Vi er i dag så opptatt av å gjøre kirke og bedehus innbydende for kirkefremmede og verdslige mennesker. Slik at disse kan føle seg velkomne og hjemme. Kanskje vi må spørre oss om det ikke er de som går under navnet kristne som er blitt så fastbundne til denne verden og påvirket av denne verdens ånd at det er de som ikke kjenner seg hjemme i de helliges samfunn.
Jeg bare undres... Og med rette vil jeg minne dere om Hebr.4,1 : La oss derfor ta oss i vare for at noen av dere skal synes å være blitt liggende etter, da et løfte om å komme inn til Hans hvile ennå er for hånden.
Hvordan startet det hele? Hvorfor
samles vi? Hvorfor har vi gudstjeneste på søndagene, møter på
lørdagen, vitnemøter og småmøter i ukedagene? Har du noen gang
satt deg ned og tenkt over det?
Skal vi gjøre oss opp noen tanker om dette må vi jo gå tilbake
til hvordan det hele startet. Kanskje bibelen har et svar? Vi
skal se hva det står i Joh.20,1
: Men på den første dag i uken kom Maria
Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt, og hun
så at steinen var tatt bort fra graven. Jesus var
oppstått!
Den første dagen i uken stod Jesus opp fra graven kan vi lese. Det er dette vi minnes også den dag i dag. Jesus ble korsfestet, Han hadde ditt skyldbrev med seg på korset, for dette gjorde Han en gang for alle da Han ofret Seg selv. (Hebr.7,27 ). Vi har sannelig god grunn for det vi holder på med. Vi må også ta med disse viktige henvisningene:
2.Pet.1,13 : allikevel akter jeg det for riktig, så lenge jeg er i denne hytte, å vekke dere ved påminnelse,
2.Pet.1,15: Men jeg vil og gjøre mitt ytterste for at dere til enhver tid etter min bortgang skal kunne minnes dette.
2.Pet.1,19: Og dess fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter,
Herren er opptatt av å påminne om disse viktige ting som Guds ord taler om. Her gjelder hele Guds råd.
Den hele Skrift er innblest av
Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning,
til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan
være fullkommen, dyktig til all god gjerning. (2.Tim.3,16-17
)
Det var dette de Kristne samlet seg om før og nå. De samlet seg
for å oppbygge hverandre ved Guds ord og for å bli satt i stand
til å gå ut og vinne verden for Kristus. Menigheten skal ikke
være en misjonsstasjon der de ufrelste sine meninger skal bli
ivaretatt.
Men de som er ufrelst er alltid velkomne til de helliges samfunn, men når en slik kommer til disse samlingene vil denne kjenne at her er det en annen lov som gjelder. Her er det forkynnelsen av hele Guds råd som gjelder. Her går noen ut fordi Guds ord pekte på syndene i deres liv. Disse ville ikke bøye seg. Noen ble sittende igjen fordi Den Hellige Ånd fikk bruke sitt redskap på dem og fikk overbevist dem om synd og om frelse i Jesus Kristus. De tok imot Herrens innbydelse.
Jeg vil advare dere i dag med dette:
Vær forsiktig med å blande deg inn
i Guds saker. Ikke gjør som Abraham gjorde! Han stolte ikke på
Guds løfte om at han skulle få en sønn med Sarah fordi hun var
alt for gammel. I menneskelige øyne var det umulig. Så han tok
saken i egne hender og fikk en sønn med trellkvinnen. Denne
sønnen fikk ikke velsignelsen eller løftet fordi det var
Abrahams verk. Sarah fikk sinn sønn som Herren lovet og denne
fikk Hans velsignelse.
Derfor:
Enhver plante som Min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes opp med rot. Matt.15,13