Laodikea - et folkestyre
I JOHANNES ÅPENBARING kap 2-3 er det skrevet sju sendebrev. Det er
til sju menigheter i Lilleasia. Hvilken av dem ville du ha vært
medlem i? Det er lett å se hva mange svarer. De velger Laodikea!
Laodikea sier som seg selv: «Jeg er rik, jeg har overflod og har
ingen nød.»(
Åb.3,17
) Ingen ting er mer tiltrekkende enn det Laodikea står for. Det
representerer et folkestyre, men det blir ikke lagt merke til.
Det er innbydelse å komme til møtene. På plattformen står det
dyktige forsangergrupper. De løfter hele den store forsamlinga mot
himmelske høyder. Drama – og lovsangsgruppen har et engasjerende
opplegg som fenger.
FORKYNNELSEN har visjoner og arbeidet er målrettet. Lederne er
flinke og har stor utståling. Det er mange visuelle hjelpemidler
som blir bruk i møtet, og gjør det hele fengende. Det er en fryd å
være møtegjenger i Laodikea.
VEKST ER nøkkelordet for menigheten. Gleden er troen sitt
baromenter. Dersom ikke gleden, er det troen som mangler.
Lovprisingen og tilbedelsen er troen sitt språk, og derfor har den
store plass i menigheten. Lederskapet er resultatorientert. De er
autoritære som mesteren selv var det. De handler ut fra den
apostoliske dimensjon og setter klare mål og kan tidfeste det som
skal realiseres. Uten visjon dør menigheten. Det er den som der
drivekraften og skaper vekst.
I Laodikea kommer veksten raskt. Enhver bedrift
ville misunne det målrettede arbeidet i Laodikea. Det er ikke
fritt for at noen av pastorene i Laodikea deltar på
bedriftskonferanser for å inspirere til dyktig lederskap. Skal en
sette klare mål og effektivisere arbeidere, er det visjonært
lederskap som er nøkkelen.
MENIGHETEN inkluderer alle. Ingen skal på noen som helst måte føle
at de ikke er velkommen. Laodikea menigheten er dyktig til å gjøre
evangeliet spiselige for alle. De er også flinke til å ta vare på
hele mennesket. Lederskapet er hele tiden opptatt med det
mennesket ønsker seg. Veksten og visjonen for menigheten er å møte
folket med de behov de har.
DET ER VIKTIG for menigheten å tenke stort. Om Noah fikk med seg
åtte mennesker i arken, skal vi har hele byen med! Gleden over å
høre Gud til skal hele tiden være ens lepper og lovprisingen skal
sitte løst.
LEDERSKAPET i Laodikea er dyktige. De er utrustet av ånden og
salvet av Gud. De har nådegavene i funksjon. De får menigheten
aktiv med som medarbeidere for Gud. Gud gleder seg over at de
hjelper han med veksten i Guds rike, og lederne sier med en
apostolisk myndighet at vekkelsen kommer på nyåret!
HADDE det ikke vært fint å være medlem her? Laodikea betyr
folkestyre. Det er også det «arbeidet» bærer preg av. Men når
Herren setter sin attest på menigheten, heter det: «…du vet ikke
at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.» Om
arbeidet skulle prøves for Kristi domstol i denne stund, ville alt
brenne opp (jfr.
2.Kor.5,10
). De ville stå ribbet igjen.
PROBLEMET i Laodikea var at de var blitt store. De hadde blitt
større enn Jesus. «En tjener er ikke større enn sin herre. Har de
forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord,
så vil de også holde deres» (
Joh.15,20
)
HVA SKULLE til for at Laodikea menigheten skulle bli rik? Herren
sier: «Så råder jeg deg til at du kjøper av meg: Gull lutret i
ild, så du kan bli rik.» Prøvelsene koster. Derfor må du kjøpe
dem. Når gull blir lutret i ild, renses gullet og du får frem den
ekte varen.
«Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå
en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slangs
prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer
kostbar enn det forgjengelige gull som jo lutres ved ild – skal
finnes til lov og ære ved Kristi åpenbarelse»(
1.Pet.1,6-7
).
VI FÅR IKKE vite hva menigheten i Laodikea
gjorde. Det ville helt sikkert gå på bekostning av
medlemsstallene. Det ville også være en ydmykelse for det solide
lederskapet som ville gjøre seg navn i Laodikea. Det vil bli et
helt annet opplegg når en skal vente på Gud i stedet for å befale
Gud. Hva skal vi gjøre?
KANSKJE vi heller skulle melde oss inn i
menigheten i Smyrna (
Åb.2,8-11
)? Menigheten sier at de er fattige, men Gud sier de er rike.
Hvilke rikdom vil du velge?
Kurt Urhaug Leserinnlegg i
dagbladet Dagen 12.1.04 - Shafan 17-09-08