Når troen prøves
Men jeg vet min gjenløser lever. Job.19,25
Det kommer tider da troen prøves. Var det bare munnhell og lærte
ord det du sa i en åpning av et møte? Du snakket så fint om Guds
omsorg og at Jesus går med deg. Du kan det, og vet hvordan
vitnesbyrdet skal hørest ut. Du kunne til og med trøste andre med
det. Du bad dine bønner, men visste ikke etterpå hva du hadde bedt
om. Det var ingenting som presset slik på at du
måtte be.
Uten at du hadde lagt merke til det, var sjelen forurenset av
verdens slagg. Det var blitt mer og mer selvsagt dette med Guds
vennskap, nåde og omsorg. Det selvsagte bryr du deg lite om og
elsker lite. Det selvsagte er også i nær slekt med
egenrettferdigheten.
I prøvelsen rykkes vi ut av selvsagthetens søvn. Når det skjer som
vi ikke forstår, og Guds veier ikke lenger passer med vår
forstand. Når Gud trykker på de ømmeste knappene i livet vårt -
han vet hvor de er - de som får oss til å rase. Kjødet med alt
dets vondskap blir som en sulten løve. Det vil ikke adlyde.
Det gjør vondt når troen prøves. Før var kanskje Guds nåde og
vennskap noe vi sluttet av det gode liv han velsignet oss med. Nå
er det ingenting i livet som gir beviser for Guds vennskap -
heller det motsatte. Hvor hardt du enn blir prøvd, så ble Job
prøvd hardere. Hans ord er sagt av en prøvd mann. De har tyngde.
Legg merke til hvordan han gir sjelesorg til seg selv. Det var
ingen av hans venner som kunne gi ham det.
Jeg vet….
Ikke følte han at det var sant. Ikke så han noe tegn som kunne
bevise det. Allikevel visste han det. Gud hadde sagt det - og det
var nok. Om du ikke gripes av Ordet, må du gripe om Ordet! Om alt
bare har vært teori for deg før, så la det ikke hindre deg i å
gripe om Ordet i dag. Ja, om du ikke føler du klarer å gripe om
Ordet en gang, så skal du vite: Det gjelder for det! Hva vet du?
Hva står skrevet? Se ikke rundt deg. Se ikke i deg selv. Spør ikke
andre til råds. Se i Ordet. Hva vet du?
…min gjenløser...
Det visste Job. Det navnet på Herren hadde han lært betydningen
av. Skal du se Guds kjærlighet, må du minnes din gjenløser. Han
løste deg fra alt som bandt deg til evig død og dom. Glem aldri at
synden var og er din største nød. På korset ser du Guds kjærlighet
til deg. Ellers kan den være meget skjult. Det er nemlig på korset
Gud vil du skal se den. I prøvelsen må du til korset for å se den,
og for å finne noe grunn til Guds vennskap og omsorg for deg.
Viktig er det også å kunne tro som Job: Han er min gjenløser.
Saken står fortsatt godt hos din Gud. Du har en gjenløser! Hvordan
vet du det? Kjenner du det? Forstår du det av å se på livet ditt?
Sier de andre det? Av og til ja og av og til nei. Du kan anta at
han er din utifra slike ting, aldri vite. Skal du vite det, må det
sies av noen som aldri tar feil. Det er bare Gud. Hans ord har du.
Husk også at det er troen Gud prøver, ikke din kristendom. Den
faller sammen i den minste prøvelse, og du overmannes av svakhet,
tvil, bekymring, misunnelse og mye mer vondt. Hvor skjønt er det
vel da at Jesus har fått navnet gjenløseren. Det er på ham du skal
tro under alle forhold i livet.
…lever.
Denne gjenløser som du leser så store ting om i Bibelen. Han
lever. Du vet at han lever. Det er sagt av ham som ikke kan lyve.
Han har heller ikke forandret seg. Fortsatt elsker han deg mer enn
sitt eget liv. Også i dag ville han dødd på korset for deg, om det
hadde vært nødvendig. Han angrer ikke sine lidelser for deg. Han
vil elske deg bort fra synden og til seg selv. Han vil rense bort
ditt slagg så du kan bære mer frukt for ham og bevares på veien.
Det finnes ingen skuffede i himmelen! Bli derfor ikke bitter. Gå
aldri bort! Hør ikke på de vantro! Ta ikke anstøt av Ordet, da er
alt tapt. Også himmelen!
