Konsekvensen av å forlate skriftprinsippet
Vi lever i en forfalls- og frafallstid hvor spørsmålet om hva
sannhet er, er prisgitt den enkeltes subjektive oppfatning. Det
frigjorte menneske vil ikke ha noen autoritet eller norm over seg.
Også innenfor kirken og de kristelige
organisasjoner merker en utglidning på noen områder i forhold til
Guds ord. De som vil holde fast ved Guds ufeilbarlige ord og en
klar forkynnelse av lov og evangelium, blir ofte karakterisert som
gammeldags, trangsynte og som fundamentalister.
Hvordan kan en da vite hva som er rett og galt?
Tidligere talte en om skriftprinsippet og viktigheten av å følge
det. I dag nevnes det ikke så ofte. Skriftprinsippet finner vi
formulert i innledningen til Konkordieformelen:
”Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste
regel og rettessnor som all lære og lærere skal prøves og dømmes
etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det
nye testamente, slik det står skrevet: ”Ditt ord er en lykt for
min fot og et lys på min sti” , Sal 119,105. Og Paulus sier:
”Om en engel fra himmelen skulle
komme og forkynne noe annet, så skal han være forbannet!” Gal
1,8.
Den norske kirkes (Dnk) basis er Den Hellige
Skrift, Luthers lille Katekisme og Augustana og de tre oldkikelige
symbol: Den apostoliske, nikenske og den atanasianske
trosbekjennelse. De som blir vigslet til tjeneste i Dnk, må love å
lære og leve etter Skriften og bekjennelsen.
Når vi anvender skriftprinsippet i dag, så ser
vi fort at både teologer og lekfolk bryter med det. Mye av skylden
til dette er den historisk kritiske metode i bibelforskningen som
brukes på de fleste teologiske læresteder. Å møte Skriften med
kritikk, er ødeleggende og livsfarlig. Nei, en diskuterer ikke med
Skriftens profeter og apostler, men bøyer seg for Guds ord og tar
det til sitt hjerte. Skriften vitner om seg selv og sier:
”Hele Skriften er inspirert av Gud
og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til
opptuktelse til rettferdighet” 2 Tim 3,16. Jesus sier
selv:
”Men før skal himmel og
jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort”
Luk 16,17. Videre sier han: ”Himmel og jord skal forgå, men mine
ord skal aldri forgå” Luk 21,33. Apostelen Paulus skriver til
tessalonikerne at det ord de forkynte tok de ikke imot som et
menneske-ord, ”
men som det i
sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror”
1 Tess 2,13.
Derfor vil vi understreke at Guds ord, både Det
gamle og Det nye testamente, står fast og gjelder til alle tider.
Det er Guds inspirerte og hellig ord som må tas imot i tillit og
tro. Den som møter Guds ord med et åpent hjerte og sinn, møter Gud
selv i ordet. Ordet er innåndet av Guds Hellige Ånd og ordet gir
fra seg Den Hellige Ånd til dem som tar imot det. Enhver troende
som vil være skrifttro, må la seg lede av Den Hellige Ånd som er i
ordet, og de som ønsker å møte Jesus, møter han i ordet. Han er
også blitt kalt ”Ordet” Joh 1,1-14.
Situasjonen i kirke og bedehus
Hvordan er situasjonen i dag i kirke og bedehus? Sannsynligvis er
det ikke mange i dag som holder fast ved det synet Jesus og
apostlene hadde på Den Hellige Skrift. Når bibelkritiske tanker
får innpass, vil en ikke bøye seg for Bibelens autoritet i alle
spørsmål.
Når vi tenker på tjenestedelings-prinsippet, så
er det ikke noen av biskopene i Dnk som bøyer seg for det. Selv om
det er begrunnet i skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens
bud, forkastes tjenestedelingen ved å vise til at vi i dag ikke er
bundet av datidens patriarkalske forhold. Dette er ikke noe annet
en bibelkritikk. Flere av de kristne organisasjonene bryter også
med dette prinsipp etter påtrykk fra tidsånden
(likestillingsloven). Med andre ord har også noen av
organisasjonene gitt rom for bibelkritiske tanker.
Når det gjelder dagens aktuelle spørsmål om
homofilt samliv, så bryter flere biskoper, prester og lekfolk med
skriftprinsippet. Både Det gamle og Det nye testamente betegner
homofilt samliv som synd. Apostelen Paulus kaller det ”skammelig
utukt” (Rom 1,27) og sier at slike som gjør dette, ikke skal arve
Guds rike (1 Kor 6,9-10). Selv om Bibelen sier nei til homofile
forhold, så sier 6 av biskopene (tre menn og tre kvinner) ja til
at homofile samlevende kan bli vigslet til kirkelig tjeneste. Det
sa også flertallet på Kirkemøtet i 2007. - To av biskopene og
flere prester sier også ja til en ny kjønnsnøytral ekteskapslov
hvor homofile og lesbiske par kan få inngå ”ekteskap”. Med andre
ord forkaster de hele skaperordningen, og dermed forkaster de også
Den treenige Gud og hans livslover.
Tidsåndens forførende makt
Hvordan kan dette skje? Grunnen til dette er tidsåndens forførende
makt hvor særlig massemedia med stor iver sprer ut sin propaganda
og antikristelige budskap. - Når tidsånden også blir det
overordnede prinsipp i bibeltolkningen, da vil en ikke bøye seg
for Den treenige Gud og hans livslover. Alt i Bibelen som ikke da
er i overensstemmelse med tidsånden, omtolkes, bortfortolkes og
forkastes. Men bak tidsånden står Satan, denne verdens gud. Satan
bruker vranglæren og vranglærerne til å forføre mennesker. Derfor
advarer Guds ord mot både vranglæren og vranglærerne (
Rom.16,17
;
Titus
3,10 ;
2.Joh.9-11
). Grunnen til det er at også vranglæren rommer åndskraft. Den
trenger dypt inn i hjerte og tar makten der. Men her er det ikke
Gud og hans Hellige Ånd som virker, men hans motstander, Djevelen.
Når vi leser eller hører falsk forkynnelse, gir vi rom for ham i
vårt hjerte. Når Djevelen og hans onde åndsmakter har inntatt et
hjerte, da forstår vi at vranglærerne kan gå imot Guds ords
autoritet og hellige bud. Vranglærerne ledes følgelig ikke av Guds
Hellige Ånd, men av fremmede åndsmakter.
Det alvorlige med vranglæren og vranglærerne er
at de fører både seg selv og tilhørerne bort fra Gud og til en
evig fortapelse. Det er Antikrists ånd som er i virksomhet.
Apostelen Paulus sier:
”Lovløshetens
hemmelighet
er alt virksom” 2 Tess 2,7.
En antikristelig tid
Vi lever i en antikristelig tid med frafall og forførelse. Mange
stiller spørsmål om Bibelen er Guds ord, eller om det bare er
mennesketanker om Gud. Andre stiller spørsmål om Guds bud gjelder
i vår moderne tid og om Jesu ord er forpliktende lenger. Men Guds
bud og Jesu ord gjelder fremdeles, og Dragen vil føre krig ”mot
dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd” Åp 12,17. De som
ikke tar det så nøye med Guds bud, blir et lett bytte for den
antikristelige åndsmakt. Derfor må enhver troende holde seg til
Guds bud og lytte til Jesu vitnesbyrd. Det er der kampen står i
dag og vil stå i denne antikristelige tid.
Cand theol Ole Andersen fra Danmark sier: ”Når
samfundets og kirkens ledere med handling og ord ophæver Guds bud,
er det Antikrists ånd i fuld aktion. Når præster og andre sætter
spørgsmålstegn ved åbenbaringen i Bibelen, er det Antikrists ånd,
der taler.
Selvom den sidste store Antikrist endnu ikke er
trådt synligt frem i verden, er der fare på færde. For også i dag
lever den kristne menighed under det antikristelige angreb på Guds
bud og Jesu ord. Her kræves der i sandhed udholdenhed!”
(Fra Ordet og Israel, november 2005)
I lys av Guds ord ser vi at kirken har sviktet. Når biskoper,
prester og lekfolk (løgnkirken) åpenlyst sier det motsatte av hva
Guds ord sier, da har også dette en skremmende innflytelse på de
verdslige myndigheter. Dermed legges alt til rette for Antikrist
og hans redselsregime både i det åndelige og verdslige regimente.
Konsekvensen av å bryte skriftprinsippet fører til antikristelige
forhold her i tida og til en evig fordømmelse for både forførerne
og de som lot seg forføre. Guds ord sier klart og tydelig at hver
den som ikke ”ble funnet innskrevet i livets bok, ble kastet i
ildsjøen” Åp 20,15. Men Guds ord taler også klart om dem som har
tatt imot Guds enbårne Sønn at det er
”ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus”
Rom 8,1. Og salmisten sier:
”Gud
er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Herren er det
utganger fra døden” Sal 68,21. Dette var ett av de siste
ord Luther siterte da han lå for døden, og det er gitt til trøst
og hjelp for Guds folk til alle tider.
