forbannelse Gal.1,8-9 og til undergang 2.Pet.3,16 .
    Guds ord oppfordrer de troende til å gå av veien for dem som holder seg til falsk lære Rom.16,17 , målbinde dem Tit.1,10 , avsløre dem 2.Tim.3,9 og ikke by dem velkommen 2.Joh.v10 .
    I dag synes mange at dette er en for hard tale. Derfor er det ofte de som peker på hva Guds ord sier i de forskjellige spørsmål, som får svi og blir karakterisert som ukjærlige, mens de som kommer med ubibelsk lære, får mange ganger takk og ros. Ja, også fra de såkalt ”fredskonservative” (Hallesbys uttrykk), som tar avstand fra vranglæren, men ikke fra vranglærerne, får en høre at nå må det bli ro. Dette er kompromissets vei som ikke er holdbart, men som tilfredsstiller det ”gamle menneske”.

Vranglærens konsekvenser

Så kan en gjerne spørre: Hva vil skje dersom ikke noe blir gjort for å stanse vranglæren? I 2.Tim.2,17 bruker apostelen et bilde fra medisinen når han sier at deres ord vil ete om seg som ”dødt kjøtt” (1930 oversettelsen). - Vranglæren vil bre seg som koldbrann brer seg i menneskekroppen. Følgelig må det et radikalt inngrep til for at ikke hele legemet skal dø. Det vil si så ikke hele den troende forsamling skal sykne hen og dø.
    Sendebrevene i Åpenbaringsboka viser oss hvor alvorlig Gud ser på vranglæren og vranglærerne, og advarer blant annet mot Bileams og nikolaittenes lære, kvinnen Jesabel og det hun står for. Men det pekes også på en veg ut av uføret, nemlig omvendelse til Herren og dermed også til å ta avstand fra vranglæren og vranglærerne.
    Det ser ut for at mange kristne i dag ikke forstår alvoret med falsk lære. Guds Ord formaner oss imidlertid til å våkne opp og ”styrke det andre som er i ferd med å dø” Åb.3,2 , og til å ”stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige” Jud.v.3 .

 Hvordan skjelne mellom sann og falsk lære

Hvordan skal vi kunne skjelne mellom rett og falsk lære, eller mellom sannhet og løgn? Prof. Carl Fr. Wisløff forteller i ”En grunn å stå på – en kurs å følge” (Lunde Forlag) om pengevekslerne i gamle dager. De hadde en lang utdannelse. De skulle lære å skjelne mellom falske og ekte gullmynter. Det lærte de ved å studere de ekte gullmyntene. Lærlingene skulle holde dem i hånden, kjenne på dem, slå dem mot disken og lytte til klangen i dem og så videre – inntil de visste hva en ekte gullmynt var. Var en sikker på dette, var det ikke vanskelig å avsløre de falske myntene.
Det er viktig nok å kjenne løgnen i dens forskjellige skikkelser. Men enda viktigere er det å kjenne sannheten. Vet jeg hva som er sannhet, så kan jeg også avsløre løgnen”, sier Wisløff. Hemmeligheten er altså å kjenne sannheten – Guds ufeilbarlige Ord. – Det som da ikke er i samsvar med Den Hellige Skrift, er følgelig vranglære, og de som kommer med falsk lære, er vranglærere uansett hvem de er, eller hvilke stillinger de har.
    Det er bare ved å holde oss til Guds Ord og lytte til ”klangen” at vi kan skjene mellom rett og falsk lære. Jesus sier: ”Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg” Joh.10,27 . Apostelen Paulus taler om ”hele Guds råd” Ap.G.22,27 og oppfordrer til ”å gi akt på læren” 1.Tim.4,16 . Og apostelen Johannes oppfordrer de troende til å prøve ”åndene” om de er av Gud 1.Joh.4 .

Skriftprinsippet

Våre reformatoriske fedre sa det slik: ”Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som all lære og alle lærere skal prøves og bedømmes etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamentet, slik det står skrevet: ”Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti” Slm.119,105 . Og Paulus sier: ”Om en engel fra himmelen skulle komme og forkynne noe annet, så skal han være forbannet” Gal.1,8 . (Fra innledningen til Konkordieformelen).
    Dette prinsippet er blitt kalt skriftprinsippet, og det sier at all lære og alle lærere skal bedømmes etter Bibelen, det vil si Bibelens 66 skrifter.
    Guds ord taler om at det i den troende forsamling skal være noen menn (eldster/hyrder/lærere) som Herren har utrustet, gitt nådegaver og kalt til å sørge for at det blir forkynt, lært og veiledet rett ut fra Den Hellige Skrift 1.Tim.5,17 ; 1.Tim.2,12 .

Læretukt

Imidlertid skal alle lærere/forkynnere og det som læres/forkynnes prøves og bedømmes etter Guds Ord. Hvem skal gjøre det? Det er hver enkelt troende sin plikt, eller for å sitere Luther: ”- Derfor skal og må alle lærere, og deres lære med, underkastes tilhørernes dom” Videre sier Luther: ”De (tilhørerne) har altså ikke bare makt og rett til bedømme alt som blir forkynt, men også plikt til å gjøre det. Ellers kan de komme i unåde hos den guddommelige majestet” (Et skrift om menighetens rett til å bedømme lærespørsmål og kalle prester).
    Med andre ord kan vi si at alle troende, både menn og kvinner, har fått et generelt læreansvar, men noen menn har fått et spesielt læreansvar i den troende forsamling. Ett av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, Den augsburgske bekjennelse, taler også om denne saken i art. 28 ”Om kirkemakten” og sier: ”Men når de lærer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har menighetene en befaling fra Gud som forbyr å lyde dem, Matt.7,15 : ”Vokt dere for de falske profeter”. Gal.1,8 : ”Selv om en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium, han være forbannet”. 2.Kor.13,8 : ”Vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten”. Like ens (v. 10): ”Vi har fått makten til å bygge opp, ikke for å rive ned”.”
    Derfor kan vi si at dersom noen lærere/forkynnere lærer noe som ikke er i samsvar med Den Hellige Skrift, da skal de bli gjort oppmerksomme på dette og tilrettevist. Dersom de ikke vil bøye seg for Guds Ord, må de sies opp og fjernes fra arbeidet i menigheten/forsamlingen. Dessverre er læretukt lite praktisert i kristenheten i dag.
    Av denne grunn går frafallet og verdsliggjøringen så fort. Når biskoper eller tilsynsmenn selv er vranglærere og forførere, hva skal en da gjøre?
    En skal be for dem at de kan komme til sannhets erkjennelse. En skal imidlertid ikke høre på dem og lyde dem, men vende seg fra dem (se Rom.16,17 ), for de forfører både seg selv og tilhørerne. Dersom ikke de og tilhørerne omvender seg, går de ifølge Guds Ord evig fortapt.

Ransak meg, Gud!

Vranglæren appellerer til vår gamle, falne natur. Derfor er det viktig for hver enkelt av oss som bekjenner oss til Jesus Kristus at vi prøver oss på Guds hellige Ord og lever i et fortrolig samfunn med Herren Jesus Kristus.
    Vi må imidlertid ikke la oss skremme til taushet og resignasjon når sannheten i Bibelen angripes. Vi må bruke det våpenet vi har fått, Guds Ord.
La oss alltid ha som motto: ”Sannheten tro i kjærlighet” Ef.4,15 og be som salmisten: ”Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! Slm.139,23-24 .

Olav Hermod Kydland