Hvordan styrer Gud verden?
Ikke få er opptatt av hvordan Gud styrer og oppeholder alt det han
har skapt i tiden. Vi vil gjerne fokusere noe på disse fakta her
og nå.
Guds Ord taler om at Den treenige Gud styrer
verden på to måter: ved det verdslige regimente og det åndelige
regimente slik som Den augsburgske bekjennelsen (Augustana)
uttrykker saken i art. 28.
Apostelen Paulus skriver i Rom 13 om at
øvrigheten er innsatt av Gud og er hans tjener. Følgelig skal alle
underordne seg den, og ikke sette seg opp mot øvrigheten. De som
gjør det, står Guds ordning imot og skal få sin dom.
Basis for det verdslige regimente er loven. Det
vil si lovens 1. bruk: Den borgerlige bruk. Ett av Den norske
kirkes bekjennelsesskrifter, Augustana, sier i art. 28: ”For
statsstyringen har å gjøre med andre ting enn evangeliet.
Øvrigheten verger ikke sjelene, men legemene og de legemlige ting
mot åpenbar urett og holder menneskene i tømme med sverd og
legemlige straff”.
Vi skal legge merke til at statsstyringen ikke
har noe med å verge sjelene, men legemene og de timelige ting.
Derfor sier også Skriften at den bærer ikke sverdet for ingen
ting,
Rom.13,4
.
Med andre ord øvrigheten har fått mandat av Gud
til å styre samfunnet etter Guds lover, opprette lov og orden og
straffe lovbrytere for å unngå kaos og lovløshet. Følgelig har
myndighetene også rett til å innkreve skatt og toll (se
Matt.22,21
).
Den treenige Gud styrer også gjennom det
åndelige regimente. Dette skjer ved evangeliet. Denne makt er
etter befaling fra Gud om å forkynne evangeliet, tilgi og
fastholde synder og forvalte sakramentene. Augustana sier:
”Evangeliet verger sjelene mot ugudelige meninger, mot djevelen og
den evige død”.
Gud styrer altså på to forskjellige måter.
Augustana oppfordrer oss til å se på dem begge med ”hellig
ærefrykt” og holde dem i akt og ære som Guds største velgjerninger
på jorden. Begge er en gave og en velgjerning fra Gud (se
Ordsp.24,21-22
).
Læren om de to regimenter er svært viktig å
forholde seg til. Dersom de blir respektert, overholdt og ikke
blandet sammen, vil det skape gode kår både for folket og for de
kristne menigheter.
Men selv om regimentene til en viss grad blir
respektert, skjer det at biskoper og predikanter lærer i strid med
Bibelen. Da forbyr Gud menighetene å lyde dem (se
Matt.7,15
;
Gal.1,8
).
Vi må bare se i øynene at etter som tida går,
vil det stadig stå fram ”forkynnere” som fører falsk tale,
Ap.G
20,29-30 . Slike forkynnere, hvem de enn er, eller hvilken
stilling de enn har, skal avvises og ikke tas imot eller brukes,
2.Joh.1,8-11
.
Gjennom kirkehistorien har vi blitt gjort kjent
med at de kirkelige myndigheter har blandet seg inn i det
verdslige regimente. Å avsette øvrighetspersoner og lage nye lover
er ikke kirkens oppgave, men myndighetene sin oppgave og plikt.
Øvrigheten og det åndelige regimente
I dag er imidlertid faren mye større for at øvrigheten skal blande
seg inn i det åndelige regimente. Øvrigheten har, som tidligere
nevnt, med å verge legemene og de legemlige ting, ikke sjelene.
Men den moderne stat er ikke fornøyd med dette.
Vi må bare konstatere at Guds universelle livslover og dermed
retten respekteres ikke lenger og anerkjennes ikke av mange
mennesker i dag. De nye lovene, som blir vedtatt av Stortinget,
bygger på ateistisk ideologi og livssyn. Vi kan i den forbindelse
nevne abortloven (fosterdrapsloven), likestillingsloven og
partnerskapsloven. For tida arbeides det også med nye lover som
for eksempel en ny bioteknologilov og en ny ekteskapslov hvor
homofile skal kunne inngå ekteskap med samme rettigheter som
heterofile.
Disse lover blir ”trådd ned” over det norske
folk, og de som protesterer eller ikke vil akseptere dem, blir
møtt med en eller annen form for represalier, og i verste fall kan
de risikere fengselsstraff.
Dette er et tydelig eksempel på at staten har
forkastet Gud og hans livslover for menneskelivet. Dermed er
rettsstaten i fare. Den demokratiske styreform er avhengig av at
Guds lover respekteres og overholdes. Øvrigheten må ha en herre
over seg som den står ansvarlig overfor, ellers utvikler
demokratiet seg hurtig til å bli et flertallsdiktatur hvor
flertallet avgjør sakene uten at mindretallet blir hørt.
Det mest alvorlige er at Statens lover strekker
seg inn i det åndelige regimente. Staten blander seg med andre ord
inn på et område hvor den etter Guds ord ikke har mandat til. Den
vil følgelig også herske over sjelene. Det fører alltid til
samvittighetsproblem, konflikter og tyranni.
Når øvrigheten på en eller annen måte vil,
tvinge sin ideologi (lover) inn på de kristne og kristelige
organisasjoner imot Guds ord, da har øvrigheten inntatt et område
hvor bare Gud skal styre. Med andre ord har øvrigheten tatt makten
fra Gud og innsatt seg selv der isteden. Da er det ikke noe annet
enn Antikristens ånd som hersker.
Staten er med andre ord på vei til å bli
totalitær. Den vil herske over hele mennesket på alle livets
områder, både fysisk og åndelig, fra vogge til grav. En må gjerne
spørre: Har man ikke lært noe av nazismen og marxismen-leninismen?
For å få sine nye ideer og tanker spredt og
godtatt tas alle midler og lærebøker i bruk fra barnehage, skole
til universitetene. Massemediene sprer ut sitt budskap på
forskjellige måter. Alle skal ”omskoleres” og tilpasse seg en ny
tid. De som ikke vil bøye seg for de nye ideene, fordi de er
bundet av Guds Ord, blir ofte latterliggjort, mobbet og
tilsidesatt.
Mange kristne har det vondt når de ser på
utviklingen og spør: Hva skal vi gjøre?
Selv om det ser mørkt ut, så må vi ikke glemme
Den treenige Gud. Det er livsviktig at vi lever i bønn og ber for
øvrigheten slik som Den hellige Skrift oppfordrer oss til:
”Framfor alle ting formaner jeg derfor til at
det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle
mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan
leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet”
1.Tim.2,1-2
.
Men Guds ord advarer oss også og sier: ”En skal
lyde Gud mer enn mennesker!”
Ap.G.5,29
.
Med andre ord skal vi ikke lyde øvrigheten når
den påbyr oss noe som er imot Guds ord. Det kan koste oss dyrt
både på det sosiale og økonomiske plan, men alternativet er å
tilpasse oss tidsånden og så gå evig fortapt.
Vi må bare se i øynene at verden er på vei mot
det skrekkvelde Åpenbaringsboka kap.13 skildrer for oss: Når den
sataniske treenighet skal ta makten og gjøre seg til herre over
både det verdslige og åndelige regimente. Men Herren skal etter en
kort tid kaste dem, og senere alle deres tilbedere, i ”ildsjøen
som brenner med svovel”
Åb.19,20
;
Åb.20,10
.
Men Guds folk skal få oppleve en ny himmel og
en ny jord, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være de
helliges Gud i all evighet.
”Deg Fader, Sønn og Helligånd
Skje evig lov og pris!
Du lar oss se den åpne port Inn til ditt paradis,
:/: Der evig lovsang fyller alt,:/: Nær Herren Sebaot”.
Laurentius Laurinius 1622.
Magnus Brostrup Landstad 1861. Nr 872 v. 8 i den nye Sangboken
Shafan jan.2008