Fra mørket til lyset
Guds ord taler flere ganger om at en kristen har gått over fra
mørket til lyset(
1
Pet 2,9;
2
Kor 4,6). Apostelen Paulus skriver i
Ef
2,1-3 om at de troende tidligere var døde ved deres
overtredelser og synder. De levde på samme måte som gudfiendtlige
mennesker, etter høvdingen over luftens makter, det vil si Satan
og hans englehær. Denne ånd eller åndsmakt som utgår fra Herrens
motstander, er fremdeles virksom i dem som ikke vil tro på Jesus.
Det er tidsånden som preger og forfører tankene, ønskene,
lovgivningen og gjerningene til den gudfiendtlige menneskehet. De
bryr seg ikke om, eller forakter og forkaster Gud og hans
livslover. Før levde også de troende slik, etter sine og lyster og
begjær og gjorde det deres formørkede forstand og tanker mente var
godt og behagelig. Derfor sier apostelen at han selv og de andre
troende var av naturen vredens barn på samme måte som verdens barn
er det nå.
”Men Gud, som er rik på miskunn,
har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med,
gjort oss levende med Kristus, vi som før var døde ved våre
overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham
og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i
de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i
godhet mot oss i Kristus Jesus” Ef
2,4-7.
Den som har tatt imot Jesus Kristus, er frelst av nåde og lever i
samfunnet med han. Uansett hva som skjer, så er de troende satt
med Jesus Kristus i himmelen, og han vil vise sin nåde overfor
dem, både nå i tida og i evigheten.
Men apostelen formaner de troende og sier:
”Dette sier jeg da og vitner i
Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som
følger sitt tomme sinn” Ef
4,17. Faren for en kristen er at han litt etter litt blir
påvirket av tidsånden og begynner å leve på verdslig vis igjen. Da
kommer han snart til å falle fra nådestanden og tape Guds rike.
Guds ord sier:
”Eller vet dere
ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke
vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere
eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som
øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller
drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike” 1
Kor 6,9-10.
De som gjør det som er nevnt her, skal ikke arve Guds rike. I
menigheten i Korint var det noen som hadde levd slik før. Derfor
sier apostelen:
”Slik var det
en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene.
Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den
Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd” 1
Kor 6,11.
Apostelen slår fast at noen i menigheten hadde levd i slike synder
før, men nå var det annerledes. De hadde latt seg vaske rene,
blitt helliget og
”rettferdiggjort
i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd”. Slik er det i
dag også: Hver den som tar imot Jesus Kristus som sin Frelser og
lar seg døpe, blir dermed vasket ren, helliget, gjenfødt og
rettferdiggjort. I
Kol
1,13 sier apostelen det slik:
”Han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss
over i sin elskede Sønns rike”. Guds barn hører ikke
denne verden til lenger.
Derfor oppfordres de til å bli Guds
etterfølgere og hans elskede barn og vandre i kjærlighet (
Ef
5,1-2). Vi oppfordres til å vandre som lysets barn og ikke
ta del i
”mørkets
ufruktbare gjerninger”, men heller refse dem (
Ef
5,11). Disse gjerninger er de samme som apostelen i
Gal
5,19-21 kaller
”kjødets
gjerninger”. Bibelen slår fast at de som gjør slike
gjerninger, skal ikke arve Guds rike (Gal 5,21).
Seksuelle utskeielser og havesyke var kardinalsyndene i
hedenskapet, men etter hedensk tankegang var de nevnte synder
adiafora. Derfor var det viktig for apostelen å advare mot disse
synder og likedan mot vranglærerne som talte for denne livsstil.
Følgelig advarer han menigheten og sier:
”For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor
eller lever i urenhet, heller ikke noe som er pengegrisk – han
er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike” Ef
5,5.
Seksuallivet hører til i det monogame og livslange ekteskapet
mellom én mann og én kvinne. Alle andre seksuelle forhold betegnes
som utukt, ekteskapsbrudd og hor. Å leve i disse synder er
uforenlig med nådestanden. Følgelig utelukkes de som lever slik,
fra Guds rike.
En frukt av
”mørkets ufruktbare
gjerninger” er at vi har fått en kjønnsnøytral
ekteskapslov i Norge. Det Guds ord betegner som
”en styggedom” (
3.Mos.18,22
),
”skammelig utukt” (
Rom
1,27) og noe som utelukker fra Guds rike (
1
Kor 6,10), det fremmes av regjeringen og Stortingets
flertall. Det er et bevisst opprør mot Den treenige Gud, inspirert
av den onde og forblindet av ”denne verdens gud” (
2
Kor 4,4).
Profeten Jesaja sier:
”Ve dem
som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til
lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til
bittert” Jes
5,20. Både de som har vedtatt denne loven, og de som følger
den, må ta konsekvensene selv.
”For
de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet
Israels Helliges ord” Jes
5,24.
Men ennå er det nådetid.
”Derfor
sier
Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og
Kristus skal lyse for deg” Ef
5,14. Alle som ikke kjenner Jesus, sover i sine synder. For
dem må Herrens ord lyde, lov og evangelium til syndserkjennelse og
frelse. Da følger løfte om at Kristus skal lyse for deg, både den
tid du har igjen på jord og til evig tid.
Guds ord oppfordrer de troende til å avlegge det gamle menneske,
vår syndige medfødte natur, som er fordervet ved de forførende
lyster og oppfordres til å bli fornyet i sinn og ånd (
Ef
4,22-23). Fornyelsen av vårt nye menneske må stadig skje i
vårt innerste, i vår ånd. Det er Den Hellige Ånds verk. Ved daglig
å ta til oss av Guds ord og ved bønn, vil Guds Ånd fornye vår ånd
og sinn slik at vi kan leve et hellig og velbehagelig liv for Gud
så vi kan dømme om hva som er Guds vilje:
”det gode, det som han har behag i,
det fullkomne” (
Rom
12,2).
På dommens dag vil det finne sted en evig adskillelse mellom
verdens barn og Guds barn. Da skal alle dømmes etter sine
gjerninger som er nedskrevet i bøker. Alle som ikke har sitt navn
i
”livets bok”, blir da
kastet i ildsjøen (
Åp
20,11-15). I
Åb
22,15 står det om dem som går fortapt:
”Men utenfor er hundene og
trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og
avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn”. De
er utenfor og under Guds vrede. De får ikke se den nye himmel og
den nye jord, for navnene deres ble ikke funnet i livets bok hos
Lammet. Men Gud selv skal være hos sitt folk og være deres Gud til
evig tid.
