Kristen sang og musik

1) Sangens og musikkens funksjon i det kristne arbeid 

Ut fra det hovedsynspunkt vi har lagt til grunn i denne boken, skal de forskjellige arbeidsformer i Guds rike først og fremst stå i forkynnelsens tjeneste, og komme i for­lengelsen av denne. Dette gjelder også for kristen sang og musikk. 

Sangen og musikken bør ha en oppbyggende og forkyn­nende funksjon i gudstjenesten og menighetslivet. Den skal tjene til åndelig oppbyggelse for troens folk. Og sangens tekst bør derfor inneholde et klart vitnesbyrd om Jesus Kristus og frelsen ( Salme 145, 7 og Åp. 5,9). 

Vi rører her ved et prinsipielt spørsmål, som Arve Brun­voll behandler i en artikkelom «Musikken og kyrkja« (se litteraturen). Er musikkens funksjon forkynnelse, eller er det svaret på forkynnelsen, nemlig lovsangen? Her må det bli et både - og. Særlig er det viktig å under­streke sammenhengen mellom sangens funksjon av lov­sang og forkynnelse. 

Musikken har naturlig nok mye med lovsang og til­bedelse å gjøre. De troendes sang gir uttrykk for menneske­lige følelser, takk og lovprisning til Gud for hans store undergjerninger og for Guds nådige hjelp i nødens stund (2. Mos. 15, 1 ff., 1. Sam. 2, 1 ff.). 

Kong David bekjenner også gleden ved lovsangen i Salme 40, 1-4. «Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud» (v. 4). Det er også vesentlig å merke seg i hvilken sammenheng David kommer med dette vitnes­byrd. Det er nemlig etter at Gud hadde dratt ham opp av fordervelsens grav, av det dype dynd, og satte hans føtter på en fast klippe, at den spontane lovsangstone kom til uttrykk (sml. v. 3-4). 

Også i Det nye testamente finner vi tilskyndelser til lovsang og åndelige viser. Også her står lovsangen i nær sammenheng med jubelen over frelsen i Jesus Kristus (Ef. 5, 18-19 og Kol. 3, 16). På den nye himmel og jord skal lovsangen istemmes av den frelste skare. Sangen betegnes her med «Lammets sang» (Joh. åp. 15,2-3). 

Ut fra den sammenheng de ulike bibeltekster om lovsang står i, synes det kun å være de gjenfødte og de som selv har opplevet frelsen ved Kristi blod som kan synge lov­sangen eller «Lammets sang». 

Arve Brunvoll nevner i den nevnte artikkel at musikken heller ikke må isoleres fra sangens forkynnende funksjon. Vi siterer Brunvoll: «Musikken vil vera ei ut!egging og ein applikasjon av ordet, evangeliet, og ordet ropar etter å verta utlagt i musikk». Han hevder at musikken er en genuin del av forkynnelsen. 

I sammenheng med hvilken type musikk vi skal ha i kirken, stiller Brunvoll følgende spørsmål: «Om musikken er tenleg liturgisk, er likevel eit sekundært spørsmål. Det primære spørsmålet er om musikken er saksvarande. Er det rett tekstutlegging og rett lovsong?» 

I evangelisk-luthersk tradisjon har det vært vanlig å understreke musikkens forkynnende sikte. For Luther var musikken en del av prekenembetet. 

Nå er det neppe tvil om at det vil være en sammenheng mellom sang og musikk på den ene side og åndsmakter på den annen side. Dette kan være både til det gode og til det onde. 

Når den onde ånd kom over kong Saul, fikk han det råd at han skulle hente til seg den unge David forat han kunne spille på sin harpe for ham. På den måten skulle det bli bedre med Saul, ved at den onde ånd vek fra ham (1. Sam. 16; 14-23). 

En god kristen sang - med et klart evangelisk budskap - kan bli et mektig redskap for den Hellige Ånd og der­med for Guds rikes fremme.

I vårt land har vi en stor og rikholdig skatt av eldre salmer og sanger. Disse har spilt en stor rolle opp gjennom tidene, ikke minst i perioder med vekkelse og fornyelse. Det var som regel i de rike åndelige «vårvær» og sterke gjennombruddstider at mange av de eldre salmer og sanger ble skapt. Derved har de store vekkelser vært noe av forutsetningen for vår overleverte skatt av kristne salmer og sanger. 

Mange av de eldre salmer og sanger talte sterkt om «det ene nødvendiges kristendom», som synd og nåde, dom og frelse, forsoning og rettferdiggjørelse, seier og håp, men også Guds omsorg og ledelse med den enkelte. 

2) Nye strømninger innen kristen sang og musikk 

Den kristne sang og musikk - med dens stil og uttrykks­former - vil til en viss grad måtte være tidsbestemt. Der­for vil det til nye tider i kirkens og menighetens historie være behov for fornyelse, uten at man derved behøver å vrake den gamie skatt av kristne salmer og sanger. 

Vi opplever nettopp nå en slik «overgangstid» innen den kristne sang og musikk. Det er utvilsomt behov for en viss fornyelse på dette området. Vi trenger en del nye kristne sanger og salmer som kan tolke evangeliets budskap for samtidens ungdom. 

Den tiltrengte fornyelse har vi ennå ikke maktet å skape, derfor er situasjonen når det gjelder kristen sang og musik meget labil. Pastor Per Flacke uttaler i Credo, nr. 9, 1968: «Det er ikke for sterkt sagt at også vi i Lagsbevegelsen befinner oss i en krise nettopp her. Vi har ennå ikke fått den fornyelse som både setter «evangeliet i sentrum» og som er et svar på vår tids behov. Derfor kastes musikalske «moderniteter» inn på oss fra alle kanter, uten at vi mak­ter å avsile kritisk det som ikke i tilstrekkelig grad tjener evangeliet, ja, som ofte simpelthen fordunkler eller endog forvansker det». 

Dette er vesentlige og aktuelle synspunkter. Det foregår utvilsomt en «eksperimentering» på den kristne sang- og musikkfront i vår tid. Vi vil peke på no en tendenser: 

Det synes å finne sted en forskyvning fra teksten og dens innhold til melodi og rytme. Det blir mer og mer melodi og rytme som tiltrekker oppmerksomheten hos til­hørerne. Teksten i sangen kan da lett få en noe mer under­ordnet karakter. Melodiene får gjerne en moderne uttrykksform, gjennom synkopering, «jazzifisering» og moderne harmoniseringer. Nye instrumenter blir også tatt i bruk. Den musikalske og sang-tekniske fremførelse følger etter tidens moter og krav, delvis etter underholdningsmusikken og jazzmusik­ken. Det blir derved tatt i bruk «musikk-bands» og «pop­bands» i kristne sammenhenger. Nye former for korsang og vekselssang blir mer vanlig.

Det er neppe til å komme forbi at de her nevnte tenden­ser gjør at den kristne sang og musikk kommer til å få et noe mer show-preget og underholdningspreget sikte, enn bare det å skulle være et middel for det evangeliske frelsesbudskap. 

En annen tendens som synes å gjøre seg gjeldende i en del av våre nye kristne sanger, er at det finner sted en forskyvning av tekstinnholdet fra den annen og tredje trosartikkel til den første. Mens de eldre kristne salmer og sanger var opptatt med synd, nåde, forsoning, hellig­gjørelse, seier, håp, osv., så finner vi at innholdet i en del av vår tids ungdomssanger oppholder seg med ved Gud og skaperverket. Man skal ikke se bort fra at en slik tyngde­punktsforskyvning i tekstinnholdet kan bidra til å fremme allmennreligiøsiteten mer enn den åndelige fornyelse i våre foreninger. 

For en kristen leder er det også vesentlig å være klar over sammenhengen mellom teologi og musikk. Denne sammenheng bør bevisstgjøres i vår tid. 

Noe av det karakteristiske for de nye teologiske signaler og strømninger i dag er det sterke sosialetiske engasjement, forbundet med ekumenisk åpenhet. Også på det teologiske plan finner det i vår tid sted en markert forskyvning fra den annen til den første trosartikkel. Dette kom bl.a. klart til uttrykk ved de problemstillinger som ble drøftet på Kirkenes Verdensråds generalforsamling i Uppsala, 1968. 

Også i den moderne «sekulariseringsteologi» er det en tendens til at det bibelske forsoningsbudskap svekkes. Det kristne ungdomsarbeid som henter sine impulser fra denne teologisk retning, kan miste noe av den bibelske substans i forkynnelsen. Omvendelseskravet og misjonsperspektivet kan da bli borte. 

Det kan lett bli en teologi på det horisontale plan. Det sosiale og diakonale aspekt ved det kristne ungdomsarbeid kan bli overbetont på bekostning av forlikelsens budskap i Skriften. 

I en kristen dagsavis («Vårt Land», 11/9-1969) ble det bl.a. hevdet i en artikkel at de nye sanger, viser og salmer som diktes «forsøker å vekke oss til ansvar og ansvars­bevissthet for denne verdens nød, urett og vold».

Gjennom dette innlegg får vi med klare ord høre det vi selv har forsøkt å påvise i nærværende bok, nemlig sam­menhengen mellom teologi og arbeidsformer. I det aktuelle tilfelle dreier det seg om forholdet mellom det nye teolo­giske klima og de nye tendenser i kristen sang og musikk.

I denne sammenheng kan det vel antydes at de nye arbeidsformer i menigheten - som drama, situasjonsspill og ballett - i prinsippet også gir uttrykk for den nye tids tanker, om forholdet mellom kirken og verden. 

Vi har tidligere nevnt at sangen og musikken represen­terer en åndsfaktor. Ikke minst spiller sangens og musik­kens assosiasjoner en betydelig rolle for unge mennesker. Derfor kan sang og musikk, som ensidig legger vekten på melodi, rytme og et amputert evangelium, avreagere det forkynte budskap i forsamlingen. 

---