Guds Sønn steg ned

”Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone” (Åp 12, 5). 

Det største og viktigste i verdenshistorien er at Guds enbårne Sønn har steget ned til jorda. Han kom for å frelse en fortapt og forført menneskeslekt og gi enhver botferdig synder håp og evig liv. 

Gud har åpenbart sin frelsesplan i Den hellige Skrift. På forberedende måte i den gamle pakt ved løfter og forsikringer om at Gud ville ta seg av den falne menneskehet. Allerede på syndefallets dag ga Gud løfte om at kvinnens ætt skulle knuse slangens hode, men slangen skulle knuse hans hæl. 

Hele frelseshistorien i GT vitner om denne åndskampen mellom Gud og Satan. Satan tar i bruk alle midler for å prøve å hindre Guds frelsesplan, men forgjeves. 

Gjennom Guds utvalgte folk, Israel, skulle velsignelsen komme (1 M 12,3; 1 M 28, 14). Ved Guds ledelse dro Israel ut fra trelldommen i verdensriket Egypt mot løftets land. Etter lang tid i ørkenen i kamp mot sterke fiender inntok de landet ved Guds allmektige hånd. 

Da tidens fylde kom, ble Jesus født i Davids stad, Betlehem. Kvinnen i Åp 12, 1 – 5 er bilde på den sanne gammeltestamentlige menighet som ved sin representant fødte en sønn, Messias. Det poengteres at det var et guttebarn, altså et barn av hannkjønn. Johannes sier imidlertid ikke noe mer om Jesu liv og gjerning og hans død på Golgata her i kapitel 12. Men i sitt evangelium taler han om at Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss (Joh 1,14) og om hans liv og død på Golgata. 

Åp 12, 5 slår fast at Kristus skal styre alle hedninge-folkene med jernstav. Det innebærer at Kristus skulle inneha verdensherredømmet og ha absolutt autoritet, (se Åp 19, 16). Satan, denne verdens fyrste, vet at dette guttebarn skal overta verdensherredømmet. Derfor prøver han å tilintetgjøre barnet med en gang det ble født. Han bruker kong Herodes som kunngjør at alle guttebarn under to år skal drepes. Derfor dro Josef og Maria til Egypt mens dette sto på. 

På Golgata avvæpnet Jesus maktene og myndighetene, og dermed overvant han Djevelen og hans åndehær (se Kol 2, 15). Forsoningen på Golgata gjelder alle mennesker, men bare de som tar imot den, får del i den. 

Etter sin oppstandelse og himmelfart, satte Jesus seg på Guds trone. Han er nå ”kongers konge og herrers herre” (Åp 19, 16). Satan, som ble kastet ned fra himmelen, kan ikke skade Kristus lenger. Han har lidd nederlag etter nederlag og er dømt til en evighet i ildsjøen, men dommen er ikke fullbyrdet ennå. 

Selv om Satan ikke kan gjøre Jesus noe mer, så gir han ikke opp. Han vender seg nå mot Guds folk for å føre krig ”mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd” (Åp 12, 17). Han bruker list og mange knep for å forføre Gud folk. Dessverre blir også mange forført. På samme måten som slangen sådde tvil om hva Gud hadde sagt til de første menneskene, sår han i dag tvil om Bibelens troverdighet og autoritet. Den hellige Skrift er rettessnor for tro, liv og lære. Å gå imot dens lære, er det samme som å gå imot Gud selv. I dag florerer det med både dogmatisk og etisk vranglære innen kristenheten. Den frafalne kirke kalles en skjøge i Guds ord. Hun er troløs og frafallen. Men dersom det ikke lykkes Satan ved forføring, setter han i gang med forfølgelse av de troende. I dag blir mange millioner kristne forfulgt eller diskriminert for sin kristne tro over hele verden. 

I den siste tid vil Satan også kalle fram sine utvalgte redskaper, dyret eller Antikrist og den falske profet, for å forføre og forfølge Guds folk. Den som ikke vil tilbe dyret og dyrets bilde, vil da bli drept. Men Guds folk vil heller ha en evighet sammen med Lammet, enn en kortvaring tid på jord i synd og verdslige fornøyelser. 

Gud advarer menneskene i den siste tid ved sine sjufoldige segl, basuner og vredesskåler. Han vil at de skal omvende seg og komme til sannhets erkjennelse, men det ser ut for at det er få som lar seg advare. 

En dag setter imidlertid Gud sluttstrek. Ved Harmageddon blir Antikrist og den falske profet med sine hærer slått. Begge to blir kastet levende i ildsjøen til en evig pine, mens hæren blir oppspist av rovfugler. Dragen, Satan, blir bundet for 1000 år og etter en kort tid blir også han kastet i ildsjøen. Deretter skal alle mennesker fram for Guds domstol og bli dømt etter sine gjerninger. Bare de som har sitt navn innskrevet i livets bok hos Lammet, får gå inn til saligheten. Alle andre, både store og små, vil gå fortapt uten håp om frelse og evig liv. 

Nå er dragen, hans redskaper og verdens mennesker uskadeliggjort for alltid. Alle har fått sin fortjente dom. Men for Guds folk vil Gud og Lammet være midtpunkt og bolig i den nye himmel og på den nye jord til evig tid. Takket være Lammet som kom ned til jord og vant en evig forløsning. Sangeren utrykker det slik:

”Lammet, ja Lammet, dets vunder og sår, 
Æren i evighet får! Amen, halleluja! Amen!” 

(Frederik Boye. Nr 904 vers 4 i Sangboken)

(Bibelsk Tro nr.6 2010 - Shafan 13-12-10)

---