Hvorfor finner du ikke fred?

Da vismennene så stjernen, ble de over all måte glade. Og de gikk. inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det og opplot sine gjemmer og bar fram gaver til det: Gull, røkelse og myrra. Matt. 2, 10-11. 

Også nå er her mange som leter etter Jesus,. men mange finner ham ikke. 

Hvorledes kan det ha seg at så mange av dem som leter etter Jesus, ikke finner ham? Ett eller annet sted i sjelen må det være en brist. Det må være et hemmelig rom som disse mennesker ikke vil låse opp, hverken for Gud eller mennesker. Det må være et delt sinn, et uærlig sinn. På det avgjørende punkt stanser det opp. Når de skal stige over grensen, smyger de unna. Det er kanskje en synd de ikke vil slippe, en kamerat som de holder fast ved, en tvesinnet vilje som sier nei. Og så tror du at du skal få smyge deg inn om døren i Guds rike med et delt hjerte, men det går ikke. 

Jesus Kristus som er sannheten og livet, han kan frelse fra all synd, men han kan ikke bo i et delt hjerte, et hjerte som både vil eie synden og Jesus. 

Den som søker meg av hele sitt hjerte, skal finne, meg. Det ord står fast. 

Alle dere som søker frelse uten å finne, vil dere ikke engang stille. dere fram for Guds åsyn med hele deres liv, uten andre tanker enn denne ene: Jeg må finne frelse, hva det så koster! 

Hvor mange det er som går med et stykke på vegen, men stanser opp når de skal over gænsen. Da blir det for alvorlig, da blir det for meget. 
Og så kommer de aldri lenger. 

Her går i tusenvis av mennesker og spør og spør og farer rundt i ring som en bjørn i bur som ser maten utenfor jernstengene, men ikke kan få tak i den. 

For de fleste ender det med at de slår seg til ro i den store, rommelige sekken som heter religiøsitet. De blir med i ett eller annet kristelig arbeid, og av og til ser de inn om en kirke-eller bedehusdør. Det er som en svalende salve på det sviende såret, en vugge­sang for den urolige samvittigheten og det fredløse hjertet.
Og det verste av alt er at de får medhold og falsk trøst fra mange prekestoler, hvor leiesvennene roper ut: Fred, fred! og der er ingen fred! 

Å for en dag der er i vente for alle de falske trøstere, når de skal møte Gud og alle dem som de har ført vill! 
Du som vil bli en kristen, du må sette livet innl Selv det beste du vet, må bort, dersom det hindrer deg fra å vinne fram til Gud! Det gjorde Paulus.»Det som var meg en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap«. Han vant fram. 

Det skai også du, om du gjør som han. Da skal stjemen lyse deg fram til Frelseren, og det skal gå deg som det gikk hine vis­menn: De ble overmåte glade.

Da kommer Guds Ånd og tolker frelsen for hjertet, og du er frelst og så glad som du aldri har vært før. Ingen kan si hvordan det går til. Det er livsens store under: En synder født av Gud. Men dette store spørs­mål er heller ikke å forstå, men å eie dette.

Å hvor er jeg vel til mote 
siden jeg min Jesus fant!

(Afsnit fra "Hjelp til Fred" af Ludvig Hope - Lunde Forlag Bergen 1945 - Shafan 20-07-10)

---