Sannheten tro i kjærlighet
Enhver kristen er kalt av Gud til et hellig liv i samfunn med
Jesus Kristus! Dette livet skal leves sannheten tro i kjærlighet.
Men hva innebærer det? La oss kort se på det. Svaret har den
største betydning for hva som er sann kristendom i tro og liv.
Selve utrykket finner vi i
Efeserbrevet kapitel 4,15. Sammenhengen dette uttrykket står
i er svært viktig å merke seg. Like forut er det tale om de ulike
tjenestegavene som Gud har gitt den kristne menigheten. Han har
gitt apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere med det
formål at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning,
til oppbyggelse av Kristi legeme (v. 12). Kristi menighet skal bli
oppbygget slik at alle som tilhører denne skal nå fram til enhet i
tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til
aldersmålet for Kristi fylde (v. 13). Dette kjennskapet skal igjen
virke til at de frelste ikke skal være umyndige og la seg lure av
alle de ulike lærdommer som menneskene kommer med og som leder til
villfarelse (v. 14). Like etter uttrykket sannheten tro i
kjærlighet er det tale om at vi alle skal vokse opp til ham som er
hodet, Kristus (v. 15)
Dette sier for det første er alle som tror på
Jesus Kristus er kallet til å bygge opp sin høyhellige tro på
sannhetens grunn. Sannheten er en person, Jesus Kristus og
sannheten er et ord, Guds Ord i Bibelen. Det at Jesus Kristus er
sannheten, betyr at alt det Han er og har forkynt i verden, er
fullt ut troverdig og sant. I
Johannes
Åpenbaring
1,5 kalles Han for det troverdige vitnet. Jesus kalte seg
også for sannheten:
”Jeg er
veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved
meg” Joh
14,6. Guds Ord er sant, for det er Guds åpenbarte ord ved
Den Hellige Ånd. Det innebærer at enhver kristen er kalt til å
leve, tro og bekjenne i samsvar med Bibelens ord og ånd. Det
finnes ingen sann kristen tro som leves i motsetning til eller ved
siden av Bibelens klare ord. Manglende troskap til Guds Ord er
opprør mot sannheten og opprør mot Jesus Kristus.
For det andre er det flere svært viktige formål
med å bygge opp sin tro på sannhetens grunn. Det er tale om enhet
i tro på Guds Sønn. Det er et viktig ord til vår tid der
uenigheten florerer i særdeles sterk grad. Det er videre tale om å
nå en moden tro! Den modne tro lar seg ikke lure av Satan som
egger mennesker til å tenke ut alle mulige slags læresetninger
innen filosofi, livssyn og religion. En moden kristen er kalt til
å ta enhver tanke til å fange i lydighet mot Kristus (
2
Kor 10,5)! En moden kristen som kjenner Jesus Kristus
gjennom personlig erfaring av evangeliets kraft til frelse, lar
seg ikke lure og imponere over de forførende mirakelpredikantene
som søker å utnytte de troende til et liv i luksus og umoral. En
moden kristen lar seg heller ikke lure og forføre av de teologiske
lærestedenes bibelkritikk og vrangtolkning av Guds Ord.
Villfarelsen blir alltid utgitt for å være
selve sannheten, eller en ny sannhet som står over det som ble
sett på som sant før. Villfarelsen blir frembåret med list. Den
kristne som er moden i sin tro og vandring med Jesus Kristus,
avslører dette.
Troskapen mot Jesus skal gi seg utslag i et
kjærlig sinnelag. En kristen skal være tro mot Guds ord, men denne
troskapen skal utøves i kjærlighet i møte med alle mennesker. Den
kjærligheten det er snakk om her, er den kjærligheten som Den
Hellige Ånd har utøst i en kristens hjerte. Det er ikke en
kjærlighet som et menneske kan tilegne seg ved egne krefter, men
som er gitt av Gud.
Men er dermed alt sagt om det å være sannheten
tro i kjærlighet? Nei! Den som vil være tro mot dette budskapet
kan lett falle i en av to grøfter. Den ene grøften er å være
sannheten tro uten kjærlighet og den andre grøften er å vektlegge
kjærligheten slik at man svikter sannheten. Vi finner eksempler på
kristne som falt i begge disse grøftene i Johannes Åpenbaring. Det
gjelder menighetene i Efesus og Tyatira.
Menigheten i Efesus får mye å ros. Det er stor
aktivitet: Gjerninger, arbeid, utholdenhet, de tåler ikke de onde
og har avslørt de falske apostlene. Det var mange falske apostler
som reiste rundt og forkynte sine egne hjertes syner også i
urkirken (
2
Kor 11,1-16). Menigheten og dens leder hadde fått oppleve
motstand på grunn av at de har tatt oppgjør med de falske lærerne.
Men det har de tålt for Jesu skyld! Hvem kjemper mot det åndelige
frafallet i dag og holder ut? På dette punktet var menigheten
forbilledlig.
Til tross for alt som var så godt på utsiden,
hadde Jesus en meget alvorlig innvending mot menigheten. Den hadde
forlatt sin første kjærlighet. Hva er det? Svaret må bli: Den
kjærligheten de fikk til Jesus Kristus første gang de kom til
troen. Denne kjærligheten finnes hos alle som virkelig tror på
Jesus. Er du glad i Jesus? Den første kjærlighet er lett å se hos
nyfrelste mennesker. De stråler av takknemlighet for at Jesus har
frelst dem. Hva kan forklaringen være til at det gikk så galt i
menigheten? Ble troen intellektualisert etter som tiden gikk,
eller ble menigheten seg gjerningsbevisst i stedet for
Kristus-bevisst? Veien til et gjenopprettet forhold til Jesus,
gikk gjennom omvendelse (
Åp
2,1-7).
Helt motsatt var det i Tyatira. Her var det
også mye å rose. Jesus nevner en rekke ting. Ikke minst hadde det
øket på med gode gjerninger. Det var gjerninger båret frem av
Kristi kjærlighet. Men ett forhold var galt, ja fryktelig galt. En
bestemt kvinne utøvede en destruktiv virksomhet i menigheten. Hun
kaltes Jesabel, antagelig et dekknavn. Jesabel var navnet på
hustruen til Akab som var en meget ugudelige konge i Israel ca
870-850 f. Kristus. Jesabel var en hedningekvinne og datter av
Etba’al, kongen i Sidon. Kong Akab innførte Astarte og
Ba’al-dyrkelsen i Israel. En viktig årsak til Akabs tragiske liv,
var hans onde hustru som egget ham opp til ugudelighet (
1
Kong 21,25-29).
Denne kvinne fikk råde, det vil si utøvde
autoritet og virksomhet i menigheten. Hun levde i konflikt med
ordet i
1
Tim 2,12 som sier at en kvinne ikke skal opptre som lærer
eller å være mannens herre. I tillegg hadde hun utropte seg selv
til profetinne. Resultatet av hennes virksomhet var åpenbar. Hun
lærte og forførte de troende til hor og avgudsdyrkelse.
Jesus hadde stor omsorg for den villfarne
Jesabel og gav henne tid til omvendelse (
Åp
2,18-29).
Disse to eksemplene skulle mane oss til
ettertanke. Vi kan så lett i vår kamp for Guds Ords sannhet få
kalde hjerter. Må Herren få bevare oss i ydmykhet og kjærlighet.
Samtidig opplever vi et enormt press om tilpasning og
lærelikegyldighet. Vår redning er å leve for Herrens ansikt med
hele vårt liv i oppgjør, tro og bekjennelse! Det finnes nemlig en
vei forbi grøftene!
