Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbart, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham. Hebr 9:27-28.
Jesus Kristus kom første gang til jorden som barnet i krybben. Han ble født av en kvinne, født under loven for å kjøpe dem fri som var under loven. Han ble født som et menneske, men han var mer enn et menneske. Han var Gud åpenbart i menneskelig kjød og blod. Barnet i krybben var Gud og mann i en person. Jesus to naturer som Gud og mann, er et under. Vår forstand kan ikke fatte den fulle dybde av dette. Men Den Hellige Skrift åpenbarer disse underfulle sannhetene om vår Frelser. I Ordets lys forstår vi det. Vår tro griper den sannhet som Skriften åpenbarer og tanken følger med. Han måtte være et menneske for å kunne dø, og Gud for at hans død kunne gjelde som en soning for alle menneskers synder. Han måtte være menneske om han skulle være som en av oss og bli prøvet i alle ting i likhet med oss, og han måtte være Gud om han gjennom sin død og oppstandelse skulle kunne beseire dødens og Djevelens makt.
Jesus Kristus ble født inn i verden for å dø. Mellom krybben og korset og den tomme graven var det 33 år. Men det fullbrakte frelsesverket gjelder i alle evigheters evighet. Jesus kom for din skyld. Han kunne ikke ut fra sin guddommelige kjærlighet se på at menneskeheten vandret på sin vei mot en evig fortapelse. Han måtte gripe inn og frelse. Derfor gav han seg selv for oss. Han gav seg selv, han gav sitt liv, han gav alt – for deg.
Vi har denne høsten opplevd at det onde har en veldig makt og innflytelse over mange mennesker. Mennesker som er forførte av falske religioner og de demonene som står bak dem, har revet med seg mange mennesker i døden gjennom selvmordsaksjoner. Verden er blitt oppskaket og opprørte over det som har skjedd. Det snakkes om at de grufulle terroraskjonene i september, markerte et vendepunkt i historien når det gjelder terrorisme. Vi opplever at ingen steder i verden er trygge. Vi går i fare hvor vi går, bokstavelig talt.
Men vi skal ikke bli for overrasket over det vonde som skjer rundt oss. Bibelen lærer at den nærværende verden er ond (Gal 1,4). Og det onde vil skje. I forbindelse med Jesu andre komme til verden, lærer Bibelen oss at det onde vil tilta i styrke. Vi som tror på Jesus Kristus skal ikke la oss skremme av dette. Jesus advarer sine disipler mot to spesielle farer i sin tale om Jerusalems ødeleggelse og sin gjenkomst Matteus evangeliet kapitel 24. I dette kapitlet kan vi først lese om at Jesu disipler kom til ham for å vise ham tempelets bygninger. Jesus svarer dem at tempelet skal ødelegges. Senere mens Jesus og disiplene er for seg selv, spør disiplene når dette skal skje og hva tegnet på Jesu komme skal være. Jesu svar på disse spørsmålene skal vi merke oss. Før han forteller hva som skal skje, advarer han først mot den mengde av falske profetene som skal stå frem. Dernest advarer han mot at disiplene lar seg skremme.
Disse advarslene fra Jesus skal vi legge oss på sinne. Det skulle ikke være noen tvil om at vi er langt inne i endetiden. Tegnene i tiden tyder på det. I den tiden vi opplever, kan frykten lett gripe oss. Vi må derfor gi akt på Jesu ord og ikke å la frykten få herske. Blir vi grepet av frykt kan vi lett bli et bytte for falske lærer og profeter som gjerne vil vise deg "sin" vei ut av frykten. Hvorfor skal vi ikke frykte når forferdelige ting skjer rundt oss? Svaret blir kort og godt at Jesus har sagt at vi ikke skal frykte, og da skal vi heller ikke gjøre det. Det er nemlig han som har makten og kontrollen over det som skjer. Han er gitt all makt i himmelen og på jorden og er historiens herre. Han mister ikke kontrollen over det som skjer. Ondskapen får ikke utfolde seg lengre enn hva han tillater.
Og midt oppe i alt det veldige som skal skje før Jesus kommer igjen, har Jesus sin oppmerksomhet rettet på deg som tror på ham. Han vil vokte sin menighet inn til de siste. Aldri skal dødsrikets porter få makt over den (Matt 16,18).
Denne verdens mennesker vil etter Jesu ord falle i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorden ( Luk 21,26), men vi som tror på ham skal rette oss opp og løfte våre hoder for forløsningen stunder til (Luk 21,28).
La oss derfor feire julen med glede også i år og se frem til Herrens komme. Han vil komme for andre gang til evig frelse for alle som venter på ham.
(Eivind Gjerde i Bibelsk Tro nr.6 2001 - Shafan 10-12-10)