Forkynnelsen i dag
Det er to hovedstolper som holder oppe "den sanne kristendoms
byggverk." Det er loven og evangeliet. Guds ord har to
hovedvirkninger i menneskehjerte. Loven dømmer synden og døder
Rom.3,19-20
,
-7,9-10
. Evangeliet skaper den levende tro på Jesus og nytt liv i
hjertene
Rom.10,17
,
Gal.3,13
.
Luther sier om dette:" Hvis den ene ( av disse
to lærdommene) går til grunne, så går den andre med. Men når den
ene prekes rett, så bringer den den andre med seg."
Rosenius sier:"Loven er pløyingen, evangeliet
er sæden."
Derfor kan vi si at loven skaper behov for evangeliet. Og
evangeliet om syndenes forlatelse bringer Jesus inn i hjertene.
Begge deler må forkynnes side om side, men aldri blandes sammen.
Sammenblanding av lov og evangelium
En stor del av tidens forkynnelse består nok dessverre av en
sammenblanding av lov og evangelium. En konsekvens av dette er at
syndere hindres i å få se stedfortrederen, og uten stedfortrederen
blir en ikke løst ved evangeliet. Følgelig legges menneskehjertene
åpne for all slags religiøs villfarelser. En frukt av dette er at
en i dag er blitt svært opptatt av dem en vil nå med budskapet.
Dette må ikke misforstås. Paulus var også svært opptatt av å nå de
uomvendte. Han hadde fått nåde til å se på dem med Jesu øyne, og
brant for at de måtte bli frelst
Rom.10,1
. Men i dag har jeg inntrykk av at en skal nå de verdslige på
deres egne premisser som om en skulle spørre: Hvordan vil dere at
vår kristendom skal være? Det synes som om Jesus må gjøres aktuell
og populær for menneskene. Da er det helt naturlig å ta i bruk
både pop, rock, drama og dans.
Ledere i misjonsorganisasjoner som før var
restriktive mot slike virkemidler, er nå åpne for dem. Men Bibelen
viser en annen vei. Gud vil så gjerne fylle alle sine barn med Den
Hellige Ånd slik at vi kan tale Guds ord med frimodighet – med den
eller de nådegaver han har gitt oss. For budskapet om Jesu død og
oppstandelse må lyde klart
Ap.G.4,31-33
. Dette er imidlertid ikke noe nytt. Jesus opplevde noe lignende
selv da han gikk på jord. Etter matunderet, da Jesus hadde mettet
5000 mennesker ved et under, ble han svært populær.Da disiplene
samlet inn maten som ble til overs, fikk de nok høre mye positivt
om sin mester fra folkehopen. Dette hadde nok stor virkning på
dem. Tenk, de ville gjøre vår Jesus til konge! Med ett var de i
sentrum for folkets gunst. Da var disiplene i virkeligheten i en
farlig situasjon, men uten å skjønne det. De begynte nemlig å føle
hvor herlig det var å bli æret av folkemengen (de religiøse). Og
uten å tenke over det følte de seg mer og mer ett med dem. Dette
med å ha blikket festet på "troens opphavsmann og fullender" ble
for "kjedelig".
Hva skjedde så? Jesus drog bort
Joh.6,15
.
Kommunikasjonsproblem
Det var ikke bare kommuniksjonsproblem mellom Jesus og folket. Det
var to helt forskjellige "verdener" som støttet sammen – Guds rike
og "denne vrange slekt" (
Ap.G.2,40
) - Guds Ånd og verdens ånd er fiender
Jak.4,4
. Dette ser vi klart senere i
kap.6
i Johannes evangeliet. Da Jesus forkynte synd og nåde for folket,
tok de anstøt av han og gikk fra han Joh 6,41. Disiplene som var
blitt så begeistret for disse menneskene, sto nå i fare for å bli
dradd med i "dragsuget" Joh 6,66. Det er da Jesus sier:"Vil også
dere gå bort?" Joh 6,67.
Også i dag opplever mange at det er "kjedelig"
med Jesus. De har nemlig mistet smaken på evangeliet. Burde ikke
da sangen og musikken være slik at de verdslige kunne godta den?
Burde vi ikke da også dramatisere budskapet slik at det blir mer
"levende". Eller burde en kanskje blande seg mer med de verdslige
slik at en bedre forstår dem og deres behov og så gi dem det de
vil ha? For da mister vi dem i alle fall ikke! Ja, dessverre slik
tenker nok mange i dag.
Jeg undrer meg på om ikke dette er en
uunngåelig frukt av at Guds Ord ikke læres og forkynnes rett! "Jeg
er verdens lys!"
Olav Valen-Sendstad sier: "Den som
sammenblander lov og evangelium, så det ikke blir forskjell. Han
blander dag og natt, så alt blir skumring, – og kunstig lys blir
nødvendig. Men han sammenblander også liv og død, så alt blir
halvdødt, - og falske åndelige stimulanser blir nødvendige." Dette
ser vi tydelig i dag. Mange har aldri erfart lovens og evangeliets
gjerning i samvittigheten. De har aldri erkjent sannheten om seg
selv og setter isteden sin lit til "kunstig lys". Det finner de
nemlig hos seg selv og mye av dagens forkynnelse nærer opp om "det
falske lys". Derfor hører vi ofte at det blir sagt at Gud elsker
oss for vår egen skyld. Han aksepterer oss slik som vi er. Dette
er imidlertid ikke noe annet en egenrettferdighetens lys, og det
viser ikke noen veien til himmelen. Men dersom Guds Ånd ved loven
får slukke dette "lyset", slik at det blir "mørkt" da får en
synder bruk for han som sa:"Jeg er verdens lys!"
Joh.8,12
.
Mange har dessverre aldri opplevd å bli dødet
ved loven. For når det skjer, mister en troen på seg selv.Da ser
vi at vi kan ikke "repareres" verken ved egen – eller ved Guds
kraft Nei, vi må ha en stedfortreder. Hør, Jesus gjelder
istedenfor meg hos Gud! Måtte vi alle bli stille innenfor den
sanne forkynnelse av Guds Ord, da må vi si nei til denne verdens
larm som vil hindre sæden å virke i hjertene.
Hans Erik Nissen sier om dette: "Skal Kristi
kors bevare sin kraft, må vi si nei til alt som stjeler den."
"Vår Gud, deg forbarme og tenk på
vår nød!
Gjør hjertene varme, og vekk du fra død!
La loven få knuse,
La nåden bli stor!
Din ånd du oss sende,
Så glad vi kan kjenne
at du blant oss bor!"
(Clara Ahnfelt).