skrevet
Shafan
Dette siger Herren:
" ... spørg efter de gamle stier .. "
Jer.6,16

Helliggjørelsens hemmelighet
Av Erik Høiby  -   Bibelsk Tro - nr.3/2009

Innledning:

”Dere kristne har det sannelig greit. Dere kan jo bare leve som dere lyster. Hvis dere gjør noe galt, løper dere til Jesus og får tilgivelse. Nei, kristendom innbyr jo faktisk til en slapp moral”.
    Slike innvendinger mot den kristne tro kan en iblant møte. Budskapet om at Gud tilgir alle våre synder for Jesu skyld og at vi blir frelst ved troen alene, kan vekke både forargelse og anstøt. Frelses en av nåde, fører dette til at en ikke tar det så nøye med livsførselen, vil mange innvende.
    Disse motforestillinger er så visst ikke gått ut på dato. I Rom 6 imøtegår imidlertid Paulus noen i samme retning ved å stille spørsmålet: ”Skal vi da fortsette å synde for at nåden kan bli enda større?” (v. 1) Og da reformatorene gjenoppdaget evangeliets sannhet og forkynte frelse ved troen alene, møtte de samme innvendingene.

Men hva lærer Bibelen om det kristne livet?

Er det noen vits i å streve med å bli bedre, hvis det ikke teller allikevel? Det første vi da må avklare er nettopp forholdet mellom det å bli frelst av nåde (rettferdiggjørelsen) og å leve et hellig liv (helliggjørelsen).
    Når et menneske ved tro blir født på ny, begynner en livslang prosess som vi kaller helliggjørelse. Og mens rettferdiggjørelsen innebærer Guds gjerning for oss, er helliggjørelsen Guds gjerning i oss og gjennom oss. Når Gud erklærer oss rettferdige, gjelder det fullt og helt overfor Gud. Når Gud helliggjør oss, skjer det ikke alltid plutselig og totalt. Det nye livet må nemlig kjempe mot det gamle i oss. Men Den Hellige Ånd har begynt å omskape oss, gjøre oss mer lik Jesus, ja, gjøre oss mer hellige. Helliggjørelsen gjelder ikke bare i forholdet til Gud, men i høy grad i forholdet til våre medmennesker. Det er dem som først og fremst trenger et hellig og godt medmenneske og våre gode gjerninger.
    Det er derfor viktig at vi ikke blander sammen rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen. Et hellig liv og gode gjerninger vil alltid være frukt av troen, noe Den Hellige Ånd gjør i oss.
    Det er stor forskjell på å gjøre godt fordi vi er frelst og å gjøre godt for å bli frelst. Det siste blir en prestasjon for å fortjene frelsen, det første blir et verk som Gud gjør i den som tror.
    I vår barnelærdom lærte vi at ”ved omvendelsen skal den gamle Adam i oss druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onde lyster. I stedet skal et nytt menneske komme fram og oppstå hver dag ved at Den Hellige Ånd har helliggjort meg til et nytt liv.” Når så Paulus tar opp spørsmålet i Rom 6 ”om vi da skal fortsette å synde?”, avviser han det klart og kontant: ”Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?” (Rom 6,1-2). Når vi i troen er døde og oppreiste med Kristus, er vi ett med ham. Da kan vi ikke fortsette å motarbeide ham som vi er ett med. Paulus viser i Rom 6 det umulige, ulogiske og inkonsekvente i ”å fortsette med å synde”. Det harmonerer ikke med de øvrige stedene i NT som tar opp det samme. Vi har fått det nye livet for at det skal leves. Vi er blitt lysets barn for å leve som lysets barn. Jesus sier at et godt tre bærer gode frukter. Lyset som er tent, settes i staken for at det kan lyse. Slik skal menneskene se de gode gjerningene som Jesu venner gjør, og det skal få dem til å takke Gud. (Kol 3,12 og flg. Rom 12,1 og flg. Ef 5,8 og flg. samt Mat 5,15). Det er ingen tvil om at de som er frelst av nåde er kalt til å leve etter Guds vilje og gjøre gode gjerninger. Verken innvendinger utenfra eller avsporinger innad i Kirken, må få lede oss vekk fra denne innlysende sannhet.

Hva innebærer helliggjørelsen?

1. Et liv etter Guds vilje.
Spørsmålet blir da: Hva det er Gud vil gjøre gjennom oss?
    Svaret er tydelig: Gud vil oppfylle sin vilje og sine gode bud. Ånden vil virke sin frukt gjennom oss som er: ”kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse” (Gal 5,22).
    I Bergprekenen taler Jesus om sin himmelske Fars vilje. Det er radikale krav om bl.a. selvoppofrelse, fiendekjærlighet og renhet (Mat 5,7). Dette er også målet for helliggjørelsen. Paulus skriver i 1 Kor 13 om den fullkomne kjærligheten. Også det er et program for den kristnes liv. Det er altså Guds fullkomne vilje som er målet for eller innholdet i helliggjørelsen. Denne vilje kan ikke nedskrives slik at den mister gyldighet. Samtidig kan vi lett miste motet om vi glemmer at vi skal leve dette livet under nåden. I helliggjørelsen skal vi ikke sammenligne vårt liv med andres. Vi kjemper med forskjellige ting og har forskjellig utgangspunkt, og djevelen forsøker bevisst å utnytte våre svake punkter. Vekst i helliggjørelsen kan derfor aldri måles i et vellykket liv, stor frimodighet eller fysisk eller psykisk sunnhet, og heller ikke i seier over synlige, ytre synder. Vi er ikke i stand til å måle hvor langt vi er kommet i helliggjørelse.
    Vekstens hemmelighet ligger i å leve i stadig bruk av nådemidlene ved å ta Guds Ord og bud på alvor. Da får vi lov til å stole på at Gud skaper frukt i våre liv, selv om vi ikke selv synes å se så mye til det.
    Når et menneske lever nær Gud, ser det også mer av det som er syndig og ondt, både i seg selv og i omgivelsene.
    Jo mer en kristen vokser i nåden, jo mer blir avgrunnen i syndefordervelsen klar for ham. Det er derfor først og fremst Åndens fattigdom som preger et rett gudsliv. Et helliggjort menneske er derfor ikke stolt og seiersbevisst, men ydmyk og avhengig av Jesus.

2. Helliggjørelsen er Guds verk
Vi har omtalt både rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen som Guds verk. Våre liv, våre ord og gjerninger blir ikke hellige og gode ved egen anstrengelse. Uten Den Hellige Ånd er de menneskelige krefter fulle av ugudelige lyster og for svake til at de kan virke gode gjerninger overfor Gud. Dette er helt i tråd med det som Bibelen lærer oss. Skal vårt liv være lys i mørke, må det andre krefter til enn våre egne. Det er Ånden i oss som blir en kilde med levende vann (Joh 7,37-39). Jesus er blitt vår helliggjørelse (1 Kor 1,30). ”Vi er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger” (Ef 2,10). Som grener på vintreet, Jesus, er vi satt til å bære frukt, men det er treet som frembringer frukten (Joh 15,1 og flg.).

3. Helliggjørelsen er kampen mellom det gamle og det nye menneske

Selv om det er den treenige, allmektige Gud som helliggjør oss, erfarer vi likevel at vi blir ikke fullkomne her og nå. I Kristus er vi blitt nye skapninger (2 Kor 5,17) ”Det gamle er borte, se alt er blitt nytt.” Det betyr at vi har fått en ny natur, en ny identitet. Dette er vårt nye ”jeg”, men samtidig lever det gamle ”jeg”. Det er det Bibelen kaller ”den syndige natur” eller ”det gamle mennesket”. Katekismen kaller det for ”den gamle Adam”. Han skal druknes ved daglig anger og bot. Den gamle natur har ingen rett til makt eller innflytelse. Likevel er vi ikke kvitt det gamle. Så lenge vi lever i denne verden, vil det stadig prøve å overta herredømmet over livet vårt. Det alvorlige er at vår gamle natur samarbeider med djevelen og de onde krefter i verden. Derfor blir det nye livet ikke et liv i harmoni og idyll, men et liv i kamp. Vi kalles daglig til å utlevere det gamle mennesket til døden (Ef 4,22; Rom 6,1 og flg. og særlig v. 11‑12, Kol 3,1-3. og 1 Pet 4,1 og flg.)
    Bibelen taler svært realistisk om den stadige kampen som vi lever i nå. Den er på ingen måte avsluttet. Apostlene omtaler den som nåtidig. Se for eks. Rom 7,21-23: ”Jeg finner altså at denne loven gjelder for meg: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde”, og i Fil 3,12-14 skriver den samme Paulus at den kristne langt fra er fullkommen i dette livet, men han ”jager mot det for å gripe det”. Visst kan kampen være hard, både mot det onde i oss og rundt oss. Desto mer trenger vi de sterke ord om vårt nye liv ved Ånden. De viser at kampen ikke bare mislykkes. Gud virker i oss med den samme kraft som vakte Kristus opp fra de døde (Ef 1,19‑20). Åndens kraft kan forvandle mennesker og utruste dem til tjeneste. Kampen kan vinnes. Ja, vi har bibelsk belegg for å tale om fremgang, seier og vekst i kristenlivet ved Åndens kraft og ledelse (Fil 4,13; Ef 6,10 og flg., 2 Tim 4,17 og Kol 1,9-12).
    Dette har ikke alltid vært like sterkt forkynt i våre lutherske sammenhenger, kanskje av frykt for ”loviskhet”, men Bibelen taler mye om at Gud vil vekst og virker gjennom den. Derfor er det viktig at også denne side får plass i vår forkynnelse.

4. Helliggjørelsen er nødvendig
For den som har fått det nye livet, er helliggjørelse en nødvendig prosess, ”for uten helliggjørelse skal ingen se Gud ” (Heb 12,14). Helliggjørelsen frelser oss ikke, men hvis den uteblir, er det et tegn på at Den Hellige Ånd ikke har tatt bolig i oss. I Rom 8,13 står det: ”For hvis dere lever etter den (onde natur) må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn”.
    Stort klarere kan det ikke sies. En kristen er en som har Den Hellige Ånd, og Ånden bekjemper den onde, egoistiske natur. Ofte sies det slik og det med god grunn: ”Vi blir frelst ved troen alene, men troen er aldri alene.”
    Kirkefader Ambrosius har sagt det så treffende at ”Troen er mor til den gode vilje og den rettferdige handling.”
    I Fil 2,12 og flg står der: ”Arbeid på deres frelse med frykt og beven. For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans vilje!” Dersom Gud bor i oss, så arbeider han også i oss og gjennom oss. Derfor er helliggjørelsen både en nødvendig og en logisk prosess i en kristens liv.

5. Helliggjørelse gir åndelig vekst
I Ef 1,15-23 omtaler Paulus den kristnes vekstmuligheter og han ser med glede at det er noen som vokser med kristenliv. I følge apostelen har denne veksten to dimensjoner:

a) en oppfatter mer av evangeliet,
b) en oppfatter mer av sitt eget liv for Gud.
Det alvorlige er imidlertid at denne trosveksten kan stanse, slik at en raskt blir åndelig funksjonshemmet. Det kan skyldes at en har fått feil ernæring eller også at en er blitt åndelig underernært ved falsk forkynnelse. Derfor vokser ikke troen fordi det som serveres fra prekestolene går i gal retning med den konsekvens at troslivet blir svekket.
    Men Gud skje takk! Det går an å vokse i troen, da tro og frelse på Skriftens grunn varsler en ny fødsel. Nytt liv fødes fram der det før var dødt. Å bli en kristen innebærer å stå i porten til et nytt liv hvor frelsens rikdom fører deg videre inn i et åndens landskap som stadig skifter i form og farge. Ja, troslivet er som en reise i Åndens verden hvor du opplever nye sider av ditt kristenliv. På den måten fornyes troen på Kristus og du blir sterkere rotfestet i evangeliet. Denne troens vekst skjer i møte med Jesus (Joh 17,24) i Ordet, i sakramentene, i det kristne fellesskap og ikke minst i bønnen. Ja, Jesus møter oss gjennom de kilder der han er til stede (S.145).
    En kristen lever ikke lenger for å bli et Guds barn, men fordi en er det.
    En kristen lever av å gjøre troens gjerninger.
    En kristen baserer sin tro på en ny livskvalitet hvor trosveksten slår ut i full blomst. ”Jeg lever ikke lenger selv, men Jesus lever i meg,” utbryter apostelen i Gal 2,20.

6.Hvordan forkynne helliggjørelse?
a) Ved å holde fram det bibelske Gudsbilde til sann gudsfrykt.
b) Ved å forkynne rettferdiggjørelsen som kristenlivets grunnvilkår. Helliggjørelsens kraft ligger i selve evangeliet, som en kristen lever jeg på rettferdiggjørelsens livsvilkår.
c) Ved å vise til hverdagens kallsplikter og kjærlighetsgjerninger.
d) Ved å avdekke helliggjørelsens hovedfiende: Djevelen, verden og vårt eget kjød (Rom 8,7).
e) Ved å forkynne anfektelsen og det indre og ytre kors som midler Gud anvender i helliggjørelsen.
f) Ved å mane til bønn om åndelig fornyelse og kraft og om den rette prioritering for vekstmuligheter i min tro.
(Bibelsk Tro nr.3-2009) - Shafan 19-05-09
Bibelhenvisningerne kan læses på BibelenOnline - Det danske Bibelselskab