Herren, Israels Gud var trett av sangen og musikken til israelittene på Amos sin tid. Grunnen til det var at til tross for sin ytre gudsdyrkelse, fantes det ikke indre fromhet igjen i Israel. Folket levde i mange slags synder og den sosiale urettferdighet var stor. De rike undertrykte de fattige, de rettferdige mellom folket ble forfulgt og korrupsjon var vanlig. Men det verste av alt var at mange hengav seg til avgudsdyrkelse (Amos 8,14).
Siden Guds bud på den måten ble trampet under føttene av
folket, kunne ikke den ytre gudstjenesten oppfattes som noe
annet enn gudsbespottelse. Herrens dom ville komme over folket
(Amos 8,1-3).
Det er mange likhetstrekk mellom Amos sin tid og vår. Og det at
Guds folk holder på å bli verdsliggjort, kan gi seg forskjellige
utslag. I dagens tekstord pekes det spesielt på ett forhold: Den
falske og overfladiske gudsdyrkelse ble ledsaget av larmende
sanger.
Mange troende sørger over det forfallet som har skjedd innen
sangens og musikkens område. Tidens populær-musikk ledsaget av
sangtekster med et utydelig og allmenn-religiøst innhold, har
blitt ført inn i de kristne menighetene. Det har skapt
splittelse og uro. Avstanden mellom generasjonene har økt.
Flere såkalte "kristne" artister har vært med på å utbre pop- og rocke-musikk i kristne sammenhenger. De har senere stått tydelig frem som vranglærere og forførere. De forsvarer ting som er vederstyggelige i Herrens øyne, som hor og unaturlig utukt. Ut fra Guds Ord er alle som forkynner mot Guds bud og som er med på å verdsliggjøre de kristne forsamlingene, falske profeter. Guds Ord sier: " Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende" (Jak 4,4) En sann tro på Gud fører bort fra verdsligheten. Sangen og musikken blir da i samsvar med evangeliet og en tjener for dette