Hvordan leve som kristen i vår tid?
Det er et viktig spørsmål som vi skal ta opp nå. Vi vil se på
dette på grunnlag av Guds ord, og da særlig på grunnlag av
2
Pet 3.
Kampen på slagmarken
Vi lever i verden som er skapt av Gud og holdes oppe av ham, men
hvor ”denne verdens gud” med sin åndehær kjemper mot hvert enkelt
menneske. Med andre ord: vi lever på en slagmark hvor det kjempes
om liv eller død. Det som gjør det ekstra vanskelig er at Satan
bruker mennesker i kampen mot Guds barn for å prøve å få dem bort
fra Den treenige Gud. Bibelen betegner dem som spottere,
vranglærere, forførere, lovløse og antikrister. Guds ord advarer
mange ganger og på mange måter mot slike mennesker.
Denne strid eller kamp vil pågå inntil Herrens
dag. Denne dag vil komme som en tyv, sier ordet (v. 10). Jesus
sier selv:
”Vær på vakt, våk!
For dere vet ikke når tiden er der” Mark
13,33.
Apostelen Peter forteller i 2 Pet 3,1 at det er
det andre brevet han skriver til de jødekristne. Motivet for å
skrive er:
”vekke deres rene
sinn ved min påminnelse så dere minnes de ord som de hellige
profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra
Herren og Frelseren” v. 1 og v. 2. ”Sinnet” er menneskets
evne til å kunne oppfatte, begripe, innse. Apostelen visste at i
et urent miljø vil det rene sinn lett sløves. Derfor trengte de
igjen og igjen å vekkes til ny iver for sannheten.
Hvor finner de sannheten? Den finner de i Guds
ord. Profetene i GT ble kalt av Gud til å tale Guds ord både til
sin samtid og til vår tid, den siste tid med kulminasjonen,
Herrens dag. Likedan apostlene som var øre- og øyenvitner til
Herrens storhet (se
2
Pet 1,16). Nå oppfordres de til å legge seg på hjerte
apostlenes bud og formaninger slik at de kan være rede på Herrens
dag.
I denne vanskelige tid oppfordrer apostelen de
troende til følgende:
1. Ferdes i hellighet og gudsfrykt (v. 11)
2. Legge vinn på å bli funnet uten flekk og lyte (v. 14)
3. Ta seg i vare så en ikke blir revet med av de lovløses
villfarelse (v. 17)
Å ferdes i hellighet
Vi skal merke oss disse ting for det gjelder i høyeste grad oss
som lever i dag. Å ferdes i hellighet vil si at vi som Guds barn
er utskilt fra denne verden og innviet til Gud. Vi har fått et
nytt sinn og er gjenfødt ved Guds Hellige Ånd. Apostelen Paulus
sier (
Rom
12,2):
”Og skikk dere
ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn
fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode,
det som han har behag i, det fullkomne”.
Det er så lett for oss å se på hvordan de
fleste mennesker lever og deretter tilpasse oss dem. Men Guds ord
advarer oss fra å skikke oss lik denne verden. Det vil si å leve i
samsvar med tidsånden og slå av på kravene til et hellig liv. For
vi lever nå i et land hvor ”Sodoma” tilstandene viser seg.
Guds ord advarer oss: ”Kom Lots hustru i hu!”
Luk
17,32. Vi vet hvordan det gikk med henne. Hennes hjerte var
bundet av livet i Sodoma, og hun kunne ikke frigjøre seg fra det
livet. Hvordan er det med oss?
Å ferdes i gudsfrykt
Vi oppfordres også til å ferdes i gudsfrykt. Apostelen Paulus
taler om gudfryktighetens hemmelighet (
1
Tim 3,16):
”Og det må
alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud
åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt
blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet”.
”Gudsfryktens hemmelighet” er noe som har vært
skjult, men som blitt åpenbart gjennom forkynnelsen. Her er det
tale om åpenbaringen av Jesus Kristus som vi finner i evangeliet.
Det motsatte av Gudsfryktens hemmelighet er
”lovløshetens hemmelighet”. Der hvor Guds ord og bud settes til
sides og forkastes, der er lovløshetens hemmelighet virksom (se
2
Tess 2,7). Antikristens ånd er allerede i verden ved hans
mange ”antikrister”, dvs. representanter og forløpere for
Antikrist.
Vi opplever tydelig dette i dag i vårt samfunn.
Det er Antikristens ånd som forfører hjertene med smigrende,
bedårende, lokkende og fristende ord. Når tiden er inne vil
Antikrist, ”den lovløse”, ”syndens menneske”, ”fortapelsens sønn”
stige fram på arenaen (se 2 Tess 2).
Men før Antikrist kommer, vil det være mange
forførere. Apostelen taler om spottere som kommer med spott og
farer fram etter sine egne lyster. De drar i tvil løftet om Jesu
Kristi gjenkomst og hevder at verden går stadig framover. De
overser at Guds daværende skapte verden gikk under ved
oversvømmelse. Bare Noah og hans familie overlevde, mens alle de
ugudelige omkom på grunn av at de ikke ville omvende seg til Gud.
De nåværende himler og jord skal også gå under,
men den er spart for ilden. ”Den blir holdt oppe til den dag da de
ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt” 2 Pet 3,7. Herren
vil imidlertid ikke at noen skal gå fortapt, ”men at alle skal
komme til omvendelse” 2 Pet 3,9.
Men når Herrens dag kommer, da skal himlene
forgå og jorden og alt som er bygd på den , skal brenne opp (2 Pet
3,10). Det er underlig å tenke på at alle ting skal brenne opp.
Alle verdens underverker, byer og bygninger skal bli til aske.
Hvor viktig er det ikke før dette skjer at en lever et hellig liv
i samfunnet med Jesus.
Forholdet mellom livsførsel og overbevisning
Forventningen om Herrens gjenkomst ansporer alltid kristne til et
hellig liv. Det å fornekte Herrens komme fører ofte til
likegyldighet i livsførsel, som tilfelle var med disse
vranglærene. ”Det er et uoppløselig bånd mellom livsførsel og
overbevisning” (T. Bjerkrheim s. 203). Professor William Barclay
(engelsk teolog) gir tre eksempler fra hedenske gravskrifter på
det som hender når menneskene forkaster det teleologiske synet på
historien, troen på at skapningen har et mål, klimaks, som er et
av hovedtemaene i læren om gjenkomsten.
1. Det leder til hedonisme (lyst-filosofi): ”Jeg var intet; jeg er
intet, så du som fremdeles er i live, et, drikk og vær glad!”
2. Det leder til apati (sløvhet, likesæle): ”Engang hadde jeg
ingen eksistens; nå har jeg ingen; jeg merker ikke at jeg har
noen.”
3. Endelig fører det til fortvilelse, desperasjon: ”Charidas, hva
er nedenunder?” – ”Dypt mørke.” – Men hva med stiene oppover?” –
”Alt er løgn.” – ”Da er vi fortapte!”
”Barclay konkluderer med at uten sannheten,
kledd i læren om Jesu gjenkomst – at livet går mot et mål – er det
intet å leve for.” (T. Bjerkrheim s. 204).
Hvor mørk og fortvilet er situasjonen for denne
verdens barn! De har ikke noe håp for evigheten, men bare en
evighet under Guds vrede og dom. De får ikke oppleve den nye
verdensordningen som trer i kraft etter dommen. Men Guds barn
venter etter Herrens løfte, nye himler og en ny jord, hvor
rettferdighet bor.
”For uten helliggjørelse skal
ingen se Herren”
Apostelen sier i vers 2 Pet 3,14:
”Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så
legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham,”
Guds barn blir oppfordret til å forberede seg for dette nye. De
kan ikke leve som verdens barn som aldri skal få oppleve det
fullkomne Guds rike. Forfatteren av Hebreerbrevet sier (
Heb
12,14):
”Jag etter fred
med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal
ingen se Herren”. Ved å leve på verdslig vis som verdens
barn, uten helliggjørelse, kommer en ikke til å få se Herren.
Offerlammet skulle være feilfritt og lyteløst
slik som også Jesus Kristus var (se
1
Pet 1,19). Målet for oss er at vi skal bli ham lik,
”for vi skal se ham som Han er”
1
Joh 3,2. Mens vi venter på disse ting som apostelen nevner
skal skje, kommer vi ved bønn og utbredelse av evangeliet å
fremskynde Herrens dag. Men vi må ikke bli utålmodige, men Herren
vil at flest mulig skal bli frelst før Herrens dag kommer.
Vær på vakt, våk og be
Derfor la oss ikke lytte til spotterne og vranglærerne. De
vrangtolker både Paulus sine skrifter og De gammel-testamentlige
skrifter til sin egen undergang. Det vil si de forstår ikke læren
om rettferdiggjørelse ved tro og de kristnes frihet. De bruker
altså sin kristelige frihet til påskudd for kjødet (
Gal
5,13). Ja, hvor mange gjør ikke dette i dag også, særlig på
det seksuelle område. Men det er ikke kristendom. Hvor mange i dag
sier ikke at de tror på Gud, men deres livsførsel og gjerninger
fornekter hans navn. Apostelen Johannes sier til engelen for
menigheten i Sardes (
Åp
3,1):
”Jeg vet om dine
gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død”.
For en forferdelig beskjed å få! Hvordan står det til med oss?
”Så må da
dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere
ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere
faller ut av deres egen faste stand” 2 Pet 3,17.
Herrens apostel formaner de jødekristne, ja,
også oss. Vi må være på vakt og våke hele tida, så vi ikke blir
revet med av vranglærerne, de lovløses villfarelse slik at vi
faller fra Herren. Vi har nemlig kamp mot kjødet, denne verden og
Satan. Vårt gamle menneske trakter etter og begjærer det samme som
denne verdens barn. Vi lever i denne verden med dens goder, gleder
og sorger. Vi lever i en atmosfære preget av verdslige menneskers
tanker, ønsker, håp, krav og begjær. Vi kaller det tidsånden, og
den vil lett prege de troende også. Det er blitt sagt at
samfunnets synder, blir i neste omgang menighetens synder. Bak
tidsånden står ”denne verdens gud”, Satan, som er skjult for de
fleste. Han opererer best hvor han fornektes og kamufleres.
Skal vi kunne bli stående og seire i denne
kamp, må vi ta til oss det som apostelen Paulus sier (
Ef
6,13): ”
Ta derfor Guds
fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og
ble stående etter å ha overvunnet alt”.
Derfor må en kristen være på vakt og våke så en
ikke mister fotfeste og blir dradd bort fra samfunnet med Jesus
ved villfarelsens forførende og suggererende makt så en faller i
fra nådestanden.
Vokse og i nåde og kjennskap
Hvordan skal en da bli stående? Botemidlet er å vokse i nåde og
kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus.
”Nåde” er et av hovedorda i Bibelen. Det
betegner Guds barmhjertighet og velbehag mot syndere. Det betegner
også Guds nådegjerning ved at han sendte sin Sønn til soning for
verdens synder. Ved dette kan Gud uforskyldt uten noen fortjeneste
av mennesket, rettferdiggjøre dem som tar sin tilflukt til Jesus
Kristus og gi evig liv (
Rom
3,24;
5,1
flg. og 5,15 flg.). Å være en kristen er som apostelen
Paulus sier å stå i nåden (Rom 5,2), og ta imot Guds nåde (
2
Kor 6,1). Det har blitt sagt at nåden er de troendes livsrom
og livsfære, (
Rom
1,7;
1
Kor 1,3;
Kol
1,2), den er den altbeherskende livsmakt som de lever under.
Å falle fra kristenstanden er
ӌ
falle ut av nåden” Gal
5,4.
For ikke å falle ut av kristenstanden
oppfordrer apostelen til å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre
og frelser Jesus Kristus. Det gjør vi ved å leve i nåden og
livs-samfunnet med Jesus og lese Guds ord og la det dømme våre
synder, og i bønn og hengivenhet åpne vårt hjerte og sinn for
Herren. Ved å la Guds Hellige Ånd åpne vårt hjerte og sinn, vil vi
lære vår Frelser mer og mer å kjenne. Han er vår Herre, det vil si
han bestemmer over alle forhold i våre liv, og han er vår Frelser,
vårt eneste håp.
Lever vi i et fortrolig samfunn med Jesus, vil
vi vokse i nåde og kjennskap til han. Den rette veksten vil da bli
som døperen Johannes uttrykker det (
Joh
3,30):
”Han skal vokse,
jeg skal avta”. Når Jesus stadig blir større for oss, og
vi blir mindre i oss selv, da vokser vi den rette vekst. Da ser vi
også klart og tydelig vår sanne stilling i en vond og opprørsk
verden. Da vil vi også leve for ham i hans mangfoldige nåde. Om
denne nåde sier Paulus
Tit
2,12:
”Den opptukter oss
til å fornekte ugudelighet og de verslige lyster, til å leve
sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”.
La oss derfor prise den Herre Jesus Kristus, for ham tilhører
æren, fra nå av til evighetens dag (2 Pet 3,18).
La oss derfor så lenge vi er i denne verden leve i nåden og la
Guds ord få lære oss, dømme oss og veilede oss til vi en dag står
frelst og fri blant den store hvite skare. La oss våke og be slik
at vi ikke blir forført og blir dømt skyldig på dommens dag og
ikke får oppleve den nye himmel og den nye jord.
