Tegn som varsler selve sluttfasen på denne tids husholdning
Selve sluttfasen varsles ved “ødeleggelsens vederstyggelighet på
hellig grunn”.
Her taler Jesus om Antikrist. Samtidig taler Jesus om den store
trengsel som kommer over kristenheten på grunn av Antikrist. Begge
deler fremstiller han ved på en og samme tid å tale om Jerusalems
ødeleggelse og det som skjer i endetiden. For, det som skjer i
Jerusalems ødeleggelse, er et forbillede på trengsels-tiden under
Antikrist i selve tidsavslutningen.
“Anti” betyr på en og samme tid imot i
fiendtlig betydning, og istedenfor. Antikrist betyr altså et
menneske som er Jesu Kristi rake fiende og motstander, men
samtidig gjør krav på å innta den plass overfor de kristne som
bare tilkommer Kristus selv.
Det blir altså bokstavelig ødeleggelsens
vederstyggelighet på hellig grunn. Og det er et klart uttrykk for
hvordan Antikrist kommer til å angripe selve Guds menighet på
jorden.
Nå vet vi fra andre ord i Det nye testamente,
særlig 2 Tess 2, at Antikrist kan ikke få utfolde full virksomhet
så lenge det er noen som holder igjen.
“For
lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den (det) som
holder igjen, ryddes av veien.” (
2.Tess.2,7
) Hvordan “den (det) som holder igjen” skal tolkes i 2 Tess
2, kan vi ikke komme inn på her.
Men ut fra Guds ord ellers kan vi i sin
alminnelighet tale litt om de myndigheter og krefter som hindrer
en fri utfoldelse av antikristelige og lovløse krefter.
Vi peker på de fire grunnleggende myndigheter som Gud har satt i
folkelivet.
Den første er Guds ords myndighet. Så lenge som Bibelen får være
autoritet og kristen forkynnelse blir hørt og kristen kunnskap og
barnelærdom blir respektert, er det en veldig hindring for
antikristelige krefter i samfunnslivet.
I daglig kristent språkbruk har vi et uttrykk
som betyr mer enn vi vanlig tenker over: Den kristne forkynnelse
har tak i folket. Så lenge som det skjer, har Antikrist ikke
mulighet for å utfolde seg fritt. Men i vår tid opplever vi
nettopp at Bibelens autoritet undergraves og at kristen
forkynnelse ikke regnes som noe annet enn enkelte menneskers
personlige, subjektive oppfatning. Og med det er de oppløsende
krefter i full virksomhet.
De tre andre myndigheter som Gud har satt i folkelivet er
foreldremyndigheten, lærermyndigheten og øvrighetens myndighet. Av
disse er foreldremyndigheten den grunnleggende. “I
foreldremyndigheten har all annen myndighet sin rot” (Luther). Det
er foreldrene, og ikke samfunnet, som har den avgjørende myndighet
over barna etter Guds ordning.
Her kunne det være meget å tale om, men vi har
ikke tid til å komme inn på det i denne sammenheng. Det vi peker
på er at foreldremyndigheten er undergravet i vår tid. Det er fare
for at oppløsningen er kommet lenger enn mange tror.
På samme måte er det med lærermyndigheten. Den
er også undergravet. Disiplinen forfaller. Selve
autoritetsbegrepet forsvinner fra bevisstheten. Og så går det i
oppfyllelse som Bibelen andre steder karakteriserer som et
særtrekk i de siste tider: Menneskene blir nytesyke, kravstore,
respektløse, og grensen mellom det som i seg selv er godt og sant,
og synd og urett utviskes i bevisstheten. Gjennom dette
undergraves også øvrighetens myndighet.
Denne myndighet går etter Guds ord ut på å
opprettholde grensen mellom rett og sannhet, godt og ondt. Og den
går også ut på å styre og lede i samfunnslivet etter de normer og
ordninger som Gud har gitt i sitt ord.
Etter som dette går i oppløsning, blir det kaos
i samfunnslivet. Resultatet blir opptøyer, demonstrasjoner, en
stadig økende ungdoms-kriminalitet og meget annet. Alt er
dessverre typiske trekk i samfunnsbildet i dag.
Alt dette kan føre til bare en ting: diktatur. Mange steder, som
for eksempel i de kristne land, fører det i første omgang til
samfunnsdiktatur. Og det som kalles “velferdsstat” er i
virkeligheten begynnelsen på samfunnsdiktatur. Andre steder er det
personlig diktatur. Og etter som utviklingen fullbyrdes, blir det
en diktator som tar makten, og dermed er veien åpen for selve
Antikrist. Mens dette utfolder seg, oppstår det store trengsler på
jorden. Og i disse trengsler kommer det atter nye tegn: Falske
messias’er og falske profeter.
Og legg merke til at disse falske messias’er og
falske profeter kommer til å gjøre store tegn og undere. Over hele
jorden kommer menneskene i stor utstrekning til å bli ført vill.
Det er ikke for ingenting Jesus understreker i
denne sammenheng: “Se, jeg har sagt eder det forut”.
I denne forvirring kommer rykter til å gå om at
Jesus er kommet igjen. Men da gjelder det å ikke tro på det.
Forvirringen og trengselen blir så stor på jorden at hvis ikke Gud
grep inn, kom intet menneske til å bli frelst. Straks etter denne
store trengsel kommer et tegn som er annerledes enn alle andre.
Solen kommer ikke til å gi samme lys og energi som før. Derfor
kommer heller ikke månen til å skinne som før. Og planetene kommer
ut av sine baner. Kort sagt, naturkreftene svekkes.
Som det er kaos i menneskelivet blir det nå også kaos i
naturlivet. Det ser ut som det kommer til å skje noe tilsvarende i
naturlivet til det som skjer i den menneskelige organisme når et
menneske blir gammelt. Synet er der, men redusert. Hørselen er der
også, men redusert. Åndsevnene svikter. Mennesket har ikke den
kapasitet som det hadde før. Mens dette skjer kommer det siste
tegn: Menneskesønnens tegn kommer til å vise seg på himmelen.
Hva detter tegnet består i, vet vi ikke. Det
har vært gjettet på korsets tegn, og det kan være meget mulig; men
vi vet det ikke. Det som vi med sikkerhet vet, er at det er et
tegn som gjør at alle mennesker umiddelbart skjønner hva det
betyr. Da kommer menneskene for første gang - og for sent - til å
innse at Jesus og de kristne hadde rett! Da kommer det en angst
over menneskeheten, unntatt de mennesker som tror på Jesus, som
det aldri har vært maken til og som går utover enhver beskrivelse.
Og så kommer Jesus igjen! Han kommer ikke “saktmodig” som da han
kom til frelse. Nå kommer han i kraft og med megen herlighet.
