Drakten
”Han sier til ham: Venn,
hvordan er du kommet inn her uten
bryllupsklær? Men han tidde” Matt.22,12
.
Når en konge holder bryllup ber en ikke hvem som helst. Da går det
etter rang, verdighet og fortjeneste. I Guds rike er det helt
annerledes. En skulle gå
”ut
til veikryssene, og be inn til bryllupet
alle som dere treffer på. Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk
sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt
av gjester.” (Mt.22,9f.)
Når det står at ”de innbudte var den
ikke verd” har det ikke noe med at
de ikke var verdig nok eller hadde den sosiale status som måtte til for
å bli innbudt. Det var bare to ting det berodde på, og det var om de
hørte innbydelsen og tok imot. De var verdige. De som ikke var verdige
var de som sa nei til innbydelsen og ikke brydde seg om det.
Nå kaller himlenes Gud deg til å komme
til bryllup.
”La oss
glede oss
og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans
brud har gjort seg rede” (
Åb.19,7
). Det som er så vondt er
at de fleste
forkaster Jesus, og sier nei til innbydelsen.
Det vi her skal være opptatt av er ikke
de som sa nei. Men vi skal se
på han som sa ja. Bryllupshuset ble til slutt fullt av gjester av de
som sa ja til å komme.
”Men
da kongen gikk inn for å se gjestene, så
han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. Han sier til ham: Venn,
hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. Da sa
kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i
mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. For mange er kalt,
men få er utvalgt” (v.11-14).
Hvem er mannen uten bryllupsklær?
Det betyr ikke at det er noen som kommer inn i himmelen ved en
feiltakelse og så blir han kastet utenfor. Derimot betyr det at det er
folk her på jord som har brutt med verden, og vil være kristne. De går
i kirke og bedehus. De deltar aktivt i forsamlingsarbeid og i
menighetsrådet. De leser sin Bibelen, bekjenner sine synder for Gud.
Hele deres livsførsel bærer preg av at her står vi ovenfor et kristent
menneske. Allikevel mangler de det viktigste. Herren som ser alt, har
gjennomskuet det hele. ”Men snart er det slutt på dette spillet. Snart
kommer Den Store, Den Hellige, han som har sett hele skuespillet. Han
kommer med det endelige budskapet: Nå er det slutt! Gjør opp ditt
regnskap! Så står vi overfor dødens ansikt og alvor. Da stilles vi
avslørt og avkledd fram for Den Helliges øyne. Å, hvor forferdelig det
vil være hvis vi hele tiden bare har hyklet! Nettopp fordi nåden er så
stor og det himmelske barnekåret så herlig, er det også så veldig
farlig hvis ikke vår kristendom er av sannheten.” (Carl O. Rosenius).
Det var ikke tilstrekkelig at han hadde
sagt ja til innbydelsen og kom.
Dette lærer oss at det å være en kristen er å ha bryllupsklærne på, det
vil si en annen kledning enn våre egne klær.
Vår egen kledning
Det står
i
Es.64,5
:
”Vi ble som
den urene alle sammen. All vår rettferdighet
ble som et urent klesplagg” Dette ville ikke jeg ha
skrevet. Jeg ville
ha skrevet det slik: ”Vi ble som den urene alle sammen. All vår synd
ble som et urent klesplagg.” Det står ikke ”all vår synd” men det står
”all vår rettferdighet.” Når vår rettferdighet, er et urent klesplagg,
det vil si, det beste som finnes hos oss, hva da med resten? Dette
viser oss at vår kledning holder ikke mål innfor Gud. Vi leser i
1.Kong.22
om Judas konge Josafat som gjester Akab, som vil ha ham med i krig
mot syrerne. Alle Akabs profeter lover dem seier, men profeten Mika
forutsier nederlag:
”Da
sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake
til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas. Og si til dem: Så
sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på knapp tildeling av
vann og brød til jeg kommer uskadd hjem igjen! Mika sa: Kommer du
uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennom meg. Og han sa: Hør
dette, alle folk!” (v.26-28).
”Og Israels konge sa til
Josafat: Jeg vil
forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær!
Så forkledde Israels konge seg og gikk i striden” (v.30).
Akab forkler seg som en vanlig soldat,
for å unngå at syrerne særlig
vil rette sine våpen mot ham.
”Men
en mann spente buen og skjøt på
måfå. Han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og brynje.” (v.34).
Det resulterte i at han døde.
Herren fant det ømme punktet. Om du kler
deg i andre ”klær”, og tror at nå er det ingen som ser deg eller
kjenner deg igjen, så kan vi ikke skjule noe for Gud. Han ser det alt
sammen.
Bryllupsdrakten
Hva er den drakten vi må ha for å stå for Gud? Det er
Jesus selv. ”Bryllupsklærne” er Kristus alene som er en soning for all
vår synd ved sitt blod.
Dette skildres på forskjellige måter i
Bibelen:
”Men Josva var
kledd i
skitne klær der han stod for engelens åsyn. Og engelen tok til orde og
sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham
selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i
høytidsklær” (
Zak.3,3f
)
I
Es.61
skildrer Herren den frelse han kommer for å bringe til Sion,
og så synger Sion tilbake til ham:
”Jeg
vil glede meg i Herren, min
sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt,
i rettferdighetens kappe har han svøpt meg - lik brudgommen, som setter
på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med
sine smykker” (v.10).
Kledningen er noe vi tar utenpå oss. Det
er en rettferdighet utenfor
oss. De gamle kalte den for en fremmed rettferdighet. Ved troen på
Jesus er vi hellige, ulastelige og ustraffelige (
Kol.1,22
). Så skal jeg
stå for Gud i en annen person, fordi Kristus er mitt liv. Jeg er iført
hans liv, hans renhet, lydighet og hellighet.
Det er nok det som Jesus
gjorde,
Det er nok det som han har sagt.
:/: Han har sona di synd den store,
Og deg vunne så rein ei drakt. :/:
Hvis du vil ha det på en annen måte, så blir du ikke frelst, og da eier
du ikke den drakten som kreves for å stå for Gud. Det er godt for meg å
vite at Jesu frelsesverk er nok for meg.
I
2.Kor.12,9
står det at
”min nåde
er nok for deg” I den svenske
bibelen 2000 står det at
”min
nåd är allt du behöver” Det er ikke bare
at nåden er nok for meg, men den er alt hva jeg behøver både for å leve
som kristen her i livet, og også kunne stå for Guds domstol.
Den yngste sønnen
Det står i Luk 15 om den bortkomne sønnen da han kom hjem igjen etter å
levd et utsvevende liv.
”Og
han stod opp og kom til sin far. Men da han
ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med
ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham. Da sa sønnen
til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke
lenger verdig til å kalles din sønn. Men faren sa til sine tjenere:
Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en
ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og
la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt
levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.”
(
Luk.15,20-24
).
Det er en ting verdslige mennesker aldri
kommer til å forstå og vil
forarge seg over. Det er at den som har syndet stort her i livet, skal
kunne få nåde, men den som har stelt seg fint, og har gjort rett og
skjel for seg, blir forkastet av Gud. Den eldste sønnen som i mange år
hadde tjent faren sin, og aldri overtrådt noe av hans bud, han fikk
ingenting (v.29).
Men den yngste som hadde sløst bort
eiendommen sammen med skjøger, for
han ble kalven slaktet, da han kom hjem igjen og han fikk den beste
kledning. Dette viser at Gud har utvalgt dem som tror på Jesus, og ikke
dem som har gjerninger og har levd et fint liv.
Og Sjælen faar sin Prydelse, Den Krone, som er sagt,
Retfærdighedens Brudekrans Og saa den hvide Dragt
|: Med salig Fryd og evig Fred :| Nær Herren Zebaot!
Den som seirer
Vi leser om menigheten i Sardes i
Åb.3,4-5
:
”Men du har noen få
navn i
Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite
klær, for de er verdige til det. Den som seirer skal på samme vis bli
kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets
bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler.”
(v.4-5). Seieren består i å eie Jesus. Det er ikke fordi at de selv er
verdige til det, eller at det har lykkes bedre for de enn andre
mennesker. Det er fordi at Jesus er blitt alt for det menneske, og at
de må eie ham.
Når du ser på deg selv, så tenker du på
eventyret av H. C.
Andersen:”Keiserens nye klær”.
Den handler om en keiser som bestilte et
antrekk som skulle være så
fint at det kun var verdens klokeste øyne som skulle kunne se dem – og
han marsjerte stolt ned hovedgaten uten klær! Han hadde ikke klær på
seg i det hele tatt. Det var bare innbilning. Du sier, min kristendom
er vist bare innbilning, fordi at jeg kan ikke se min kledning. Nei, du
kan ikke se den, men Gud kan se den. Denne kledningen har ikke du på
deg på grunn av andre mennesker, men på grunn av Gud.
Det skal syne seg på den siste dag, at
det er kun de som er kledd i
denne kledning som er funnet verdig til å være med i det fullkomne Guds
rike.
”Deretter så jeg
- og se: En stor skare som ingen kunne telle, av
alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og
for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine
hender. Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er
kledd i de lange hvite kjortler - hvem er de? Og hvor er de kommet fra?
Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som
kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og
gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener
ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise
sin bolig over dem” (
Åb.7,9,13-15
).
Merk deg at det står ”de har tvettet
sine kjortler og gjort dem hvite i
Lammets blod”. Hvordan kan ting bli hvitt i blod? Det er helt ulogisk.
Hadde vi vasket klærne våre i blod hadde de blitt røde. Hvordan henger
dette sammen? Det står i
Es.1,18
at våre synder er ”røde som
skarlagen”
Før vi fikk digitalkamera til å ta
bilder med, var det
fotokamera med filmrull i. En kunne fremkalle filmen selv i et mørke
rom. Det var viktig at det var mørkt der så det ikke ble lys på filmen.
Da hang det bare en rød lyspære i taket. Hva skjedde når du gikk inn
der med røde klær? Når det røde lyset møter de røde klærne, blir klærne
hvite.
Det er bare et sted jeg kan være hvit og
ren for Gud, det er at jeg
renses i hans blod.
Så får jeg oppleve det som står i
Slm45
: ”
overmåte herlig er
kongedatteren der inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull. I
fargerike klær blir hun ledet fram til kongen. Jomfruer, hennes
venninner, følger henne, de føres fram for deg. De ledes fram med fryd
og jubel, de går inn i kongens slott” (v. 14-16). Fordi
bruden var
kledd slik, fikk hun gå inn i kongens slott. Så er vi innenfor og
berget for alltid.
(Shafan
19-02-08)