Arbeid ikke for den mat som forgår.

Arbejd ikke for den mad, som forgår, men for den mad, som består til evigt liv, den som Menneskesønnen vil give jer;(Joh.6,27) 

Jesus sagde til dem: »Jeg er livets brød. Den, der kommer til mig, skal ikke sulte, og den, der tror på mig, skal aldrig tørste. (Joh.6,35)

Han er kommet for å gi evig liv! Både er han livets brød og den som gir dette brød! 
Og nå blir spørsmålet: Er Jesus livets brød for oss? 
Har vi den rette innstilling overfor ham? Eller er også vi ­i vår søken etter Jesus og i vårt arbeid for Guds rike - fristet til å arbeide for den mat som forgår? 

For her skal du merke deg hva Jesus egentlig mener med å «ikke arbeide for den mat som forgår.» Han tenker ikke på det rent materielle strev - matstrevet som vi kaller det. Naturligvis kan dette ord med rette anvendes også mat det: men Jesus sikter meget dypere enn som så i denne advarsel. Han advarer oss mot at vi i vår søken etter ham og i vårt arbeid for hans rike, skal arbeide for mat som forgår! 

Er vi fristet til det? 
Noe av det som taler alvorligst til meg her, er det vi kan kalle de kristne organisasjoners og kirkesamfunns kappløp om å få fatt i folket. Kjenner du ikke spørsmålene: Hvordan skal vi få fatt i folket? Hvordan skal vi få høynet moralen i samfunnet? Hvordan skal vi vinne ungdommen? Hvordan skal vi vinne bar­na? Og mange, mange andre spørsmål av samme art. 

Men er ikke dette rett, spør du? Skal vi ikke nå folket? Tren­ger ikke moralen å høynes? Skal vi ikke vinne barna og de unge? Jo, mer enn noen av oss forstår!
I sannhet er det nettopp dette Jesus også vil! Han vil nå fol­ket. Han vil inn i samfunnslivet. Han vil alt dette og meget mer! Vær viss på det!

Men det er bare det: I arbeidet for alt dette, fristes vi - uten riktig å forstå det selv - til å arbeide for den mat som forgår! Eller hvordan er det? Har Guds rikes arbeid noen gang vært bedre organisert i vårt land enn nå? Har det noen gang vært flere predikanter enn nå? Har det noen gang blitt gjort mer enn nå? Visselig ikke! Kristelig aktivitet mangler sannelig ikke blant oss. Å, hvor arbeides det ikke! Vi må få kristendommen inn i dagspressen, sier noen. Vi må påvirke kulturlivet, sier andre. Vi må prøve å elske frem kristen kunst, sier den tredje. 

Men jeg må spørre: Hva er resultatene? Jo, dessverre: I steden for å påvirke verden synderlig med kristen­dommen, er kristendommen blitt merkbart påvirket av verden! 

Skillet mellom den kristne og ikke kristne er for en stor del jevnet ut! - En av de største synder Guds ord nevner - De kristne er jevnt og sikkert begynt å skikke seg mer og mer lik verden. Og vi har fått verden og dens innflytelse like inn i vårt kristelige arbeid. Mange ting som var utenkelig for en menneske­alder siden, er ganske alminnelig i dag.

Tenk på all den verdslige musikk vi har på våre møter! De alvorligste ord om Jesus og hans død for våre synder, synges på de letteste revymelodier - i full valsetakt eller med jazz- og swingrytmer og dertil svarende harmoniseringer. Dette er ingen uvesentlig ting. Det er åndsmakt i musikken. Og den virker så meget sterkere, fordi den virker i det ukontrollerte område av vårt sjeleliv. Tenk da på hva det betyr å ha en åndsmakt i sangen som strider mot Kristus og budskapet om ham! Det er den som fan­ger, og det er for dens - og ikke for tekstens - skyld man bru­ker slike sanger - for å ha noe som trekker på folket, noe som kan skape den rette «stemning». I slik åndelig atmosfære foregår mange vekkelser. Er det underlig at resultatet blir som det blir? - Hva ville du si om en predikant opptråtte og forkynte evange­liet i revykostyme? Bespottelse, svarer du. Men er det da bedre med den verdslige musikk. Forskjellen er bare den at alle ville forstå at det var galt at predikanten opptrådte i revykostyme, men ikke at den verdslige og lettsindige musikken virker likedan. 

I vår innstilling i arbeidet for Guds rike er vi mer verdsliggjort enn vi forstår. Det kvantitative går foran det kvalitative. Det som ruver og tar seg ut menneskelig sett, betyr mer enn Guds ords og Guds Ånds stille og grundige arbeid. 

Og alt sammen er begrunnet med: Vi må da gjøre noe for at Guds rike kan komme! Jovisst vil vi ha Jesus til konge! Naturligvis skal det dreie seg om ham! Men resultatet - det begynner fler og fler å innse - er kraftløshet og mangel på den Hellige Ånd. Midt i alt vi gjør for å gjøre Jesus til konge, går han hen og skjuler seg. 
Resultatet er at vi er blitt så lite mottakelige for det Jesus vil gi oss og være for oss! Hvorfor går det slik? Fordi vi arbeider for den mat som forgår! 

Vi har satt oss for mange foreløbige mål - riktignok for å nå det endelige: Vinne sjeler for Kristus. Men foreløpig mål er intet annet enn mat som forgår. Og vi skal dyrt komme til å måtte sanne: Det er farlig for en kristen å sette seg foreløbige mål. Det er ikke for intet Jesus sier til oss: «I eders arbeid - for Guds rike -, da la det ikke gå ut på mat som forgår!» Her kan vi lære av å se litt på kirkens forfallsperioder. Hvordan har det vært da? 

Jo, nettopp da er det man har lagt slik vekt på meget av det vi ser så mye av nå. Da er det man har snakket mest om å nå folket. Da er det man har spurt hva man skal gjøre for å høyne folkets moral. 
For hva viser slik tale? - Den viser de kristnes kraftløshet. Og den burde besinne oss på at det vi trenger, er omvendelse og fornyelse i vårt forhold til Herren. 

I kirkens åndelige forfallstider er mange av de prektigste byg­ninger blitt til. Da tenkte man meget på slikt. Da utviklet det seg med ritual og forrnvesen. Da kom de foreløbige mål i for­grunnen.
Jeg hørte engang om en kunstner som fikk i oppdrag å male kirkens forfall. Vet du hva han malte? En praktfull kirkebygning. Skal vårt arbeid gå ut på slikt? Vi kan gjøre det på andre måter enn å bygge hus. Vi kan gjøre det i selve den måten hvorpå vi ut­bygger våre kristelige organisasjoner. Og i den måten hvorpå vi anlegger vårt sjelevinnerarbeid og ved de midler vi bruker. 

Trenger vi ikke å stanse for Jesu advarsel i dag? Arbeid ikke for den mat som forgår? Å, om vi ville stanse og høre! Det vil nok angripe oss sterkt. Men for en velsignelse det skal komme ut av det! Tenk om Jesus hadde gitt etter for de mange krav hin dag! Tenk om han hadde latt seg kåre til konge på deres vilkår! Da hadde verden ikke hatt noen frelser eller noe håp. Men det er heldigvis utenkelig. 

I steden talte Jesus slik at alle forlot ham. Først ble mengden og populariteten borte. Straks etter ble mange som hadde skilt seg ut fra mengden og begynt å tro på ham som Messias og mer og mindre å følge ham, også borte. De tok anstøt av hans tale om seg selv og det han var kommet til verden for å gjøre. 
Til sist var det bare tolv igjen. Og Jesus spør dem: «Vil også I gå bort!» Det så ikke særlig storslagent ut lenger. Men hva ble resultatet? Først et av de klareste vitnesbyrd om hvem Jesus er og hva han er kommet for. Men dernest ser vi at det enkle evangelium, der det får inngang, frelser menneskene og gjennomsyrer hele folkelivet! 

Det høres som en selvmotsigelse: Men der hvor Guds folk ikke brydde seg om «å nå folket» i den forstand vi har talt om det ovenfor, der hvor arbeidet ble lagt på ordet om korset og blodet ­den mat som varer ved til evig liv -, der nådde de folket! Der kom vekkelse. Der var surdeigen virksom! 

Tenk på apostlene - ikke minst på Paulus! Var de innstilt på «å nå folket» eller på å høyne folkets moral eller på de mange an­dre ting som opptar oss nåtidskristne så svært? Langtfra! De hadde oppgitt verden som uforbederlig. De tenkte bare på å kunne frelse så mange som mulig ut av den ved ordet om korset. Og de la arbeidet på den mat som varer ved til evig liv. Men de nådde det vi arbeider forgjeves for! 
Det er et vidunderlig ord Jesus møter oss med her: Arbeid for den mat som varer ved til evig liv! 

Hvilken mat? Likesom Faderen har liv i seg selv, sier han, så har han sendt sin egen Sønn til verden forat vi skal leve ved ham! Alt vi trenger for å leve med Gud, er gitt oss i Jesus! Den som finner Jesus, har det evige liv! Du kan være hvem du vil og hvor­dan du vil, finner du Jesus, er du frelst og får det nye livs krefter i deg! Vil du arbeide for det? Du, som ikke har funnet ham, vil du sette alt inn på å finne ham? 

Du som tror på ham: Alt vi trenger for å vinne menneskene, ja, for å gjennomsyre hele samfunnet med en virkning som motvirker alt ondt, er gitt oss i evangeliet! Det er den mat som varer ved! Det er det vi skal arbeide for! Det kan se mørkt ut. Tenk f. eks. på alt som drar bort fra Guds ords påvirkning  - det kan friste oss - og har fristet oss - til å bruke verdens egne metoder.
Men jeg spår: Får Jesus gjøre oss mottakelige for seg, og får vi nåde til å arbeide for den mat som ikke forgår, kommer Gud til å nå folket. 

Men da må Jesus først og fremst være livets brød for oss! Og dermed er vi kommet tilbake til spørsmålet vi begynte med: Er Jesus blitt livets brød for oss? Og er det å formidle dette brød vårt arbeid går ut på? 

Det er tappen som det hele dreier seg om. Vi vil nok gjerne vite mer konkret hva vi skal gjøre og hvor­dan vi skal legge det an. Og det er såvisst ikke galt å arbeide på det også, når det skjer på rette måte. Men jeg gjentar: Det at Jesus er livets brød for oss og at vårt arbeid går ut på det, det er hva det hele egentlig kommer an på!

Simon Peter svarede ham: »Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, (Joh.6,68)

(Uddrag fra kapitlet "Livets brød for oss"  - "LIVETS BRØD" af Øivind Andersen  - Gry Forlag - 1966 - Shafan 14-04-10)

---