De tre kors (Luk 23,32-43)

”Det står tre kors på Golgata. Han i midten dør for synden. Røveren på den ene siden dør i synden. Røveren på den andre siden dør fra synden.” (Øivind Andersen). 
Det er en veldig god måte å si det på. Dette illustrerer hva Jesus gjorde for oss, men det viser også hvordan det går med menneskene alt etter hvordan de stiller seg til Ham. 

Dør for synden 

Han som hang i midten på korset var Jesus. ”Hvorfor henger han der på forbannelsens tre? Jo, fordi dine synder er der. Hvorfor roper han så, av sin Fader forlatt? Kun for deg, for din sjel det jo er.” (Sangboken nr.144 v.2). 

Hva er synd? Det er mer enn de ytre gjerninger vi gjør. I 1Joh.3,4 står det at ”synd er lovbrudd”. Lovbrudd mot hvem? Mot Gud! All synd er dypest sett en synd som er gjort i mot Gud, selv om den er gjort i mot andre mennesker. Det ser vi i Salme 51,6 da David hadde syndet mot Batseba og fått mannen hennes Uria drept. Så sier David: ”Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.”
Derfor må synden sones hvis Gud skal ha samfunn med oss mennesker. Det betyr at synden må dekkes til, fjernes på en slik måte at den aldri mer skal kommes i hu. Jesus måtte bli vår stedfortreder for å fullføre verdens soning med Gud. 
”han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt”. 1 Pet 2,24 

Vi leser i 5 M 21,22-23 ”Når en mann har en synd på seg som fortjener døden, og han blir henrettet og deretter hengt på et tre, da skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. For forbannet av Gud er den som blir hengt. Og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir deg til arv. ” 

Å bli hengt på et tre var uttrykk for den største skjensel. Derved ble det godtgjort for enhver at den avdøde var under Guds forbannelse. Det ble Jesus for oss. ”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.” Gal 3,13 

”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset”. Kol 2,14-15; jfr Ef 2,16; Fil 2,8; Kol 1,20 

Jeg ser, mit Skylde-Brev 
Til Korset naglet blev, 
Og i din Grav i Haven, 
Der er min Synd begraven 
Til evig Skjul og Gjemme, 
Hvi vil jeg mig da gremme? 

Dør i synden 

Det står i Luk 23,32f. at ”også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side.” 

En av dem ”spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!” Luk 23,39. Tenk å spotte Gud rett før en skal dø, uten tanke på det som venter i evigheten. Det kommer en dag da Herren kaller oss til å gjøre opp vårt regnskap. Da må vi svare for våre liv i både tanker, ord og gjerninger. Jesus sier; ”Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag”. Mat 12,36 
Tenk å måtte svare for seg selv innfor Gud. Hvordan skal det gå? Jo sier Mat 25,41 ”Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.” Det gjelder ikke bare dem som er ugjerningsmenn, men det gjelder alle mennesker, både gode og dårlige som vil klare seg selv uten Jesus. De kan ha sine kristne interesser slik som bibel esning og bønn. De kan også vise et stort engasjement i arbeid og omsorg overfor andre mennesker. Men det er noe de mangler. Det er det indre menneskets samfunn med Gud. Det ser vi i Åp 2,1-3”Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull: Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.” Her ser vi hva de hadde utrettet. En kan spørre om ikke dette er kristendom, er ikke dette å vise et kristent sinnelag? Så kommer det et men,” Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg” Åp 2,4-5. Hva hadde de forlatt? De hadde forlatt Jesus. Den som vil klare seg uten Jesus vil dø i sin synd. Det er alvoret som vi alle må ta innover oss. 

Dør fra synden 

Det hang også en annen mann på korset den dagen. Han var også en ugjerningsmann. Han var akkurat i den samme situasjon som den første mannen som spottet Jesus. Hva var grunnen til at hans utfall ble det motsatt? Det var jo ingenting som skulle tilsi at det skulle gå han noe bedre. Da vil vi ta utgangspunkt i et vers fra Kol1,12 som har gjort meg godt den senere tid. ”Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset”. Hva er ”de helliges arv i lyset”? Det er saligheten hjemme hos Herren. Det er himmelen. Det er det som 1 Pet 1,3f. sier: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene”. Så står det at til det har Han gjort oss ”skikket”. Dette ordet kan også bety å være kvalifisert. Det er et ord vi forstår. Skal jeg kjøre bil, må jeg være kvalifisert for det. Det må mye trening og opplæring til for å ferdes ute i trafikken. Skal jeg gjøre visse typer arbeid, så må jeg være kvalifisert til det. 

Her er det snakk om å være kvalifisert for himmelen. Hvem er det? Det ser vi av det vi nå har foran oss fra Luk 23,40-43 ”Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!” 

Den røveren som vendte seg til Jesus hadde ikke fortjent himmelen, men av sin hjertets nød kommer han til Jesus i siste liten. Hva svarte Jesus han? ”I dag skal du være med meg i Paradis!” Han var kvalifisert for himmelen. Det er stort å tenke på. Hvorfor var han kvalifisert? Det var fordi Jesus fikk være det for han som han vil være for alle mennesker. Han vil være vår stedfortreder. Denne ugjerningsmannen gikk fri i dommen og fikk saligheten hjemme hos Herren fordi Jesus gjaldt for han og tok hans dom og straff på seg.

Det bedste menneske i sig 
er døden værd, har synd utallig; 
selv ringest kristen er i dig, 
o, Jesus, helt retfærdig, salig. 
Lov, ære, pris evindelig! 
Al salighed er blot i dig, 
blot i dig” 

(Carl O.Rosenius) 

Da Indre Mission første formann i Danmark, Vilhelm Beck, ble begravet fortelles det at en venn av han holdt minnetale hvor han tillot seg å nevne mange av Vilhelm Becks svakheter. Han nevnte først en ting, så en ting til, og enda en ting til. Så tenkte folk at dette var da egentlig bedrøvelig. Så sluttet han med å si: ” så ser jeg over alt dette en hånd som er gjennomboret. Og den stryker hendene over det og sier: Alt dette er både forlatt, slettet ut og borte. Og under den forsoning og frelse, som den hånd nå er tegnet på, er han hjemme hos Gud”. Så fikk han sagt det riktig. Det er det i virkeligheten alt dreier seg om. 

Moden for himmelen 

Det sies i dag fra en del hold at vi må modnes for himmelen. Nei! En kristen er moden for himmelen i samme øyeblikk som han er blitt en kristen. Om dette sier Rosenius så klart: ”Så må da hver og en vokte seg vel for den farlige villfarelsen at et troende Guds barn ikke straks skulle være ferdig til å gå inn i himmelen, men først måtte oppnå en viss modning i nåden og Åndens frukter. For det er en falsk og særdeles farlig holdning! Riktignok kan en slik modning føre til et større mål av herlighet, slik Skriften noen steder viser. Men selve riket, barnekåret og arven har vi straks, bare ved troen. Og om vi så levde i hundre år og ble oppdratt og vokset i nåden, så hadde vi til slutt ikke noe som helst mer grunn til å håpe på den evige herligheten. I samme øyeblikk som en synder kommer til troen og nåden, er han kledd i bryllupsklærne og kan gå inn i herligheten. Røveren på korset og Johannes, som hadde slitt seg ut i Kristi tjeneste, fikk begge livets gave av den samme ufortjente nåde.” 

Røveren i nøden 
der fant liv i døden, 
jeg så ond som han, 
samme frelse fant.

(Bibelsk Tro nr.2 - 2010 - Shafan 20-03-10)

---