-Det er søvnens tid som kommer over Guds folk i endetiden.
Samtidig skjer det store begivenheter i verden med krig,
jordskjelv og hunger. Det andre store grunntrekk som kan
karakterisere tiden før Jesu gjenkomst er at det oppstår falske
profeter som skal lede mange vill.
Dette er vi midt oppi i vår tid. Det er krig, nød,
undertrykkelse og vold, og det er falske åndsretninger. Dessuten
er det søvnens tid bandt de kristne.
-Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli
kold hos de fleste. Men den som holder ut til enden, skal bli
frelst.
Øivind Andersen peker på at misjonen vil gå sin gang også i de siste tider, helt til verdens ende. Det kommer aldri noen tid da det er slutt på hedningemisjonen.
-Hva menes med uttrykket "tidsånden"?
-Vi ser i Det Nye Testamentet at det er en ånd som virker i
vantroens barn. Enhver tid er preget av en bestemt mentalitet,
som er alminnelig blandt folk. Den har det med seg at den alltid
går imot bibelen og har et annet grunnsyn enn det bibelen har.
Og det stemmer ikke overens med det syn en kristen får når han
er gjenfødt og vil leve etter Guds ord.
-Hvordan preges forkynnelsen i vår tid av tidsånden?
-Det mest alvorlige er at forkynnelsen sløves og vi kommer til å
preges av det vi ikke skulle preges av. Vi skal ikke la oss
prege av det alle mennesker tror.
Det er nettopp det som skjer i dag. Den som holder seg nøye til
Guds ord, han kommer i opposisjon til de fleste av dem som
preker. Ja, det som er rett etter Guds ord, blir så forskjellig
fra den gjengse forkynnelsen at det som er sant etter Guds ord,
faktisk ser ut som om det skulle være vranglære.
-Hva slags endetidstegn finner vi i den kristne
forsamling?
-Det er det som sies om de ti jomfruene i Matt.25,
at de alle sovnet. Bare halvparten var rede da brudgommen kom
for å hente sine. Og skal man si det uten bilde hva oljen på
lampen er, så er det at de mangler kjennskap til Jesus, "Jeg
kjenner dere ikke", sa Jesus. For den som kjenner Jesus er kjent
av ham, og omvendt. Det er det de dårlige jomfruer mangler, sier
Øivind Andersen.
Han understreker at dette er den egentlige fare i Guds
forsamling når det gjelder de siste tider, at man kjenner seg
som kristen, uten å kjenne Jesus og være kjent av ham.
- De kristne blir så lik verden, og de ting som er typisk for
verden siger mer eller mindre inn i kristne forsamlinger. Vi kan
f.eks. nevne musikk. Mye av den musikk som kommer inn blandt
kristne fører med seg en satanisk ånd. Mange av de kristne ser
ikke noe galt i dette, for den som sover vet ikke hva som
foregår omkring han.
- Men mange sier jo at vi må bruke den moderne musikk for å få
kontakt med de unge?
- Dette er ikke sant. Jeg har svært meget kontakt med unge, og
de søker til mine møter. Dessuten har jeg mange vitnespyrd fra
unge om at den musikk som inneholder danserytmer, har vert deres
store fare og hindring for å bli omvendt. En meget kjendt
forkynner beklaget seg sterkt og så at en av de store
hindringene for vekkelse i dag, det er den nye moderende musikk
med alle danserytmer. Han kom tidligere fra underholdningsmiljø,
så han vet hva musikk inneholder.
Øivind Andersen sier videre at musikk er like lite nøytralt som
tale og forkynnelse.
- Ethvert budskap som kommer gjennom ord er preget av den ånd
som det mennesket har som forkynner det. På samme måte er det
med musikken, for den er et åndsprodukt.
Han peker på at som sjelesørger har han erfaring for hva slags
frukter slik musikk fører med seg i kristen sammenheng, det er
umoral som er aldeles uhyggelig.
- Det er mye snakk om fornyelse i vår tid. Hva er egentlig en
sann fornyelse?
- All sann fornyelse skjer ved å gå tibake til begynnelsen, til
Guds eget ord. Alt nytt som kommer inn, det kan skape
forandringer, - men ikke fornyelse. Det vi trenger i dag er å
komme tilbake til Guds ord, til det alt liv springer ut fra. Det
er å være i samfunn med Faderen og med hans Sønn, Jesus
Kristus.
- Hvordan skal vi holde oss våkne i den siste tid?
- Vi må holde oss til Herrens eget ord. Den som holder seg til
Guds ord for å ta det til seg, for å følge det og innrette sitt
liv etter det, blir holdt våken av Guds hellige ånd. Vi greier
ikke å holde oss våkne selv, men Herren makter og holde oss
våkne.
Øivind Andersen legger til at vi må søke de helliges samfunn, der to eller tre er samlet til bønn og til gjensidig fortrolig samtale om åndelege spørsmål. Han peker også på betydningen av å bruke Herrens nattverd. Desse tingene er hjelp til å holde oss våkne i en forvirrende tid.
(Traktat udgivet af Kilden Forlag, Norge - Shafan 06-03-10)